Anita Apelthun Sæle (KrF): «Sigøyneres tradisjonelle levesett innebærer utstrakt reisevirksomhet. Fortsatt finnes sigøynere i Norge som reiser i sommerhalvåret. I denne gruppen er det barn som ikke går på skole. Trolig snakker vi om mellom 30 og 70 barn. Disse trenger opplæring slik at de blir i stand til å delta i samfunnet.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre sigøynerbarn i Norge opplæring, og hvordan vil hun gå frem for å oppnå dette?»

Statsråd Kristin Clemet: Alle barn som bor i Norge, har en rett og en plikt til grunnskoleopplæring. Retten til grunnskoleopplæring inntrer når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. Plikten til grunnskoleopplæring begynner når oppholdet har vart i tre måneder.

Dersom foreldre eller den som har ansvaret for barnet, forsettlig eller uaktsomt er skyld i at barnet har fravær fra opplæringen, kan vedkommende straffes med bøter. Det er Statens utdanningskontor i det enkelte fylke som fører tilsyn med at kommunen følger opplæringsloven, herunder barns rett og plikt til opplæring.

Skolesystemet i Norge er likevel ikke i tilstrekkelig grad tilpasset familier som har en utstrakt reisevirksomhet.

St.meld. nr. 15 for 2000-2001, Nasjonale minoritetar i Noreg, er behandlet i Stortinget. På bakgrunn av denne meldingen har Kommunal- og regionaldepartementet opprettet et samordningsutvalg for nasjonale minoriteter, der bl.a. Utdannings- og forskningsdepartementet er representert. Utvalget skal i løpet av høsten fremme forslag om flere konkrete tiltak overfor nasjonale minoriteter, herunder skoletiltak overfor rom- og romanifolket.

Jeg vil forsikre meg om at den problemstillingen representanten Apelthun Sæle reiser, tas opp i dette samordningsutvalget.

For øvrig kan jeg opplyse at ett av de konkrete tiltak som er nevnt i stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter i Norge, er å vurdere om IKT i kombinasjon med skolestøttet kontaktnett i aktuelle områder kan tilpasses opplæringsbehovet hos rom- og romanifolket, som er på reise deler av året.

Når utvalgets innstilling foreligger, vil denne bli nøye vurdert bl.a. i Utdannings- og forskningsdepartementet. Både vurderingen og iverksetting av eventuelle tiltak må skje i nært samarbeid med rom- og romanifolket selv.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg vil takka statsråden for svaret.

Eg har som stortingsrepresentant og dermed som ombod hatt samtalar med menneske som har fortalt at dei aldri har gått på skule, at dei ikkje kan lesa og skriva, og at dei har hatt store vanskar i livet, ikkje minst for å skjula sitt handikap. Dei fleste av desse var godt vaksne menneske, og dette er altså eit resultat av tidlegare tiders synder. Det er urovekkjande, synest eg, at det også i 2002 er born som fell utanfor, med dei problema som det vil medføra. Vi veit kva ansvar foreldra har, men i siste instans er det samfunnet sitt ansvar å gje desse borna undervisning.

Rom- og romanifolket sine born er ofte på reise også utanfor Noreg. Kan undervisningsministeren tenkja seg eit nordisk samarbeid om kontrollert heimeundervisning for desse borna, eventuelt med reisande lærarar?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er enig med representanten Apelthun Sæle i at dette er viktig. Vi vet at utdanning og kunnskap er viktig for alle, og disse barna, som er uskyldige, kan senere i livet komme til å oppdage det. Da kan det kanskje føles for sent.

Også disse har naturligvis krav på tilpasset opplæring. Vi må vel si at det er mer krevende å gi denne gruppen tilpasset opplæring enn mange andre grupper. Men på den annen side er dette en nokså liten gruppe, som det fremkommer av det spørsmålet som er stilt. Jeg mener også at vi i dag har muligheter for mer fleksible opplæringsformer, som burde kunne gjøre det mulig for oss å utvikle den fantasi og kreativitet som skal til for å kunne gi et godt tilbud.

Ideen om å bringe dette opp i nordisk samarbeid skal jeg ta med meg. Jeg skal om ikke lenge treffe mine nordiske kolleger, og skal allerede da uformelt ta opp spørsmålet om dette er noe vi kunne kikke nærmere på i nordisk sammenheng.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg er veldig glad for det svaret. Det er heilt klart at saka er krevjande, men den er også avgrensa i omfang. Fleksibilitet er det vi må satsa på vidare.

No er det slik at ny teknologi ofte gjev nye moglegheiter – statsråden sa litt om det. Sjølv om sigøynarar lever på tradisjonelt vis, har teknologien også nådd dette samfunnet i nokon grad. Eg er glad for at statsråden trur – slik som eg trur – at det er mogleg å nå born og unge via nettet og gje adekvat opplæring. Det finst også gode læremiddel for basisfag, som kunne lyfta utsette born ut av kunnskapsunderskotet.

Dette var vel meir ein kommentar enn eit spørsmål, men eg synest ein må bruka heile breidda for å oppnå den fleksibiliteten som er nødvendig for å nå desse borna, slik at vi ikkje får vaksne utan basiskunnskapar i framtida.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg tar med meg disse rådene og disse ideene, og kan kanskje bare legge til at dette er ikke de eneste barna som er på reise deler av den tiden de går på skolen. Mange barn av utestasjonerte foreldre f.eks. benytter seg av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å holde kontakt med norsk opplæringsvirksomhet.

Jeg tar med meg disse ideene og vil komme tilbake til dette i lys av den utvalgsinnstillingen som jeg nevnte i mitt svar.