Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 29. mai 2002 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 17

Arne Lyngstad (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«Kristelig Folkeparti er opptatt av gode oppvekstvilkår for barn, en familiepolitikk som tar hensyn til alle typer familier, og likestilling mellom kjønnene. På bakgrunn av dette har Samarbeidsregjeringen familiepolitikk i bred forstand som et viktig satsingsområde. Samarbeidsregjeringen har lovt å gi fedre selvstendig opptjeningsrett til pappapermisjon og øke omfanget av denne.

Hvordan vil statsråden følge opp Sem-erklæringen på dette punktet?»

Statsråd Laila Dåvøy: Det er riktig som representanten Arne Lyngstad sier, at Samarbeidsregjeringen vil gi fedre selvstendig opptjeningsrett til pappapermisjonen og øke omfanget av denne. Det er også riktig at både Kristelig Folkeparti og Samarbeidsregjeringen har familiepolitikk som et viktig satsingsområde, og at vi vil føre en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet og gi menn og kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeidsliv, i organisasjonsliv og i familielivet.

Barne- og familiedepartementet gjennomgår for tiden fødselspengeordningen med sikte på forenklinger og forbedringer, og jeg tar sikte på å legge fram et høringsnotat med endringsforslag i løpet av året. Her vil det bl.a. bli fremmet forslag om å styrke fedres rettigheter. Etter gjeldende regler blir fars fødselspenger under fedrekvoten beregnet i forhold til mors stillingsdel før fødselen. Dette synes jeg er en dårlig løsning, og jeg ønsker derfor å endre regelverket på dette punkt.

Jeg er opptatt av at fedre skal ta større del i omsorgen for sine barn mens de er små. Dette er ikke bare viktig ut fra et likestillingsperspektiv, men også av hensyn til barna. Fedrekvoten, med sitt element av kjærlig press, har vist seg å være et effektivt virkemiddel for å få fedrene på banen. Når det gjelder løftet om å øke omfanget av fedrekvoten, tenker jeg at det skal skje i form av en forlengelse av stønadsperioden ved fødsel og adopsjon. Jeg synes dette vil være en bedre og mindre konfliktskapende løsning for familiene enn at far skal ta en del av mors permisjon. Men det vil også være et økonomisk spørsmål.

Både en utvidelse av stønadsperioden og en forbedring av beregningsreglene for fødselspenger under fedrekvoten vil koste penger. Det er et viktig mål for Regjeringen å oppnå full barnehagedekning, og satsingen på barnehager er gitt høyeste prioritet i Sem-erklæringen. Konsekvensen av dette kan være at endringene i fødselspengeordningen først blir aktuelle i bakkant av den store barnehagesatsingen. Jeg håper imidlertid at vi kan starte med de første skritt senest mot slutten av stortingsperioden. Jeg skal gjøre hva jeg kan for at vi skal få en bedre fødselspengeordning med styrkede rettigheter for fedre så fort det lar seg gjøre.

Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg opplever en positiv interesse hos statsråden til å bedre ordningen med pappapermisjon. Det synes jeg er et viktig tiltak, hovedsakelig av tre grunner. For det første fordi det bidrar til økt tid mellom far og barn. For det andre fordi det øker fedres engasjement i barnas oppvekst, også når barnet blir større enn småbarnsstadiet, og for det tredje fører det til bedre deling av omsorgsarbeidet mellom far og mor, og dermed økt likestilling i hjemmet. I Kristelig Folkeparti ser vi dette tiltaket som et svært viktig familiepolitisk tiltak. Jeg har klare forventninger til at Regjeringen følger opp Sem-erklæringen på det punktet.

Likestillingsombudet har jo nettopp sendt et brev til de politiske partier, hvor hun sier at hun ønsker å utvide fedrekvoten innenfor dagens fødselspermisjon. Jeg mener det vil være bedre å øke fedrekvoten ved å utvide fødselspermisjonen med nye seks uker, slik at fedrekvoten kommer opp i ti uker til sammen. Statsråden sa at dette var et økonomisk spørsmål. Men det er også et spørsmål om å ha vilje og evne til å prioritere. Er statsråden enig i at det er ønskelig med en slik utvidelse?

Statsråd Laila Dåvøy: Som jeg sa i svaret mitt, er jeg enig med representanten Lyngstad i at det er bedre å utvide svangerskapspermisjonen slik at det at far velger å ta mer permisjon – altså en utvidelse av pappapermisjonen – ikke går ut over mors permisjon. Jeg vil vel si det slik at det å få en rettighet på bekostning av mor, kanskje kan være vanskelig i dette tilfellet.

Vi har sett litt på forslaget fra Likestillingsombudet, og så langt som jeg har fått anledning til å se på det, virker det som det kan bli litt problematisk både i forhold til gjeldende beregningsregler for fedrekvoten, og kanskje også – et annet viktig moment – i forhold til gjeldende dispensasjonsregler, for de blir veldig strengt håndhevet i dag. Konsekvensen kan jo da bli at familien faktisk kan risikere å tape tre måneder istedenfor, slik som i dag, én måned. Det er en del problemstillinger som vi virkelig må gå dypt inn i, og det skal vi selvfølgelig gjøre. Det er kommet et seriøst forslag, men jeg er enig med representanten i at det er bedre det han foreslår.

Arne Lyngstad (KrF): Det er jo godt å høre at statsråden er enig med meg og Kristelig Folkeparti i det.

En annen problemstilling som også fedre er knyttet til, er dette med selvstendige rettigheter for fedre til fedrekvoten. Det har jo Sverige klart å få til, mens Norge ikke har klart å få det til ennå. Her er det avhengig av mors rettigheter.

Dette skaper også en del problemer for nordboere som flytter over landegrenser. Jeg møtte, for å ta et eksempel her, en norsk ingeniør som flyttet til Sverige, og som skulle bli far. Han var gift med en svensk jente. Han mistet fedrekvoten fordi han var nordmann i Sverige. Der er det fedre som har rettigheter. Hans kone var svensk og hadde ingen rettigheter. Dermed mistet han muligheten til å ta ut fedrekvote.

Min konklusjon er at Norge av hensyn også til nordisk samordning av reglene snarest mulig bør innføre egne rettigheter for fedre. Er statsråden enig i at dette haster, og at det vil lette situasjonen for småbarnsfedre i Norden?

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er enig i at det haster. Og som jeg sa i mitt første innlegg, har vi på gang et arbeid knyttet til nettopp dette. Vi gjennomgår fødselspengeordningen. Det har vært på høring, og det er faktisk ganske mange endringer som ligger der, og som venter på at vi skal kvittere ut.

Til høsten kommer helheten i dette arbeidet, og det vil bli foreslått en del endringer som er i tråd med dette. Jeg er jo veldig glad for å være statsråd i en regjering som faktisk har tatt dette på alvor og allerede blitt enig om at dette skal vi endre.

Presidenten: Spørsmålene 18 og 19 er allerede besvart.

: