Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I Dagsrevyen 5. oktober d.å. ble det vist en reportasje fra Finnmarksvidda om skadene som barmarkskjøring med motoriserte kjøretøy påfører den sårbare naturen. Problemet med barmarkskjøretøy er bare i startgropa, og utviklingen vi har sett på Finnmarksvidda, er i ferd med å spre seg til andre deler av landet, jf. brev fra Naturvernforbundet til Miljøverndepartementet av 24. april 2002.

Hvilke initiativ vil statsråden ta for å få bukt med dette problemet?»

Statsråd Børge Brende: Jeg er enig i at utviklingen av barmarkskjøringen er urovekkende. Barmarkskjøring er mer skadelig enn motorferdsel på vinterføre fordi den setter spor som i mange tilfeller er vanskelig å gjenopprette.

Motorferdselloven, nasjonal forskrift og departementets rundskriv om motorferdsel legger opp til at praktiseringen av regelverket skal være strengere for barmarkskjøring enn for kjøring på snødekket mark.

Med unntak av den barmarkskjøringen som skjer i næringsøyemed, og som er tillatt etter loven, skal kommunene praktisere regelverket strengt. I utgangspunktet har derfor regelverket og retningslinjene tatt høyde for den trussel som barmarkskjøring kan utgjøre. I tillegg er det for Finnmarks vedkommende fastsatt en egen forskrift om bruk av motorkjøretøy, og hensikten med denne er å kanalisere barmarkskjøringen til tradisjonelle ferdselsårer.

På bakgrunn av det som har kommet frem i mediene den siste tiden, har jeg bedt fylkesmannen i Finnmark om en rapport om barmarkskjøringen i fylket. Det er tydelig at mange kommuner har en dispensasjonspraksis som går langt utover de rammer regelverket og retningslinjene setter. Fire av Finnmarks 26 kommuner står for 88 pst. av dispensasjonene i fylket. Ifølge rapporten tar fylkesmannen problemene på alvor og vil gjøre sitt ytterste for å få snudd den negative tendensen, noe jeg forutsetter at også kommunene vil følge opp.

Vi følger både utviklingen i barmarkskjøring og fylkesmennenes oppfølging nøye, og vil vurdere ytterligere tiltak dersom det viser seg nødvendig for å oppnå de ønskede resultater.

Våren 2002 stoppet jeg en planlagt liberalisering av regelverket for snøscooter, fordi jeg ville avvente evalueringen av forsøket med planstyrt motorferdselforvaltning i åtte kommuner. Forsøket gjelder også regelverket rettet mot barmarkskjøring, og skal klarlegge hvorvidt formålet med motorferdselloven kan oppfylles bedre ved å kople praktiseringen nærmere opp til lokale planvedtak og planprosesser etter plan- og bygningsloven.

Det er minst like viktig at kommunene vurderer barmarkskjøring i plansammenheng og ikke bare snøscooterkjøring. Barmarkskjøring er en form for arealbruk som kan få langsiktige konsekvenser, og som derfor må undergis særskilt vurdering i plan.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Problemet med barmarkskjøring er todelt. Det ene er den lovlige kjøringen, og det andre er den ulovlige.

Når det gjelder den lovlige kjøringen, er noe av problemet at det er vanskelig å få tilgang på den nødvendige statistikken med hensyn til oversikten over dispensasjonene som kommunene gir. Det heter bl.a. i § 7 i forskriften: «kommunen skal gi oppgave over saker etter §§ 5 og 6», og det har vært tolket som at man bare skulle rapportere antallet dispensasjoner. Dette burde vært spesifisert. Det burde vært sagt eksplisitt hvor mange traseer, hvilke områder og hvilke tidsrom det gjelder, og antall turer som det rapporteres, og man må ha sanksjonsmidler når plikten til å rapportere ikke blir innfridd. For eksempel kunne man tenke seg at man for en periode kunne inndra retten til å gi dispensasjoner til kommunene. Vil statsråden gå inn for en slik endring av forskriftene?

Statsråd Børge Brende: Det som jeg varslet i mitt svar til representanten, er at jeg har bedt fylkesmannen i Finnmark om å lage en rapport om utviklingen av barmarkskjøring. Jeg understreker at når det gjelder barmarkskjøring, skal det være en streng praktisering av dispensasjonsretten for kommunene. Den har glidd ut i en rekke kommuner, det har vi fått dokumentert. Fylkesmennene er nå blitt bedt om å følge dette meget nøye. Og hvis man da ikke ser en annen praksis i kommunene i årene fremover når det gjelder til barmarkskjøring, vil vi måtte vurdere andre tiltak.

Jeg tar da med meg ideen fra representanten Vaggen Malvik om å kreve en mer spesifisert gjennomgang av hva man gjør i forhold til næringskjøring. Men det som er ille med barmarkskjøring, er at hvis man kjører med den type kjøretøyer i myrområder og en del utsatte områder, kan man skade for all fremtid. Det setter spor for alltid. Og dette vil vi ikke ha i norsk natur.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det andre problemet er den ulovlige kjøringen, nemlig alle de som ikke søker om dispensasjon fordi de likevel har tenkt seg til et vann eller en moltemyr eller et jaktterreng, der de ikke ville få dispensasjon innvilget uansett. Problemet da er at det ikke er penger nok til å drive et effektivt nok oppsyn med denne villmannskjøringen. Og i så måte kan man forestille seg en løsning der pengene som kommer inn på forelegg for ulovlig motorferdsel i utmark, kan gå direkte til oppsynsetatene. Er dette noe statsråden vil vurdere?

Statsråd Børge Brende: Først må jeg si at det faktisk er mange søknader også utenom søknader om næringskjøring som blir godkjent. Når enkelte steder svært mange av søknadene blir innvilget, og det er de lovlige, har man en kjempeutfordring knyttet til det. Dette skal nå fylkesmennene gå gjennom, og de skal se på praksisen via en dialog med kommunene. Vi prøver jo da først med gulrota. Det er ofte bedre enn å prøve pisken.

Når det gjelder den ulovlige kjøringen, er det ikke noen tvil om at vi har en utfordring i forhold til kartlegging. Vi må benytte oss av andre etater også, f.eks. Statskogs folk. Vi må også benytte oss av dem som, f.eks. i Finnmark, følger med på reinsiden, og vi må bruke Statens naturoppsyns folk. Alle disse må få som oppgave at de også må følge på barmarkskjøringen.

Når det gjelder å knytte en spesiell gebyrinntekt eller avgift for ulovlig kjøring til akkurat dette formålet, har jeg ikke hørt den ideen nevnt tidligere. Vi har ikke noen praksis for å øremerke den type avgifter.