Svein Roald Hansen (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Fylkesmannen i Østfold har satt Fredrikstad på observasjonsliste for nye låneopptak på grunn av høy gjeld. Kommunen har derfor måttet revurdere sin investeringsplan, noe som bl.a. innebærer at utbygging av flere barnehager må skje gjennom private aktører. Nå sier avdelingsdirektøren hos fylkesmannen» – i et intervju i Fredrikstad Blad 15. mai i år – «at «kommunen løper fra ansvaret sitt hvis den overlater all barnehageutbygging til private aktører».

Hvilke av disse to ulike styringssignalene mener statsråden kommunen skal forholde seg til?»

Statsråd Erna Solberg: Jeg er klar over at mange kommuner sliter med å få endene til å møtes, og at det av og til kan være vanskelig å følge de signaler som kommer fra statlig hold. Statens rolle er imidlertid både å føre kontroll med den økonomiske styringen i kommunene og å gi signaler om hva som er viktige prioriteringer for den kommunale tjenesteytingen innenfor de kommunaløkonomiske rammer.

Kommunal- og regionaldepartementet er ansvarlig for at det skjer en samordning av statlige styringssignaler overfor kommunene. Fylkesmannen fyller denne rollen i eget fylke med Kommunal- og regionaldepartementet som overordnet myndighet. Ved konflikt mellom sektorinteresser og samordningsansvar må fylkesmannen vektlegge hva som følger av lov.

Fredrikstad kommune er underlagt statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser, som følge av at kommunestyret har vedtatt å fastsette en økonomiplan der utgiftene ikke er dekket inn. Det kan derfor ikke være tvil om at fylkesmannen har en plikt til å påse at kommunen har en økonomi i balanse, og at dette hensynet må komme foran ordinære målsettinger på ulike tjenesteområder.

I en situasjon der kommunen ikke finner inndekning for sine utgifter, er det nødvendig at staten griper inn og benytter seg av de virkemidler som er gitt. Fredrikstad kommune har av fylkesmannen fått beskjed om å revurdere sin investeringsplan. Dette gjøres for å gi kommunen en mulighet til å opprette balanse mellom inntekter og utgifter. Kommunen står fritt til å prioritere hvilke investeringstiltak den kan og vil utsette. I denne forbindelse vil det være naturlig også å vurdere andre organisasjonsmodeller for tjenestene, herunder interkommunalt samarbeid og/eller tilrettelegging for private aktører.

I sum: Det styringssignalet som er gitt, er at det skal være balanse. Etter denne statsrådens mening er det ikke å løpe fra sitt ansvar å overlate det til private utbyggere dersom man samtidig har en plan for at de private utbyggerne faktisk overtar en del av utbyggingen av private barnehager.

Svein Roald Hansen (A): Jeg takker for svaret, som ikke var overraskende.

Jeg konstaterer det som statsråden avsluttet med, at det er det negative signalet knyttet til å benytte private utbyggere for å få flere barnehageplasser man kan se bort fra i det som er sagt fra fylkesmannen.

Et naturlig oppfølgingsspørsmål vil da være: Vil statsråden påse at fylkesmannen samordner sine styringssignaler? Som statsråden er vel klar over, ligger det mange føringer – vedtatt i denne sal under ulike flertall og etter forslag fra ulike regjeringer – som i sum, i hvert fall for kommuner som Fredrikstad og mange andre minsteinntekt-kommuner, i realiteten er umulig å oppfylle med det inntektsnivået disse kommunene har. Det gjør det ekstra viktig at fylkesmannen også samordner styringssignalene, slik at det ikke blir gitt ulike og forvirrende signaler fra den regionale stat.

Dette er ikke et nytt problem med denne regjering. La meg bare understreke det, slik at statsråden kan spare tid, mot å ta en retorisk runde på det.

Statsråd Erna Solberg: Jeg tror dette har skjedd under alle typer regjeringer.

Signalene fra de enkelte sektorinteressene kan bli sterke og også forplante seg til fylkesmannsembetet, fordi man har ulike sektoransvar innenfor dette. Det er viktig at fylkesmennene samordner de signalene de får fra statlige etater. Det er én av grunnene til at denne regjering støtter det som Stoltenberg-regjeringen gjorde i forhold til å legge flere av de statlige etatene inn under fylkesmannen. Når det gjelder aktiviteter rettet mot kommunene, er det viktig å få en samordning – ikke minst når det er trange tider og økonomisk ubalanse. Jeg er slik sett helt enig med spørreren i at det er viktig.

Jeg tror også det er viktig å innrømme at det for tiden er lagt ikke bare mange, men for mange føringer for hvilke aktiviteter kommunene skal ha, for mange målsettinger, som i dag ikke står i forhold til den økonomien man har. Da blir det som er bundet av lov, de viktigste oppgavene for kommuner som har vanskelig økonomi. Samtidig er det viktig for oss å sørge for at det er overensstemmelse mellom de forventninger vi stiller til kommunene, og de midlene vi stiller til rådighet.

Svein Roald Hansen (A): Da vil jeg takke for svaret og for så vidt bare avslutte med å si at jeg ser fram til statsrådens oppfølging av det hun avsluttet sitt svar med.