Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Tidligere i høst ble den første landsomfattende undersøkelsen om seksuell trakassering blant svenske 17-åringer på videregående skole offentliggjort i Sverige. Rapporten fra det svenske Arbetslivsinstitutet viser at sju av ti jenter på 17 år opplever å bli seksuelt trakassert. I Norge finnes det ingen lignende undersøkelse.

Vil statsråden ta initiativ til å få gjort en lignende kartlegging i Norge?»

Statsråd Kristin Clemet: Arbeid mot seksuell utnytting og seksuell trakassering av barn og unge er viktig, og vi arbeider med dette på mange plan.

Læreplanen berører temaet på ulike måter innenfor flere fag, og skolen arbeider med dette som del av sitt arbeid med lærings- og oppvekstmiljøet. Likeledes viderefører Læringssenteret sitt arbeid på området. I tildelingsbrevet til Læringssenteret for neste år har vi spesielt bedt om at temaet seksuelle overgrep og seksuell utnytting av barn og unge tas med i arbeidet for et bedre lærings- og oppvekstmiljø.

Av spesielle tiltak som er iverksatt, kan jeg bl.a. nevne prosjektene «Verdier i skolehverdagen» og verdiprosjektet «skal – skal ikke», som begge tar opp verdier, holdninger og samhandling mellom mennesker.

I Norge er det, så langt jeg kjenner til, ikke gjort tilsvarende landsomfattende undersøkelser vedrørende seksuell trakassering, slik som den representanten Lysbakken viser til i sitt spørsmål. Men forsker Svein Mossige ved NOVA har gjort en undersøkelse av Oslo-ungdoms holdninger til seksuelle krenkelser og overgrep. I NOVA Rapport 16:2001 redegjør han for denne undersøkelsen av 710 ungdommer i alderen 18-20 år. Her kommer det frem at ca. 30 pst. av jentene sier at de har blitt utsatt for seksuelle handlinger som de ikke ønsker. Dette er imidlertid snakk om mer enn trakassering – og omfatter alt fra voldtekt til mer diffuse handlinger.

På bakgrunn av nærmere rapportering på feltet vil jeg vurdere om det er behov for ytterligere undersøkelser i vårt land, slik som representanten Lysbakken tar opp i sitt spørsmål. Jeg vil dessuten bringe spørsmålet videre til Nettverks- og ressursgruppe i arbeidet mot seksuell utnytting og seksuelle overgrep mot barn. Det er en arbeidsgruppe på statssekretærnivå, og den ledes av Barne- og familiedepartementet.

Ranveig Frøiland hadde her teke over presidentplassen.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for svaret. Jeg er glad for at statsråden vil ta tak i dette.

De tallene som statsråden refererer til, er jo dramatiske tall, og dessverre er det liten grunn til å tro at de tallene vi ville fått i Norge, ville være spesielt annerledes enn dem vi har fått i Sverige. Desto større grunn skulle det være til å få fram slike tall, for å få mer fokus på problemstillingen.

Professor Ewa Menckel, som utførte denne undersøkelsen i Sverige, uttalte seg til Klassekampen den 10. august i år om konsekvensene av de tallene man har avdekket:

«– Mange opplever å bli deprimerte, får mageproblemer, hodeverk, angst, lav selvfølelse og lavere forhåpninger om framtiden. Mange tør ikke å gå på skolen. På lang sikt kan det også føre til at mange ikke tar videre utdanning etter gymnaset, …»

Dette er jo konsekvenser som er dramatiske, også for samfunnet. Jeg lurer på om statsråden kan si noe mer om de tiltak man kan tenke seg å treffe i forhold til denne problemstillingen.

Statsråd Kristin Clemet: Det er viktig at vi nå undersøker nærmere hvilke behov vi har for å kartlegge situasjonen og eventuelt gjør det bedre. Men jeg kan jo sitere fra den norske rapporten jeg viste til, der det sies at man kanskje kan trekke to implikasjoner av de resultatene man kom frem til:

«1) Aksept av holdninger til sex med barn og til voldtekt var forbundet med en forholdsvis liten tilslutning til egenskaper som handler om omsorg, vennlighet, ømhet og forståelse for andre.»

Det sies også at å bringe unge gutter og menn inn i funksjoner i samfunnet hvor de kan handle i overensstemmelse med disse begrepene, derfor kan være viktig og ha betydning på sikt.

Og det står videre:

«2) Noen gutter uttrykker i mindre grad uenighet med holdninger som impliserer at ansvaret for å kontrollere guttens seksualitet legges på den kvinnelige partneren, og at seksualitet i liten grad er preget av gjensidighet. Dette viser at det er viktig at gutter involveres i samtaler om hva som er ønskelige former for gjensidige, seksuelle handlinger mellom ungdom.»

Dette gir kanskje noen indikasjoner på hvordan vi bør arbeide. Det arbeidet kan naturligvis skje i skolen, men det må selvfølgelig også skje på mange andre plan i samfunnet, også i den private sfære.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg er enig i disse vurderingene. I tillegg kan jeg nevne at den samme professor Menckel også har gjort en undersøkelse på hva slags tiltak elevene i Sverige kunne ønske seg. De tingene som blir nevnt mest, er at de vil ha mer informasjon om seksuell trakassering og konsekvensene av det, på skolen. De vil ha organiserte diskusjoner om det samt klarere regler i skolen for hva man kan si og ikke kan si.

Jeg vil gjerne ha statsrådens vurderinger av den type tiltak, om dette er noe som hun kunne tenke seg å ta opp i denne diskusjonen, og også hva slags tidsperspektiv hun ser for seg i forhold til når vi eventuelt kan få en slik kartlegging.

Statsråd Kristin Clemet: Umiddelbart synes jeg det høres ut som det er mye klokt i det representanten Lysbakken her sier. Vi vet vel egentlig stadig mer om hvor viktig det er med ledelse i skolen, ledelse i klassen, tydelige voksenroller, det å ha gode regler for atferd, det å gjennomdiskutere disse reglene, slik at man forstår hvorfor man har dem, og eventuelt ha et apparat for sanksjoner.

Jeg tror det ligger mye her, og jeg kan si at vi gjør mye innenfor dette feltet som også vil få implikasjoner for det vi nå snakker om. Jeg tør ikke her og nå gi noen tidsramme for eventuelle nye undersøkelser. Det må jeg eventuelt komme tilbake til. Det verdiarbeidet og det arbeidet som foregår i skolen når det gjelder ledelse, er et kontinuerlig arbeid som det er lagt økt tyngde bak i den senere tid.

Presidenten: Vi går då tilbake til spørsmål 8.