Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille finansministeren følgende spørsmål:

«I forbindelse med avhending av BV 202 fikk en rekke hjelpekorps, offentlige etater og øvrige norske frivillige organisasjoner tilbud om gavesalg til en pris av 1 000 kr pr. vogn. Disse har i ettertid fått krav om registreringsavgift på 8 359 kr pr. vogn nyere enn 1973-modell. For kjøperne føles dette urettferdig sett i lys av det positive arbeidet disse gjør.

Kan statsråden gi fritak for dette sett i forhold til den innsats disse vognene vil kunne gjøre for fellesskapets beste samt de restriksjoner vognens bruk har?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Etter Stortingets vedtak om omregistreringsavgift skal det ved eierskifte betales avgift differensiert etter kjøretøytype og kjøretøyets alder og vekt.

BV 202 er en beltebil. Ut fra de angjeldende kjøretøyenes alder og under forutsetning av at totalvekten på kjøretøyene er mellom 3 000 og 4 000 kg vil det for 2002 være en avgiftssats på 8 359 kr.

I Stortingets vedtak om avgiften er det ikke gitt unntak fra avgiftsplikten for offentlige etater eller frivillige organisasjoner. Det er praksis for at det ved salg fra Forsvaret, som innebærer at kjøretøyet registreres på sivile kjennemerker, oppkreves omregistreringsavgift.

Jeg har fått opplyst fra Forsvarsdepartementet at det i tilbudet om gavesalg er opplyst til de potensielle kjøperne at kjøretøyene må registreres, og at det da vil påløpe omregistreringsavgift. Jeg finner på dette grunnlaget ikke å vurdere dispensasjon fra avgiftsplikten i dette tilfelle.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker for svaret, som for undertegnede og ikke minst for dem som har kjøpt BV 202 for å gjøre en jobb til fellesskapets beste, bl.a. ved å redde liv, er en stor skuffelse. Dette var vogner som Forsvaret ikke lenger hadde behov for og man bestilte skroting av ca. 2 000 BV 202. Dette synes bl.a. undertegnede var feil bruk av fellesskapets ressurser. Skrotingen ble etter en del arbeid stoppet, og BV 202 ble lagt ut for salg i tre faser: Gavesalg, direktesalg og delesalg. Inn under gavesalg ble følgende vurdert: hjelpekorps, offentlige etater og øvrige norske frivillige organisasjoner. Ved gavesalg er det ikke lov med videresalg, ei heller økonomiske inntekter. Det er et svært begrenset område å kjøre i, en lav bruksfrekvens m.m. Dette skulle tilsi at det skulle være mulig å bruke dispensasjonsmulighetene i avgiftsvedtakets § 4, selv om økonomiske, sosiale eller humanitære forhold ikke alene gir grunnlag for dispensasjon.

Ser ikke statsråden at f.eks. Røde Kors ikke kan sammenlignes med andre mer næringsrelaterte kjøpere og derfor bør få redusert avgift?

Statsråd Per-Kristian Foss: Jo, men nettopp det representanten nevnte fra paragrafen, understreker at det ikke er praksis å gi fritak for omregistreringsavgift ved salg eller gavesalg til frivillige organisasjoner. Det har Stortinget selv hånd om. Jeg følger den unntaksbestemmelse Stortinget selv har vedtatt, og er opptatt av å følge en entydig praksis på dette området.

Jeg takker for redegjørelsen om hvordan gavesalget kom til, men dette dreier seg altså om omregistreringsavgift og er et annet spørsmål.

Per Roar Bredvold (FrP): § 4 omhandler at dette ikke alene er det som skal til, men det må vel være mulig å tenke på disse tingene.

Tidligere var beltevogner omtalt som motorredskap og derfor var det ikke avgift. Dette er vogner som er spesielle. De er plombert til en maksimal hastighet på 40 km/t, og det er et begrenset bruksområde for dem. Derfor vil jeg jobbe videre med denne saken, slik at disse vognene kommer inn under en annen paragraf og på den måten blir fritatt for avgift. Slik som det nå er blitt, er dette inntekter for staten i stedet for utgifter i forbindelse med skrotingen. Det synes jeg også burde telle i denne saken.

Statsråd Per-Kristian Foss: Enhver omregistrering er inntekt for staten. Det har Stortinget vedtatt. Det er representanten Bredvold selv ansvarlig for.

Det er mulig man kan jobbe for nye paragrafer. Jeg skal være ydmyk for ethvert stortingsvedtak som åpner for et mer generelt fritak, men så lenge bestemmelsen er såpass begrenset som den er, og representanten har selv referert den, er det viktig at forvaltningen følger en entydig praksis.

Jeg oppfatter at mitt svar er i tråd med den praksis som hittil er fulgt også i lignende tilfeller.