Linda Cathrine Hofstad (H): Jeg tillater meg å stille sosialministeren følgende spørsmål:

«Adresseavisen skriver at det på Innherred i Nord-Trøndelag er et høyt antall narkomane, og at det fryktes mange overdoser og dødsfall i sommer. Nord-Trøndelag har i dag svært få tilbud om behandling/avrusing som rusmisbrukere i fylket kan benytte. Denne situasjonen er etter mitt syn svært alvorlig.

Vil statsråden se nærmere på denne situasjonen?»

Statsråd Ingjerd Schou: Ja, det vil jeg gjøre. Jeg er kjent med den urovekkende situasjonen med mange rusmiddelmisbrukere i Innherred-regionen gjennom flere henvendelser til meg og direkte kontakt mellom Sosialdepartementet og Verdal kommune. Innherred er én av flere regioner som rapporterer om store og voksende problemer som følge av nettopp rusmiddelmisbruk.

Bakgrunnen er den store, internasjonale, ulovlige produksjonen av narkotika som også har rammet Norge den siste tiårsperioden gjennom tilgang av mye narkotika til lavere priser enn tidligere. Lenge var heroinmisbruk i hovedsak konsentrert om Oslo-regionen. De senere årene har den store tilgangen på bl.a. heroin til lavere priser ført til geografisk spredning, slik at det nå dessverre er tilgang til heroin over hele landet, selv på de minste steder. En konsekvens av denne spredningen er at antallet overdosedødsfall øker utenfor Oslo, mens det i Oslo kan være tegn til stagnasjon eller nedgang.

Regjeringen er, i tillegg til å forebygge rusmiddelproblemene, opptatt av å sikre misbrukerne så gode behandlingstilbud som mulig. Det er derfor vi har satt i gang en vurdering av tiltaksapparatet for denne gruppen vanskeligstilte, og av hvordan de ulike deler av tiltakskjeden bør organiseres i fremtiden. Fra og med 1. januar i år har Helsedepartementet fått et betydelig ansvar for helsetjenestene til misbrukere, og bevilgningene til lavterskel helsetiltak og legemiddelassistert rehabilitering er økt betydelig.

Det er den kommunale sosialtjenesten som har hovedansvaret for å skaffe til veie hjelpe- og behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Dersom hjelp utenfor døgninstitusjon er utilstrekkelig, skal sosialtjenesten sørge for plass i egnet behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Kan behovet for institusjonsplass ikke dekkes, skal sosialtjenesten sørge for midlertidige tiltak.

Sosialtjenesten er imidlertid ikke alene om ansvaret. Både kommunehelsetjenesten, somatiske institusjoner, det psykiske helsevernet og andre deler av forvaltningen har et ansvar overfor denne gruppen. Det er mye god erfaring for at man i et godt organisert, tverretatlig og tverrfaglig samarbeid om den enkelte hjelpetrengende kan finne frem til hensiktsmessige opplegg.

For mindre byer er de store og hurtigvoksende rusproblemene med bl.a. mange sprøytenarkomane en utfordring som har kommet brått på hjelpeapparatet. Jeg har derfor igangsatt en kartlegging av situasjonen i hele landet og ønsker å få utviklet gode modeller for en helhetlig og samlet tiltakskjede lokalt med samarbeid mellom alle berørte instanser – statlige og kommunale – som både kan bidra til å forebygge rusproblemer og sikre et nødvendig behandlingstilbud og ettervern for tidligere rusmiddelmisbrukere.

Linda Cathrine Hofstad (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er veldig glad for at statsråden nå har igangsatt kartlegging av tiltak i samarbeid med fylkeskommunene.

I Verdal er det 100 tunge narkomane, og kommunen har råd til å gi bare tre av dem behandlingstilbud i inneværende år. Det er jo flere kommuner som virkelig sliter med å gi fullverdige, gode tilbud.

Fram til rusmiddelmeldingen kommer, er det en vanskelig situasjon. Derfor er spørsmålet mitt: Hvordan kan vi nå løse de problemene vi har, fram til 2004? Og hva kan statsråden gjøre for at kanskje flere kommuner kan inngå interkommunalt samarbeid for å løse de store utfordringene de står overfor?

Statsråd Ingjerd Schou: Det å finne gode lokale løsninger er helt avgjørende. Det er også den kommunale sosialtjenesten som har hovedansvaret for å skaffe til veie hjelpe- og behandlingstilbud, men også i samarbeid med andre. Ja, det er positivt hvis kommunene – der det ligger til rette for det – kan jobbe interkommunalt. I tillegg er det viktig at man klarer å ha en tiltakstjeneste og en engasjementskjede i hver enkelt kommune som gjør at man ikke bare involverer det som er tradisjonell sosial- og helsetjeneste, men også det som ligger på lensmannssiden, justissiden, kirke og kultur, frivillige organisasjoner, friske ungdommer, rusmiddelmisbrukerne selv og deres familier. Dette har kommet brått på mindre byer og små steder, men ja – interkommunalt samarbeid er viktig.

I tillegg tror jeg også det er viktig at man benytter seg av tilsynsmyndighetene i forhold til klageretten og klageadgangen, og at man også søker å finne løsninger bredt anlagt.

Linda Cathrine Hofstad (H): Nå har helse- og sosialsjefen i Verdal uttalt at Nord-Trøndelag fylkeskommune ikke følger loven ved at de ikke har etablert et eget avrusningstilbud. Etter mitt skjønn er det veldig alvorlig at flere fylkeskommuner i landet bryter loven på denne måten.

Hva kan statsråden gjøre i forhold til kontroll av disse kommunene, og ikke minst fylkeskommunene, som begår klare lovbrudd?

Statsråd Ingjerd Schou: Det som det er mulig å gjøre, er for det første å tydeliggjøre hvem som har det faktiske ansvaret, og det er den kommunale tjenesten. Så må man gjerne jobbe interkommunalt. I tillegg må man bruke det man har i forhold til tilsyn og klageadgang. Vi er i gang med et arbeid som går på dette med å se på kapasitet, organisering, ansvar og en hel tiltakskjede, slik at man ikke kommer i den situasjonen at man sier at dette er mitt bord, men ikke ditt osv.