Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten Torstein Rudihagen til kommunal- og regionalministeren, vil bli besvart av sosialministeren som rette vedkommende.

Torstein Rudihagen (A): Allerede i utjamningsmeldinga, St.meld. nr. 50 for 1998-99, var problemstillingen med asylsøkere og andre som ikke kan få full pensjon i folketrygden på grunn av for kort botid i Norge, beskrevet. Her var det også forslag til tiltak for å rette opp denne skjevheten. Regjeringen har ennå ikke fulgt dette opp. Sosialhjelpen blir et nødvendig varig tilskudd til livsopphold. Kommunene får en økonomisk belastning. Hva vil Regjeringen nå gjøre for at de menneskene det gjelder, kan få pensjonsrettigheter?

Statsråd Ingjerd Schou: Som påpekt i spørsmålet, vil personer med kort botid i Norge få liten eller ingen pensjon fra folketrygden. Det sikkerhetsnettet vi har i Norge i dag for disse tilfellene, er bare stønad til livsopphold etter lov om sosial omsorg. Jeg er enig i at det er uheldig at denne gruppen ofte blir avhengig av varig sosialhjelp. Sosialhjelp er etter min mening best egnet som et midlertidig tiltak.

Av denne grunn vurderer departementet å innføre en supplerende stønadsordning for eldre og uføre med liten eller ingen pensjon fra folketrygden. En slik ordning vil kunne sikre periodiske ytelser uten å måtte gå til sosialkontoret, samtidig som det kommunale sosialhjelpsapparatet vil avlastes.

Departementet arbeider således med saken og de ulike forhold knyttet til denne, og vil komme tilbake til Stortinget med dette.

Torstein Rudihagen (A): Takk for det.

Det som sosialministeren no seier, er jo det som ulike statsrådar og departementsfolk har svara gjennom mange år. Dette er ei sak som kommunane har jobba for i ti års tid, og då utjamningsmeldinga kom i 1999, uttalte regjeringa at personar med stutt butid i Noreg bør få ekstra yting frå ei ny stønadsordning, med grunnlag i ei særlov. Det gjekk iallfall sosialkomiteens fleirtal inn for. Men tida er gått, og det er jo kommunane som får problema. Seinast i februar retta faktisk òg NRK Dagsrevyen søkjelyset mot dette, og då bekrefta statssekretær Kaldheim at dette var ei mangelfull ordning, og at ein skulle sjå nærare på dette fram mot statsbudsjettet for 2003. Eg har ein papirbunke som viser korrespondansen mellom Kommunenes Sentralforbund og Kommunaldepartementet og Sosialdepartementet, og det same svaret har vore gitt, så no etterlyser eg handling i staden for utgreiing.

Statsråd Ingjerd Schou: Departementet arbeider med saken, og det gjør vi grundig og skikkelig. Det er flere forhold som må utredes og også vurderes, bl.a. det som går på utforming av en supplerende stønadsordning i forhold til de eksisterende trygdeordningene. Det går også på forhold knyttet til eksport og eventuelt adgang til å ta med seg en slik ytelse ut av landet. Derfor arbeider vi med saken og vil også komme tilbake til Stortinget.

Torstein Rudihagen (A): Ja, takk for det. Men eg trur eg vil utfordre sosialministeren på eit tidspunkt for når ho vil kome attende, for no begynner jo dette å spisse seg litt til, ikkje minst er det ein del kommunar som no vegrar seg for å ta imot nye asylsøkjarar. Mange av dei er over 67 år, og veldig mange vil iallfall ikkje få ei butid som gjer at dei får pensjonsrettar. Då må dei, som sosialministeren sjølv seier, leve på sosialstønad som eit supplement til den vesle trygda dei eventuelt får. Eg vil understreke at sosialstønad ikkje skal vere av varig karakter, men her blir altså ein god del menneske tvinga til å leve på sosialstønad i ein 10–25 årsperiode. Ein ting er at dette er ei kommunal belasting, men eg synest det på ein måte er litt uverdig overfor dei menneska dette gjeld, at ein gjennom denne ordninga faktisk er med og deler opp til eit A-lag og eit B-lag. Så no må eg oppfordre sosialministeren til å kome i mål med denne saka så fort råd er, for det er utilfredsstillande stadig å få svar om at dette er under utgreiing, og at saka skal kome til Stortinget. Vi var lova dette seinast i 2003-statsbudsjettet. Det er ikkje skjedd.

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg er i grunnen enig med representanten. Saken skal vi tilbake til Stortinget med, og jeg forstår også at representanten er utålmodig. Spørsmålet ble jo, som det er vist til her, tatt opp i utjevningsmeldingen som kom i 1999. Jeg skal også få minne representanten fra Arbeiderpartiet om at Stoltenberg-regjeringen gjennom sitt halvannet år ikke kom lenger i denne saken enn å varsle en utredning i Langtidsprogrammet 2002–2005.

Det er veldig nødvendig å gjøre et skikkelig og ordentlig arbeid. Det er vi i gang med, og så vil Stortinget få en tilbakemelding.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 1.