Lena Jensen (SV): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Avisen Nordlys" oppslag 8. oktober 2002 viser at to eiere av ni asylmottak tok ut 7,7 mill. kr i utbytte av driften av mottakene.

Mener statsråden at dette er en forsvarlig bruk av skattebetalernes penger, og vil statsråden heller vurdere å sikre kvaliteten i mottakene fremfor å basere anbudspolitikken på «billigste» anbud, med slike konsekvenser som vi her har fått eksempler på i Troms og Finnmark?»

Statsråd Erna Solberg: La meg først få lov å peke på at så lenge staten ikke driver mottakene sine selv, kan vi ikke velge om vi vil konkurranseutsette drift av mottak eller ikke. Gjennom EØS-avtalens regler om offentlige kjøp er vi pålagt å konkurranseutsette mottaksdrift. Tilbud innhentes gjennom annonsering i et nærmere bestemt geografisk område, f.eks. innenfor et fylke eller et større område hvis det er nær en fylkesgrense. De tilbudene som kommer inn, skal vurderes etter pris, kvalitet og andre forhold som er spesifisert i konkurransegrunnlaget. Det er altså ikke bare det billigste anbud, det er også et kvalitetskrav spesifisert i det grunnlaget man har for konkurransen når man legger ut et anbud. Ved valg av leverandør skal det tas sikte på å komme frem til et mest mulig fordelaktig kjøp for staten.

Derimot er det opp til staten å bestemme hva som skal kreves av standard og kvalitet. Vi vurderer derfor fortløpende innholdet i driftsreglementet, som regulerer hvilket tilbud som skal gis i mottak. Jeg vil presisere at det er viktig at vi hele tiden etterprøver om tilbudet faktisk er godt nok.

Når dette er sagt, er det til enhver tid fastsatte krav til hvilken kvalitet tilbudet i mottaket skal ha. Det er UDI som kjøper av tjenester, som definerer kvaliteten på tilbudet. Hvis tilbudet som er kommet inn tilfredsstiller de kravene som er fastsatt, må UDI velge det billigste tilbudet.

I neste omgang må UDI følge opp driftsoperatøren og påse at han faktisk leverer de tjenestene han har forpliktet seg til, og at kvaliteten er som beskrevet. Fordi kravene til mottaksdrift er blitt tydeligere, gjør konkurranseutsetting det lettere for UDI å etterprøve om de kravene man har stilt, faktisk innfris.

Konkurranseutsetting av mottak innebærer at staten inngår kontrakt med den som kan levere et best mulig tilbud til en best mulig pris. Fordi dette er kjøp og salg av tjenester, må vi akseptere at en selger faktisk har fortjeneste. Det er faktisk heller ikke problematisk for meg så lenge tilbudet som gis i mottak, tilfredsstiller de krav som stilles, og så lenge vi kan oppleve, som vi gjør på mottakssiden, at vi har en langt bedre utvikling når det gjelder prisen der, enn det den generelle prisstigningen de senere årene tilsier. Vi får altså mer for pengene på mottaksdriften enn det man fikk tidligere, nettopp gjennom å ha brukt anbud.

Avslutningsvis vil jeg nevne at vi nå arbeider med en større grad av differensiering av mottaksapparatet. I tiden fremover kan det være aktuelt å kreve bedre kvalitet i forbindelse med noen avtaler som gjelder en form for kompetansemottak, som har mer varige og bedre kontrakter enn det som er tilfellet i dag, og samtidig legge listen noe lavere for andre avtaler, som et ledd i den differensieringen av mottaksapparatet vi har, hvor vi nærmere søker å gi et tilbud som passer til vårt behov for å gi et godt tilbud, men også for å gi et tilbud som ikke virker ekstra tiltrekkende på grunnløse asylsøkere.

Lena Jensen (SV): Jeg takker for svaret. Men er det ikke statsrådens politikk at et mottak må plasseres som et viktig ledd i integreringsarbeidet, at man har en langsiktig tenkning både når det gjelder kompetanse og integrering?

Det dreier seg her om at to eiere av ni asylmottak tok ut 7,7 mill. kr i skattefritt utbytte. Mitt spørsmål går på kvalitetskravene som statsråden stiller til disse mottakene. Er det ikke slik at det ikke er småpenger det er snakk om? Og selv om statsråden argumenterer med at man har fått et bedre tilbud og flere mottak for mindre penger, og at man dermed har fått kvalitet ut av pengene, hvordan kan hun hevde at dette er riktig?

Statsråd Erna Solberg: Jeg vil få lov å rette opp en misforståelse. Det finnes ikke noe som heter «skattefritt utbytte» i Norge. Det betales 28 pst. skatt på all kapitalavkastning i Norge, også utbytte, i de selskapene som produserer her.

For det andre er det altså slik at vi stiller kvalitetskrav ved etableringen av mottak. Vi differensierer mellom ulike typer mottak, deretter legger vi det ut på anbud. Så skal man tilfredsstille kvalitetskravene, og UDI skal etterprøve at kvalitetskravene er tilfredsstilt. Så blir det altså konkurranse mellom de selskapene som leverer. Grunnen til at de kan levere forskjeller i kvalitet, kan f.eks. være at noen har eiendomslokaliteter som er billigere enn det andre har. Det skyldes ikke bare typen hus, altså at det er lavere kvalitet på husene, men det kan faktisk være at bygningene er eldre, at de er avskrevet, at man faktisk har kostnader som gjør at man legger inn lavere eiendomskostnader. Det betyr ikke at spørsmålet om å ha utbytte i et slikt selskap, bare er et spørsmål om kvaliteten på det tilbudet som leveres. Det kan like gjerne være at man har en billigere drift som ikke f.eks. dreier seg om personalet.

Lena Jensen (SV): Jeg takker for svaret.

Mitt spørsmål er da: Mener statsråden – jeg vil gjenta det jeg tok opp i starten – at 7,7 mill. kr i utbytte på ni mottak er en god politikk når det gjelder mottakene man har i Norge?

Mitt neste spørsmål til statsråden er: Ser statsråden mottakene som et viktig ledd i integreringsarbeidet og den langsiktige tenkningen omkring integreringspolitikk?

Statsråd Erna Solberg: Noen mottak er en viktig del av integreringsarbeidet – ikke alle. Når vi nå har et differensiert mottakstilbud, er det fordi man ikke skal starte på en integreringsfase når man har åpenbart grunnløse søknader, og altså raskest mulig skal behandles og returneres. Derfor går det ikke an å si generelt at mottak i Norge skal være basert på integrering. Det har vi altså endret som struktur, fordi asylsøkernes bakgrunn og sannsynlighet for å bli har endret seg de senere årene.

Noen mottak skal være en god start på integreringsarbeidet fremover. Men det henger ikke sammen med hvor mye penger de som driver mottakene, tjener på det. Det er bare SV som kan tenke på den måten at fordi noen tjener penger på å drive noe, må kvaliteten være dårlig. Jeg mener derimot at det er helt ulike driftsmuligheter som gjør at man kan tjene penger eller ikke tjene penger. For eksempel er det billigere i en del distrikter, fordi alternativkostnaden på eiendom er lavere. Det gjør at noen mottak i distriktene vil ha lavere leiekostnader, som altså gjør at de kan komme ut med et lavere anbud og likevel tjene penger. Det synes jeg er positivt i distriktspolitisk øyemed. Derfor vil det også være noen som tjener penger i den prosessen, og det er nødvendig for at noen skal stille opp.

Presidenten: Sak nr. 3 er dermed ferdigbehandlet.