Britt Hildeng (A): «Fylkestrygdekontorene melder at om lag 95 pst. av tilretteleggingstilskuddene til bedrifter for å gi kompensasjon for utgifter arbeidsgiver har for å legge til rette for å tilbakeføre sykemeldte og funksjonshemmede til arbeidslivet, står ubrukt etter at ordningen har fungert i 9 måneder.

Hva vil statsråden gjøre for å få tatt i bruk de tiltak Stortinget har vedtatt, i et forsvarlig tempo?»

Statsråd Ingjerd Schou: Som et av tiltakene i intensjonsavtalen er det fra våren 2002 innført en ordning med tilretteleggingstilskudd. Tilretteleggingstilskuddet skal kompensere for virksomhetens merutgifter/merinnsats i forbindelse med konkrete bedriftsinterne tilretteleggingstiltak. Tilskuddet ytes med en dagsats på 250 kr og opp til 500 kr dersom arbeidsgiver kan dokumentere høyere utgifter. Tilskuddet kan ytes i kombinasjon med aktiv sykmelding, graderte sykepenger eller rehabiliteringspenger under arbeidstrening. Tilretteleggingstilskuddet kan også ytes for en arbeidstaker som står i fare for å bli sykmeldt.

Det er riktig at det innen utgangen av september 2002, dvs. etter at ordningen har fungert i seks måneder, var utbetalt 4,9 mill. kr i tilretteleggingstilskudd, hvorav 2 mill. kr var utbetalt bare i september. Dette viser at bruken øker, og jeg forventer fortsatt vekst utover høsten etter hvert som tiltaket blir bedre kjent. Utbetalingen skjer etterskuddsvis, og dette innebærer også en viss treghet når det gjelder utbetaling. Ved utgangen av august var tilretteleggingstilskudd innvilget i til sammen 352 saker. Tilbakemeldingene Rikstrygdeverket har fått fra fylkene, er imidlertid positive. Tilskuddet oppfattes som et hensiktsmessig virkemiddel og blir brukt i en rekke forskjellige situasjoner. Disse omfatter bl.a. omorganisering av arbeidsoppgaver, opplæring i nytt arbeid og interne og eksterne kurs.

Tilretteleggingstilskuddet er et nytt tiltak, og det vil ta noe tid før det blir kjent og brukt i større målestokk. Arbeidslivssentrene, som er etablert i alle fylkene, informerer i ulike sammenhenger om virkemidlene i intensjonsavtalen. I forbindelse med at virksomhetene inngår samarbeidsavtale med trygdeetatens arbeidslivssenter, får de grundig informasjon om folketrygdens ulike virkemidler, bl.a. tilretteleggingstilskudd. Pr. 5. oktober har om lag 1 150 offentlige og private virksomheter, som omfatter om lag 18 pst. av alle arbeidstakere, inngått avtale. Ytterligere 1 200 bedrifter vil inngå avtale om kort tid. Virksomheter som inngår samarbeidsavtale, får en egen kontaktperson i arbeidslivssentrene som gir råd og veiledning i sykefraværsarbeid generelt og i bistand i vanskelige enkeltsaker.

Rikstrygdeverket har lagt opp til en liberal bruk av tilretteleggingstilskuddet innenfor rammen av forskriften. Det er lagt stor vekt på at tilskuddsordningen skal brukes målrettet for å nå målene i intensjonsavtalen. For å få ordningen bedre kjent må i tillegg til trygdeetaten også partene i arbeidslivet i enda større grad enn hittil fokusere nettopp på informasjon om virkemidlene som ligger i intensjonsavtalen. Det er et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og trygdeetaten både sentralt og på fylkesnivå, og jeg regner med at dette vil føre til at virkemidlene raskere blir kjent i virksomhetene.

Britt Hildeng (A): Statsråden gir en beskrivelse av en rekke gode tiltak som ligger i intensjonsavtalen, men det som er utgangspunktet, og det hun i liten utstrekning sier noe om, er hvorfor fremdriften med hensyn til å ta i bruk disse virkemidlene er så svak. Det virker som om det her ikke er tilstrekkelig trykk fra Regjeringens side. Men til tross for at man har kommet veldig kort i forhold til å bruke virkemidlene, understrekes likevel nødvendigheten av at vi får en evaluering ett år etter at avtalen er blitt iverksatt. Enkelte statsråder har også truet med reduksjon i sykelønnsordningen dersom en ikke oppnår resultater om 20 pst. reduksjon i sykefraværet. Da må jeg stille spørsmål om det er slik at det er ønsket om å endre sykelønnsordningen som gjør at Regjeringen ikke i større grad holder fremdriften når det gjelder bruken av de virkemidlene som er til disposisjon.

Statsråd Ingjerd Schou: La det ikke være noen tvil: En avtale er en avtale. Det som er viktig nå, er å få intensjonsavtalen til å virke, med de virkemidlene som ligger der. Svaret blir kort og godt: Nei, det er ingen skjult agenda for ikke å bruke virkemidlene, for så på en måte å forskuttere en evaluering. Det ligger en evaluering i avtalen. Den skal vi ta når den tid kommer. Nå er det viktig å få avtalen til å virke, og det er viktig å få virkemidlene til å fungere der de skal. Det har gått kort tid. Vi har satt ekstra trykk på, og jeg ser også at bruken av nettopp tilretteleggingstilskuddet har økt i den senere tid. Men det er for tidlig å si noe nå. Vi følger det uansett. Vi ser gjerne at midlene blir brukt mer, for her ligger det midler og muligheter for nettopp å legge til rette for dem som trenger det særskilt på den enkelte arbeidsplass. Men da har også alle partene i intensjonsavtalen et ansvar for nettopp å gjøre dette kjent og for å få det til å virke der ute hvor det skal skje.

Britt Hildeng (A): Jeg takker for svaret.

Jeg er glad for det statsråden sier, at man ikke her har en skjult agenda. Men likevel er det slik at man har kommet veldig kort i forhold til å prøve ut de virkemidlene som ligger i intensjonsavtalen – én ting er tilretteleggingstilskuddet, en annen er lønnstilskuddet til bedrifter som rekrutterer funksjonshemmede. Å styrke Rikstrygdeverket med 600 nye stillinger er noe som også henger etter. Det er få store, tunge, statlige bedrifter som er inkludert som IA-bedrift. Det samme er tilfellet innenfor privat sektor, hvor en har veldig få som er tegnet som IA-bedrifter.

På denne bakgrunn og for at man skal få tid til prøve virkemidlene før man evaluerer, vil jeg spørre om statsråden vil bidra til at man får utvidet fristen for evaluering. Nå er det gått ni måneder siden avtalen ble inngått. Det er tre måneder igjen, og man vet at man henger etter i forhold til å stille opp med de virkemidlene som var forutsatt.

Statsråd Ingjerd Schou: En avtale er en avtale. I avtalen som er inngått mellom partene, ligger det også en forpliktelse til å evaluere den, med de erfaringene vi da har, gitt de virkemidlene som er stilt til rådighet, og den oppslutningen den har fått. Alle arbeidslivssentrene er på plass i samtlige 19 fylker. Vi har fått tilbakemelding om at dette fungerer veldig godt. Det som er noe av utfordringen, er at vi ser at det er store forskjeller mellom fylkene i forhold til å inkludere både offentlige og private bedrifter. Dette er også noe vi følger opp, for det viktigste nå er å få avtalen til å virke og få flere til å slutte opp om den.