John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmål til den ærede helseminister:

«I ordinær spørretime den 20. mars d.å. uttalte helseministeren at helsedepartementet fra årsskiftet skulle overta det overordnede ansvaret for helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere.

Opprettholder statsråden dette standpunkt?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ser, ut fra representanten Alvheims spørsmål, at det kan være grunn til å presisere nærmere hva som ligger i de nye ansvarsforhold på dette området. Mange rusmiddelmisbrukere har omfattende helseproblemer og behandlingsbehov, samtidig som mye tyder på at de ikke får den nødvendige hjelp fra helsetjenesten og behandlingsapparatet. Regjeringen har derfor fra 2002 tatt et tydeligere ansvar for de generelle helsetjenester til rusmiddelmisbrukere, herunder somatisk sykehusbehandling og akuttmedisin.

Helsedepartementet har overtatt ansvaret for lavterskel helsetiltak for rusmisbrukere og for legemiddelassistert rehabilitering. Videre har vi fra 2002 igangsatt et arbeid med sikte på å styrke behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Dette var det som lå i mitt svar til representanten Alvheim i spørretimen den 20. mars i år, da temaet var tilgjengeligheten til somatisk sykehusbehandling for narkomane. Jeg siktet altså til den endringen som skjedde ved det årsskiftet vi har passert, og som Stortinget ble varslet om i Bondevik-regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2002.

Som ledd i styrkingen av behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere er ansvaret for behandlingstiltak hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven overført til staten fra 2002, dvs. om lag 20 pst. av det samlede behandlingsapparatet for denne gruppen. Sosialdepartementet og Helsedepartementet arbeider nå med den fremtidige forankring av den resterende del av behandlingsapparatet for rusmiddelmisbrukere. Et forslag til omfordeling av ansvaret har vært på høring og blir nå bearbeidet med sikte på endringer fra 2004, slik Stortinget er varslet om i revidert nasjonalbudsjett for 2002. Siktemålet er å sikre rusmiddelmisbrukere et adekvat helsefaglig behandlingstilbud og videreutvikle behandlingstilbudet innenfor en helhetlig ramme. Et bedre behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere, som Regjeringen legger opp til, forutsetter at vi må ta hensyn til rusmiddelmisbrukernes ulike behov og nødvendigheten av et variert og helhetlig tiltaksapparat med tydelige ansvarsforhold. Dette er et krevende og omfattende arbeid. For å sikre en helhetlig, god og forsvarlig reform legger vi opp til iverksettelse fra et senere tidspunkt enn det man først tok sikte på i høringsrunden.

Kommunen har fortsatt ansvar for sosialtjenestelovens kapitler 4, 5 og 6, dvs. hovedansvar for å gi råd og veiledning, for hjelpetiltak, og for å sørge for behandlingsopplegg og oppfølging under og etter institusjonsopphold. Det generelle ansvaret for tiltak for rusmiddelmisbrukere er således fortsatt forankret i sosialtjenesten, og er sosialministerens ansvarsområde.

Når Regjeringen fra 2002 har tatt og plassert et tydeligere ansvar for rusmiddelmisbrukere, innebærer dette innsats på flere områder. Jeg nevnte legemiddelassistert rehabilitering og lavterskel helsetiltak og arbeidet med den framtidige forankringen av det samlede behandlingsapparatet, samtidig som Sosial- og helsedirektoratet nå gjennomgår hvordan helsetjenestetilbudet generelt fungerer i forhold til denne viktige gruppen. Regjeringen vil også komme med en egen handlingsplan mot rusmiddelproblemer som etter planen skal legges fram til høsten.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker helseministeren for svaret, som var god informasjon, men vel ikke svar på det spørsmålet jeg stilte.

Jeg vil betegne det som et gedigent løftebrudd fra Regjeringen om nå denne reformen utsettes til 2004, og viser da igjen til helseministerens svar til meg i spørretimen den 20. mars, hvor han bekreftet at rusmiddelbrukerne fra 1. januar 2003 skulle bli et ansvar for helsetjenestelovgivningen; jeg oppfatter det i hvert fall slik. Jeg har registrert stor skuffelse i de narkomane miljøene etter at opplysningen om utsettelse av denne reformen ble kjent, og slik jeg kjenner miljøene, kan denne utsettelsen faktisk koste liv.

Vil helseministeren revurdere departementets standpunkt og overføre det lovmessige ansvaret for helsetjeneste for narkomane fra sosiallovgivningen til helselovgivningen fra 1. januar 2003, eller er saken så langt helt fastlåst?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Først til mitt svar i spørretimen den 20. mars. Jeg har nøye gjennomgått det stenografiske referatet, og det jeg sa, var at Regjeringen har besluttet at

«Helsedepartementet fra årsskiftet skulle overta det overordnede ansvaret for helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere».

Og videre:

«Når jeg fra årsskiftet har tatt et større ansvar for dette området, er det mitt mål at vi må få en styrking av helsetjenestens innsats generelt for denne gruppen.»

Og det refererte seg altså til den endringen som faktisk skjedde 1. januar 2002, som Stortinget ble varslet om i budsjettopplegget i høst.

Når det gjelder arbeidet videre, er det Regjeringens klare mål å styrke tjenesten for denne gruppen. En del av det er denne gjennomgangen av ansvarsforholdene, men vi arbeider også med konkrete tiltak for å styrke tjenestetilbudet der det er, uavhengig av endringene i ansvarsforholdene. Og det kommer til å fortsette med uforminsket styrke uavhengig av at en nå har funnet at en trenger noe mer tid på å gjennomføre en slik reform, etter den høringsrunden som har vært.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen helseministeren for svaret.

Jeg har registrert at sosialministeren har gitt som grunn for utsettelse at helseforetakene ikke var i stand til å påta seg denne oppgaven fra 1. januar 2003. Jeg har personlig og i egenskap av å være sosialkomiteens leder hatt kontakt med de fleste helseforetakene i landet, og jeg har så langt ikke hørt ett ord om at foretakene hadde problemer med å overta denne oppgaven fra 1. januar 2003, forutsatt at de fikk ressurser til det. Jeg har en beklemmende følelse av at når denne reformen nå utsettes, er det et pengeproblem vi snakker om, manglende vilje fra Regjeringens side til å bevilge de nødvendige ressurser for å få reformen på plass fra 1. januar 2003.

Kan helseministeren her og nå bekrefte at det er mangel på ressurser som er problemet, og ikke mangel på vilje fra foretakene til å overta dette ansvaret?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Dette står ikke på vilje verken fra Regjeringens side eller fra foretakenes side.

Men når en går gjennom en så viktig del av helsetjenesten som vi her snakker om, må det være klarhet i de økonomiske rammebetingelsene, det må være tilstrekkelig klarhet om hvilke virksomheter som omfattes, slik at ikke uenighet om dette stjeler faglig og ledelsesmessig oppmerksomhet. Det er fra departementets side og i eieravdelingen i departementet en samlet vurdering av slike forhold som har ført til en klar konklusjon: En godt forberedt start i 2004 vil gagne formålet på en bedre måte enn en start i 2003 der det ikke foreligger tilstrekkelig klarhet i rammebetingelsene. Jeg vil føye til at den høringsrunden vi har hatt, har underbygget dette. Men det er ikke slik at foretakene har gitt noen beskjed til departementet om at de vil motsette seg en overføring tidligere.