Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov til å stille et spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS), NOPEF og Nordsjødykker Alliansen har alle trukket seg ut av samarbeidet med den regjeringsoppnevnte granskingskommisjonen grunnet manglende tillit til kommisjonen.

Hva har statsråden foretatt seg i denne saken etter at dette er blitt gjort kjent?»

Statsråd Victor D. Norman: I samsvar med Stortingets ønske ble det i mars 2001 nedsatt en uavhengig granskingskommisjon for å vurdere alle forhold knyttet til dykkingen i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden.

Jeg vil gjerne understreke betydningen av at kommisjonen skal og må være uavhengig. I mandatet står det at kommisjonen bl.a. må vurdere om noen kan klandres for eventuelle skader som følge av dykkingen, og om det foreligger et rettslig ansvarsgrunnlag for myndighetene eller andre aktører.

Uavhengigheten i forhold til dette mandatet er nødvendig og grunnleggende, men selvfølgelig ikke uproblematisk å forholde seg til. Uavhengigheten innebærer at departementet i enda større grad enn det som er vanlig, må holde seg unna innblanding i kommisjonens arbeid.

Det ble lagt til grunn at kommisjonen skulle sikre god dialog med alle berørte parter, herunder representanter for dykkerne. I mandatet til kommisjonen fremgår det at det legges opp til at det opprettes et kontaktforum bestående av arbeidslivets parter.

OFS og NOPEF var blant de organisasjoner som ble invitert til å delta i dette forumet, som var ment å fungere som en faglig ekspertgruppe til hjelp for kommisjonen. Jeg registrerer med beklagelse at disse organisasjonene fant grunn til å trekke seg fra samarbeidet, og dette har jeg meddelt OFS i brev av 16. mai 2002.

På bakgrunn av Stortingets vedtak 11. juni 2001 er Nordsjødykker Alliansen gitt observatørstatus i kommisjonen. Jeg registrerer at alliansen har trukket seg fra dette samarbeidet i brev av 1. oktober i år til granskingskommisjonen, og jeg beklager at Nordsjødykker Alliansen ikke ser seg tjent med å benytte sin observatørrolle.

Det departementet har tillatt seg overfor kommisjonen, er å understreke betydningen av nå å få ferdigstilt arbeidet. Derfor bad vi før sommeren om en delrapport som ble fremlagt i slutten av august. Vi har også understreket overfor kommisjonen at endelig rapport må fremlegges innen årets utgang.

Jeg tror det nå er viktig for alle parter at granskingskommisjonen i løpet av den korte tiden som gjenstår, får sluttført sitt granskingsarbeid. Men for å oppsummere mitt svar på spørsmålet: Det at granskingskommisjonen er regjeringsoppnevnt, betyr ikke at den er Regjeringens redskap – tvert imot i dette tilfellet. Jeg vil derfor ikke gripe inn i eller mot kommisjonens arbeid underveis.

Harald T. Nesvik (FrP): Det som er fakta i denne saken, er at et stadig tilbakevendende tema i denne salen nettopp er det som går på granskingskommisjonen og dens arbeid. Jeg har også lest den foreløpige rapporten som er kommet fra kommisjonen, og det er sikkert brukbart hvis man er interessert i å vite hva slags type dykking som har vært foretatt i Nordsjøen, men det er i hvert fall ikke i tråd med det Stortinget har bedt om når det gjelder granskingskommisjonen. Så jeg får virkelig håpe at det kommer noe ut av det når man da skal komme med sin endelige rapport innen utgangen av året.

Det som er problemet, er at nå har ekspertisen, de personene som har vært med på dette oljeeventyret – eller jeg holdt på å si oljeuhyret – trukket seg. Hvem er det som nå skal hjelpe kommisjonen med ekspertuttalelsene og med å vurdere det innsamlede materialet? Ser ikke statsråden at det her kommer til å bli et kjempeproblem fordi man ikke har den kompetansen internt i kommisjonen?

Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan dessverre bare gjenta det jeg sa. Og for å gjøre problemstillingen enda klarere: I mandatet for kommisjonen ligger at kommisjonen skal vurdere spørsmål som bl.a. kan berøre mitt eget departement. Hvis jeg på noen som helst måte grep inn i kommisjonens arbeid, ville jeg gjøre den delen av jobben umulig for kommisjonen. Så uansett hva jeg måtte mene eller ikke mene om kommisjonens arbeid – og jeg mener for øvrig at kommisjonen er veldig kompetent sammensatt – ville det være galt av hensyn til mandatet og granskingen hvis jeg blandet meg inn i det kommisjonen jobbet med. Det er uavhengighet av hensyn til integriteten bl.a. i forhold til granskingen av mitt eget departement som gjør at jeg må ha armlengdes avstand til kommisjonen.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg skjønner godt statsrådens problem, og det er jo også en av grunnene til at jeg har stilt spørsmål underveis: Hvorfor har det tatt så lang tid før man fikk en prosess i forhold til det Stortinget bad om? Hvorfor måtte man underveis i prosessen gå inn og endre det som gikk på mandatet til granskingskommisjonen, nettopp at man skulle granske alle forhold og over et videre tidsrom? Hvorfor måtte Stortinget gå inn og si at man skulle utvide kommisjonen ytterligere med dykkerfaglig kompetanse? – Det er nettopp derfor man har stilt en del spørsmål.

Jeg tror også det er i departementets interesse at det resultatet som kommer ut av arbeidet, er i tråd med de faktiske forhold. Da trenger man faktisk en ekspertise til å vurdere den innhentede informasjonen, og det er jo det man har mistet ved dette.

Avslutningsvis håper jeg – i og med at det er Stortinget som har tatt initiativ til denne kommisjonen – at statsråden kan bekrefte at Stortinget vil få seg forelagt en bred gjennomgang av denne saken og tilgang til alle dokumenter som vil være formålstjenlige for å vurdere det som er kommet fram.

Statsråd Victor D. Norman: Det er klart at vi kommer til å gjøre alt vi kan for å oppfylle ikke bare Stortingets anmodning, men Stortingets intensjon med denne granskingen. Det er klart at denne granskingen skal ha som formål å avdekke de faktiske forhold, og det er klart at resultatene av kommisjonens arbeid vil bli fremlagt for Stortinget på en dertil egnet måte.