Signe Øye (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Vansjø er drikkevannskilde for 60 000 mennesker. Kilden er sterkt forurenset, og det er behov for mange tiltak for å redde drikkevannet. Et grunnleggende problem er manglende gras- og melkeproduksjon. I fjor høst ble det avtalt mellom partene i landbruksoppgjøret at man forut for jordbruksforhandlingene i år skulle utrede aktuelle kostnadseffektive måter å øke grasproduksjonen på i spesielt sårbare områder, herunder skulle nye melkekvoter utredes.

Hvorfor er ikke dette fulgt opp?»

Statsråd Lars Sponheim: Representanten Signe Øye peker korrekt på at avtalepartene i jordbruket høsten 2001 ble enige om å se nærmere på kostnadseffektive tiltak for å få bønder i Vansjøs nedslagsfelt og andre forurensningsbelastede vassdrag til å gå over fra korn til grasproduksjon på spesielt erosjonsutsatte arealer. Det ble samtidig avtalt at dette skulle drøftes nærmere i årets jordbruksforhandlinger.

I vinter fikk Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning i oppgave å utrede aktuelle kostnadseffektive tiltak for å gå over fra korn til gras. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF, har utarbeidet en rapport som ble sendt til avtalepartene i forkant av jordbruksoppgjøret. Rapporten viser at det er svært dårlig økonomi i å starte opp melkeproduksjon for å øke grasarealet. Det krever for store investeringer. De mest kostnadseffektive tiltakene for å legge om fra korn til gras er enten å produsere gras for salg eller å drive storfekjøttproduksjon med ammeku. En slik omlegging stimuleres gjennom det nåværende virkemiddelsystemet. I tillegg er ammekyr blitt stimulert ekstra gjennom årets jordbruksavtale. Avtalepartenes vurdering er vedtatt i sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene, og NILF-rapporten vil om kort tid bli offentliggjort.

Dette viser at utredningsbehovet er fulgt opp slik som avtalepartene vedtok i fjor høst, og at NILFs utredning er lagt til grunn for partenes vurdering når man ble enig om ikke å avsette særskilte melkekvoter i Morsa-området.

Signe Øye (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Hvis det er riktig som statsråden sier, at denne rapporten ble behandlet under landbruksforhandlingene, så tar jeg det til etterretning. Men jeg mener fortsatt at dette er trist. Det er bare mer gras som på sikt virkelig kan bidra til at vi får mindre avrenning fra landbruket til vassdraget. Det er også trist fordi landbruket i Østfold virkelig var innstilt på å gjøre en omlegging som innebar mer gras og mindre korn, og dermed veldig mye mindre forurensning.

I tillegg har statsråden vært på visitt i Østfold for ikke lenge siden. Han var ikke spesielt inspirerende, verken for å ha et samarbeid eller for å ta de tunge løftene. Da vil jeg spørre statsråden: På hvilken måte vil nå statsråd Sponheim inspirere til at bøndene på frivillig basis vil legge om til mer grasproduksjon?

Statsråd Lars Sponheim: La meg først si at selvfølgelig er det riktig det statsråden her gir uttrykk for, at dette er nedfelt i protokollen.

Så vil jeg gi uttrykk for at det er trist hvis utviklingen fortsetter, hvis det fortsetter med en avrenning til Vansjø slik at vi får en gjengroing og Vansjø ikke lenger kan være en kilde til drikkevann. Det arbeider Regjeringen med å ta på alvor.

Jeg stiller meg meget undrende til representantens påstand om at landbruksministeren ikke var spesielt inspirerende på denne turen. Jeg ble iallfall veldig inspirert og gav sterkt uttrykk for at dette er en prioritert oppgave å fortsette med. Men statsråden er også landbruksøkonom og forstår godt hvordan bønder tenker når de tenker økonomi. Det er så åpenbart dokumentert at når en bonde lurer på om det er fornuftig å gå over fra kornproduksjon til permanent grasmark, som da må foredles gjennom dyr, så ligger det et regnestykke til grunn. Man gjør ikke dette av sin godhet, som Emil i Lønneberget sier. Denne utredningen viser at dette ikke er lønnsomt. Derimot finnes det andre alternativer som det er bedre lønnsomhet i, og disse har vi styrket betydelig gjennom årets jordbruksavtale, ikke minst gjennom melkeproduksjon rett til kjøttpro-duksjon på storfe, såkalt spesialisert ammekuproduksjon. Det håper vi mange bønder vil bidra til. Og vi vil gjerne ha en dialog med landbruket i området for å få mange til å ta i bruk mulighetene.

Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg vil hevde at statsråden må gå inn i dette samarbeidet med et litt annet perspektiv enn det han gav uttrykk for da han var i Østfold. Det var slik at da den forrige regjeringen startet dette samarbeidet og gikk inn med bare noen få millioner kroner på årets budsjett, så skapte det en veldig velvilje hos landbruket i Østfold. Jeg vil gi dem ros fordi de virkelig har klart å få ned avrenningen med ganske mange tusen tonn allerede. De bevilgningene som var ment å være en startbevilgning, skulle følges opp med bevilgninger i de kommende årene. Det var jo Venstre som gikk høyest på banen og karakteriserte startbevilgningen som latterlig. Da er det rart at landbruksministeren sa, da han var på besøk, at dette var en engangsbevilgning, og at det ikke vil bli fulgt opp med midler for kommende år.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil understreke at jeg må kunne si at jeg på alle vis ved dette besøket – jeg var faktisk til stede der under hele besøket – gav uttrykk for at dette samarbeidet skulle styrkes. Men det er ikke mulig for en statsråd som reiser rundt, å love penger som ikke er bevilget av Stortinget. Det vil komme i nye budsjetter. Jeg er sikker på at hadde jeg gitt meg til å love bort penger som Stortinget ikke hadde bevilget, så ville nok, om ikke representanten Signe Øye spesielt reagerte, andre i opposisjonen reagere på at dette hadde ikke statsråden fullmakter til å gjøre. Hovedpoenget er at vi nå med alle gode krefter – og det må kjempes på mange fronter – får ned avrenningen til Vansjø.

Jordbruket er en viktig bidragsyter i denne avrenningen, og det er ønskelig at mange av disse områdene nærmest vassdragene kan gå over fra kornproduksjon, der det må pløyes eller åpnes opp hvert år, til permanent grasmark – iallfall for flere år – hvor røttene binder jordsmonnet. Det kan man gjøre gjennom spesialisert grasproduksjon, som er kostnadseffektiv, og det kan man gjøre gjennom dyr, f.eks. ammekyr, som denne regjeringen i denne jordbruksavtalen har gjort til virkelig god økonomi i motsetning til tidligere. Dermed har det blitt et nytt alternativ til å bruke grasarealet i dette området. Dette skal vi prøve å stimulere så godt vi kan.