Heikki Holmås (SV): «Stortinget bad Regjeringen i forbindelse med utjevningsmeldingen om å «medvirke til at bruk av hospits som boligløsninger for barnefamilier og enslige barn og ungdom opphører». På tross av dette slår Dagsavisen den 22. mai d.å. fast av flere hundre barn bodde på hospits.

Når har Regjeringen planlagt å få oppfylt Stortingets vedtak?»

Statsråd Erna Solberg: Det er en klar intensjon fra Regjeringen at barn ikke skal bo på hospits. Vi erkjenner at vi ikke har løst denne oppgaven fullt ut ennå. Men jeg har lyst til å si at dette er prioritert høyt av Regjeringen i forbindelse med tiltaksplanen mot fattigdom, og jeg mener at tallene fra Oslo kommune i forbindelse med utviklingen viser at vi begynner å nå noen av disse målene.

Jeg viser igjen til de tallene som jeg refererte til i forrige spørsmål. Det var pr. 30. april 39 barn på hospits. Det er kun ett av dem som har fått et privat tilbud. Alle de andre er på det som ifølge Byggforsk og Dagsavisen er et hospits, men som altså er et botreningstilbud nettopp for flytninger, før de kan flytte ut til andre områder. Det var ikke intensjonen fra Stortinget å forby å gi nettopp denne typen botreningstilbud også til flyktningfamilier.

Etter vår mening er det viktig å få barna ut av hospitsene, men det er også viktig å tilby dem en tilfredsstillende boligløsning fremover. Det er derfor vi er opptatt av et bedre bolig- og tjenestetilbud til bostedsløse barnefamilier. Et prosjekt er i gang i Husbanken, der målsettingen er å prøve ut ulike løsninger som kan legges til grunn for en nasjonal strategi mot bostedsløshet. I prosjektet er de syv største bykommunene invitert, samt Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Kirkens Sosialtjeneste. I den forbindelse er det viktig at man sorterer ut de som har et rent boligproblem – en del av innvandrerfamiliene har det, fordi de opplever rasisme i boligmarkedet – og de som får botreningstilbud. Noen av dem som kommer som flyktninger til Norge, har også behov for det for å starte å bo i det norske samfunnet.

Vi har altså da, som jeg nevnte i forrige svar, fremmet forslag om at også de frivillige organisasjonene kan erverve boliger innenfor 10 pst.-regelen for vanskeligstilte. Vi jobber også med å utvikle konkrete løsninger for hvordan man kan oppnå å bosette både bostedsløse barnefamilier og andre på tilfredsstillende måte i de syv kommunene som deltar i prosjektet.

Bostedsløshet er et ekstremt uttrykk for fattigdom og sosial utstøting, og det er en av de utfordringene Regjeringen ser nærmere på i arbeidet med tiltaksplan mot fattigdom. Det å ha en bolig og en fast plattform er viktig for integreringen, kontakten og nærheten for disse barna. Derfor er midlertidige løsninger ikke gode. Det bør bli varige tilknytninger til lokalsamfunnet. Vi legger tiltaksplanen frem høsten 2002 i forbindelse med statsbudsjettet, og den vil omfatte målrettede tiltak for å fange opp behovene både til enkeltpersoner og grupper i befolkningen med de dårligste levekårene – innbefattet i dette også boligpolitiske tiltak.

Heikki Holmås (SV): Jeg takker for svaret fra statsråden.

Jeg synes likevel at det er litt tamt, for det tallet som statsråden kom med nettopp nå, at 39 barn bor på hospits i Oslo, var nytt av dagen. Det tallet kom ikke statsråden med da vi spurte om akkurat det samme for et par dager siden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Men det er jo bra at antallet går nedover.

Jeg er også glad for at statsråden i hvert fall sier at det å sikre en stabil boligsituasjon er den beste måten å komme seg ut av fattigdom på.

Det prosjektet som går på bostedsløse, som Kirkens Bymisjon og veldig mange andre er med i, er jo rettet inn mot, og midlene går i veldig stor grad til, folk som har tilleggsproblemer utover det at de er fattige, mens det som var konklusjonen i den rapporten som statsråden viste til om barnefamilier på hospits til varig bosetting, var at i all vesentlig grad hadde disse menneskene først og fremst ett problem. Det var at de var fattige, og det var at mesteparten av pengene deres kom fra sosialkontoret.

