Inger S. Enger (Sp): Jeg tillater meg å stille et spørsmål til helseministeren:

«For å unngå en midlertidig stans i ambulansedrifta i Vang i Valdres har Vang kommune sammen med Oppland fylkeskommune og Regionrådet for Valdres finansiert ambulansen siden 1. mars. Kommunen har fått signaler om at helseregionen vil ta over ambulansedrifta igjen dersom økonomien i helseregionen bedrer seg.

Hva vil statsråden gjøre for at helseregionen, som siden nyttår har hatt ansvaret for ambulansedrift, faktisk tar dette ansvaret?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ambulansetjenesten i Vang, som andre steder i Norge, skal fungere tilfredsstillende. Dette gjaldt da fylkeskommunen hadde ansvaret, og det gjelder når helseforetakene nå står for tjenesten. Som ved all tjenesteyting er det et selvstendig poeng at brukerne har tillit til tjenesten. Ikke minst gjelder dette for en beredskapstjeneste, som ambulansetjenesten er. Det har med livskvalitet å gjøre at befolkningen har trygghet for at en god ambulansetjeneste vil være der når behovet oppstår.

I det nye foretakssystemet er det mitt ansvar at ambulansetjenesten fungerer. Med det som utgangspunkt vil jeg trekke fram tre forhold som jeg synes er viktige, og så vil jeg relatere dem til utvikingen av en god ambulansetjeneste også i Vang kommune.

For det første er det viktig at helseforetakene får den rollen som Stortingets vedtak av helseforetaksloven forutsetter. Her er det et sentralt poeng at det regionale helseforetaket skal gis muligheter til å finne gode og samlede løsninger for regionen og at de utøvende sykehusforetakene skal ha den nødvendige fleksibilitet i den praktiske driften. Modellen ville spille fallitt dersom det skulle utvikle seg en bred praksis med styring fra sentralt hold i enkeltsaker. Jeg er for øvrig helt sikker på at en slik praksis med beslutninger i enkeltsaker som treffes av institusjoner langt borte fra pasientene, vil være til skade mer enn til gagn for dem det gjelder.

For det andre innebærer naturligvis ikke foretaksmodellen at det er fritt fram for hvordan helseforetakene griper an sin oppgave. Det må være i samsvar med de krav til tjenestene som er fastsatt gjennom Stortingets lovvedtak og øvrige stortingsvedtak. Det hviler også et styrings- og oppfølgingsansvar på sentrale myndigheter for at tjenestene er i samsvar med de mål som politiske organer setter. I tillegg til dette oppfølgingsansvaret har Statens helsetilsyn og fylkeslegene et tilsynsansvar når det oppstår tvil om tjenestene er forsvarlige. Både styringstiltak og tilsynsmyndighetenes virksomhet er viktige forhold i oppfølgingen av det samlede ansvar som jeg og departementet har for at helsetjenesten fungerer.

For det tredje blir tjenester sjelden gode dersom de ikke utvikles i god dialog med dem som skal bruke tjenestene. For meg er det derfor helt sentralt at utviklingen skjer i kontakt både med brukere/brukerorganisasjoner og med regionale og lokale politiske organer. Basert på de krav som er stilt, etablerer de regionale helseforetakene nå en praksis med brukerutvalg og med tilsvarende arenaer for dialog og kontakt med og medvirkning av brukerne og de lokale og regionale politiske organer.

Dette er altså rammer for det ansvar som Helse Øst har for at det utvikles en god ambulansetjeneste.

Det er viktig at politikerne tar ansvar for at det utvikles gode systemer, men i siste omgang er det hvordan tjenestene møter brukerne som avgjør hvordan helsetjenesten fungerer. La meg derfor avslutte med noen merknader om hvordan Helse Øst arbeider for at det også i Vang skal være en god ambulansetjeneste.

