Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til finansministeren:

«I avgjerd den 21. juni 2001 vedtok Regjeringa ved Finansdepartementet at skatteetaten skulle vere representert i Kviteseid med etatskontor. I brev av 7. mars 2002 har Finansdepartementet gjort ei fornya vurdering og avgjort at etaten skal vere representert i Kviteseid i eit kontor med etatsfunksjon eller i eit offentleg servicekontor.

Kva er årsaka til denne endra avgjerda?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Vest-Telemark er et ligningsdistrikt, et av de minste vi har i landet. De fem kommunene som utgjør distriktet, har til sammen 13 500 innbyggere. Distriktskontoret, som er det administrative hovedkontor i distriktet, er plassert i Vinje. Det er i tillegg etatskontor i Seljord og Fyresdal, og etaten er representert i et kontor med etatsfunksjoner i Tokke og i Kviteseid. Denne strukturen er meget krevende å drifte i forhold til intensjonene i den nye organisasjonsmodellen for ligningsforvaltningen, som er å legge til rette for gode fagmiljøer og bedre ressursutnyttelse. Ti–tolv ansatte er i dag fordelt på tre kontorer. Et fjerde kontorsted i Kviteseid vil derfor etter departementets fornyede vurdering være meget uheldig i forhold til intensjonene med omorganiseringen.

Fra mai 2001 har ligningsfunksjonen for Kviteseid som en midlertidig ordning i påvente av gjennomføringen av den nye kontorstrukturen vært samlokalisert til Seljord. Denne ordningen synes etter etatens erfaring å ha fungert godt. Det er kort avstand mellom Kviteseid sentrum og Seljord sentrum, 18 km, Seljord er et handelssenter for distriktet, og mange innbyggere i Kviteseid har sin arbeidsplass i Seljord.

Samlet sett mener departementet at den nye organiseringen av ligningsforvaltningen i Vest-Telemark tilgodeser både skatteetatens behov for gode fagmiljøer og bedre ressursutnyttelse og skattyternes behov for tjenester og tilgjengelighet. Befolkningen i Kviteseid skal kunne møte minst like god service som tidligere.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar for svaret.

Eg stiller meg undrande til denne snuoperasjonen frå departementets side, og viser til den lange demokratiske prosessen som førte fram til at Stortinget valde distriktsmodellen da strukturen på likningsetaten blei lagd. Eg kan ikkje sjå at det har kome nye moment i saka som skulle tilseie eit endra vedtak i departementet. Dei innvendingane som statsråden nå framførte, har vore kjende, og regjeringa Stoltenberg vedtok den endelege strukturen i fjor, da Kviteseid blei tildelt etatskontor.

Eg ser nå at direktoratet brukar argument som at dei fleste innbyggjarane i Kviteseid finn få ulemper med at likningskontoret nå i ein periode har vore lokalisert i nabokommunen Seljord. Mitt spørsmål til statsråden er: Er dette berre synsing frå direktoratets side, eller byggjer dette synet på ei reell undersøking?

Statsråd Per-Kristian Foss: Det er vanskelig for meg å svare på det spørsmålet. Jeg må legge til grunn etatens vurderinger som godt faglig begrunnet. Hvorvidt man kan gjøre andre vurderinger etter praktiske erfaringer, er det sikkert ulike synspunkter på. Men jeg mener faktisk at en etat som er blitt pålagt å styrke sitt fagmiljø, få til bedre ressursutnyttelse for skatteborgernes penger og være tilgjengelig for skattebetalerne, også må kunne dra de praktiske erfaringer som man har gjort med etatsstrukturen, eller kontorstrukturen, i Vest-Telemark. Derfor legger jeg det til grunn.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar nok ein gong for svaret.

Eg skal prøve ein annan innfallsvinkel. Eg ser òg at direktoratet har brukt argumentet at bustaden til dei tilsette i etaten er eit argument i denne saka. Meiner statsråden at dette skal vere eit kriterium som skal vektleggjast ved omorganiseringar? Og vil statsråden vurdere denne saka på ny og gå tilbake til det opphavlege vedtaket, altså eit lokalkontor som tilnærma er likt dei tidlegare likningskontora? Eller er det slik å forstå at saka nå er endeleg avgjord?

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg ser ingen momenter som har kommet frem, verken her eller tidligere, som skulle tilsi en omgjøring av vedtaket.

Jeg gjentar hva jeg sa innledningsvis, nemlig at befolkningen skal kunne møte minst like god service som tidligere, med den kontorstruktur som nå er valgt.

Jeg har også lyst til å legge til at det viktige ut fra en stortingsrepresentants og en statsråds ståsted er jo at vi får en kvalifisert etat, som er i stand til å opptre riktig og rettferdig overfor skatteborgerne – med andre ord behovet for et godt fagmiljø. Det er det overordnede. Momenter som de ansattes bosted er i denne sammenheng underordnet.