Spørsmålet mitt er da: Hva vil statsråden gjøre for å bidra til mer penger på denne fronten, slik at vi kan få bygd flere billige boliger i kommunene, og også for den saks skyld til Kirkens Bymisjon, slik statsråden er for, og som jeg også er positiv til?

Statsråd Erna Solberg: Vi har altså foreslått å øke boligtilskuddet og øremerke flyktningboliger med 75 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. Ytterligere økning av boligtilskuddet, som nettopp er et tilskudd slik at kommunene kan erverve eller gi direktetilskudd til personer for å kunne bosette seg, vil vi komme tilbake til i forbindelse med handlingsplanen mot fattigdom og i forbindelse med statsbudsjettet til høsten.

Jeg har lyst til å understreke at jeg er enig i at disse tallene er nye. Vi har bedt om å få tallene fra Oslo kommune, og de er fra deres egen rapport av 30. april. Men det er viktig at når man tar utgangspunkt i Byggforsk-tallene, som stod i Dagsavisen, så inkluderer de også et botreningstilbudsenter, som er et kortvarig botilbud, men som jeg tror at alle politiske partier egentlig synes er bra, nemlig Deichmansgt. bosenter for flyktninger, som har en stor gruppe barn boende, nettopp fordi dette er et tilbud som er botrening for dem som skal flyttes videre ut. Det betyr at vi må ha en viss nøkternhet i bruken av de tallene som står i oppslag.

Jeg tror heller ikke man skal undervurdere det annengangsbosetningsproblemet som Oslo kommune står overfor. Det skaper veldig vanskelige styringsforhold, nettopp i forhold til boliger.

Heikki Holmås (SV): Annengangsbosettingsproblemet, som statsråden viser til flere ganger, og som også rapporten viser til, kommer i stor grad av at førstegangsbosetting fungerer for dårlig.

Statsråden sier at det blir bevilget 75 mill. kr ekstra til boliger for flyktninger som ankommer, fordi det er flere flyktninger som ankommer, som vi prøver å få bosatt rundt omkring i landet. Men da er det jo et problem når kommunene melder at det er behov for å få bevilget 300 mill. kr for å sørge for skikkelig bosted til flyktninger, at staten bare er villig til å stille opp med 75 mill. kr. Kommunene sier sågar at de vurderer å trekke seg fra hele avtalen som statsråden og KS sammen har fremforhandlet.

Da er spørsmålet mitt til statsråden todelt. Det ene er – tilbake igjen til grunnspørsmålet: Når kan statsråden love at Stortingets vedtak i forbindelse med utjevningsmeldingen kan være oppfylt? Det andre er: Hva sier statsråden når det gjelder problemet med å sørge for nok boliger til folk som førstegangbosetter seg?

Statsråd Erna Solberg: Når det gjelder spørsmålet om førstegangsbosetting, kan Stortinget ta stilling til dette i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett og se om de finner rom til å prioritere dette på bekostning av andre ting. Det er det dilemmaet man alltid står overfor i forhold til dette.

Jeg har også lyst til å minne om at det har vært en enorm økning i bevilgningene til akkurat dette formålet, og det har vært en vridning av bevilgningene fra andre typer grupper til flyktningboliger de senere årene, delvis fordi vi bosetter mange – når saksbehandlingen går raskere, får vi et større trykk i noen år – og delvis fordi det ser ut som om kommunene i større grad i stedet for å integrere i det vanlige boligmarkedet, nå også kjøper og bruker det.

Vi kommer til å gå gjennom de tallene som KS har lagt frem, for å vurdere hvor mye vi på en måte automatisk skal si skal utløse nye innkjøp av boliger eller bygging av boliger, og hvor mye man må kunne regne med at det vanlige integreringstilskuddet skal være med på å dekke av boutgifter. Det er også en del av det kommunene får som kompensasjon for boutgiftene.

Så om når vi skal klare å oppfylle Stortingets vedtak: Vi har et kommunalt selvstyre. Det er kommunene som har ansvaret. Vi jobber sterkt med veiledning. Blant annet har sosialministeren sagt at de vil følge Oslos eksempel med hensyn til å lage en veiledning, f.eks. kvalitetsavtaler, som gjør at i den grad vi må bruke heldøgns omsorgstilbud, så skal det være gode tilbud for dem som er der.