Helse Øst har ansvaret for ambulansetjenesten i Valdres. Det ansvaret ivaretas nå av Oppland Sentralsykehus. Behovet for ambulansetjenester påvirkes av flere forhold, f.eks. har organiseringen av den kommunale legevakttjenesten også innvirkning på bruken av ambulanse. Helse Øst vurderer nå behovet for ambulansetjenester i dette området på nytt, og vil ta stilling til en midlertidig videreføring av ambulansedriften i Vang i Valdres fra 1. august. Jeg vil holde meg orientert om hvordan foretaket håndterer dette.

Inger S. Enger (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Det var ikke noe å si på ordbruken her. Statsråden var opptatt av at brukerne skal ha tillit til systemet, og statsråden tok også ansvar for dette viktige området. Det er jeg glad for.

Likevel har det blitt slik i Vang i Valdres at kommunen, sammen med andre aktører, har måttet gripe inn nå fra 1. mars for å holde systemet flytende. Det gir ikke særlig trygghet for brukerne. Så sjøl om statsråden bruker fine ord, er det sådd mye usikkerhet rundt dette området. Jeg må da spørre statsråden: Mener statsråden at det er riktig at innbyggere i grisgrendte strøk risikerer å vente lenger på ambulanse – og at det er usikkerhet rundt dette – enn folk i byområder vil måtte gjøre?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Svaret på det er nei. De kvalitetskrav som gjelder for ambulansetjenesten, gjelder på nasjonal basis. Jeg vil hevde at vi faktisk har en meget god ambulansetjeneste og luftambulansetjeneste i Norge. Stortinget har trukket opp de framtidige retningslinjer for hvordan dette skal være, og vi vil komme tilbake til Stortinget med oppfølgingen av det. Det tar vi sikte på i forbindelse med budsjettet kommende høst.

Når det gjelder ansvaret her, er det klinkende klart at det er det regionale foretaket som har ansvaret for å sørge for at det finnes gode ambulansetjenester i samsvar med de faglige krav som gjelder, men de har også muligheten til å sørge for dette gjennom samarbeid med andre aktører i stedet for å gjøre alt i egen regi. Jeg forutsetter at helseforetaket følger opp dette «sørge for»-ansvaret, og jeg har ingen grunn til å tro at det ikke skjer også i Valdres.

Men, som sagt, på grunn av den spesielle situasjonen som er der, og den vurderingen som nå gjøres av tjenestene, vil jeg holde meg orientert om hvordan det blir fulgt opp.

Inger S. Enger (Sp): Jeg vil igjen takke for svaret. Jeg er glad for at statsråden følger godt med på dette.

Vang i Valdres er jo egentlig bare et eksempel. Alt dette, ved at det nå er blitt gjort om til helseforetak, bærer preg av at det er for dårlig økonomi mange steder. Det er nødvendig at helseforetakets ansvar kommer fram, samtidig som vi altså må be om at det gis nok penger. Man kan plassere ansvaret, men man er også avhengig av økonomiske midler.

Mitt siste oppfølgingsspørsmål til statsråden blir da: Vil statsråden sørge for at det blir nok midler, slik at ambulanse ikke blir salderingspost, som det svært ofte kan bli?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig i at de økonomiske forutsetninger må samsvare i rimelig grad med de krav som stilles til det ansvaret som pålegges foretakene. Vi har hatt en grundig gjennomgang av det. Jeg så allerede da jeg kom inn i departementet i fjor høst, at her var det behov for å gjennomgå økonomien til foretakene, fordi det var en utgiftsutvikling utover året i fjor som ikke stod i forhold til de budsjettene som var planlagt fra den forrige regjeringens side. Derfor la Bondevik-regjeringen fram en egen proposisjon for Stortinget den 3. mai, med forslag til en styrking av økonomien i foretakene både på driftssiden og på investeringssiden. Den saken ligger nå til behandling i sosialkomiteen, og Stortinget må ta stilling til om det vil følge Regjeringens råd, eller om det vil styrke økonomien ytterligere.