Ingvild Vaggen Malvik (SV): «Naturperlen Gjevilvatnet har fått betydelige skader som følge av vassdragsregulering. Oppdal kommune bad i 1997 om en revidering av manøvreringsreglementet, uten at NVE tok dette til følge. Fylkeskommunen fulgte derfor i 2001 opp med et krav om revisjon, et krav som fortsatt ikke er behandlet av Olje- og energidepartementet.

Synes statsråden behandlingstiden for slike saker er tilfredsstillende, og mener statsråden at dagens regelverk fungerer godt nok i forhold til slike naturskader?»

Statsråd Einar Steensnæs: Spørsmålet fra representanten Vaggen Malvik gjelder en klage fra Sør-Trøndelag fylkeskommune over NVEs avslag på kravet om å ta manøvreringsreglementet for Driva kraftverk opp til ny vurdering. Manøvreringsreglementet berører bl.a. Gjevilvatnet i Oppdal kommune. Fylkeskommunen hadde krevd at NVE endret manøvreringsreglementet for å sikre bedre fylling av Gjevilvatnet om våren.

Direktoratet for naturforvaltning fremmet på vegne av miljøgruppa for Gjevilvatnet, Oppdal kommune og fylkesmannen i Sør-Trøndelag en tilsvarende henvendelse hvor NVE ble bedt om å vurdere skadevirkningene ved regulering av Gjevilvatnet.

NVE gav sin vurdering av saken den 12. mai 2000. NVE konkluderte med at skadevirkningene som følge av reguleringen ikke var større enn forventet da konsesjon ble gitt, og at alle skader av betydning som har oppstått, ble vurdert under konsesjonsbehandlingen. Fordi fylkeskommunen i sitt brev bad om NVEs vurdering av saken, ble det ikke fattet noe formelt vedtak som kunne påklages.

NVE gjorde ved en senere anledning oppmerksom på at det var mulig å kreve at vilkårene ble endret i medhold av egen endringsbestemmelse i manøvreringsreglementet. Sør-Trøndelag fylkeskommune krevde derfor i oktober at manøvreringsreglementet ble endret, med samme begrunnelse.

NVE avslo kravet om omgjøring. Klagen fra fylkeskommunen ble oversendt Olje- og energidepartementet ved brev av 19. desember i fjor, og en avgjørelse i saken kan ventes i nær framtid.

På bakgrunn av at det først i oktober sist høst kom et formelt krav om å starte revisjonssak, kan jeg ikke se at et drøyt halvår er en utilfredsstillende saksbehandlingstid. Både NVE og departementet har hatt behov for å gå grundig inn i saken og har bl.a. innhentet uttalelser fra Miljøverndepartementet og regulanten.

I tillegg har vi i dette tilfellet avventet et arbeid som foregår mellom regulanten og de berørte kommuner med sikte på å finne fram til omforente løsninger som skal bedre vannfyllingen i Gjevilvatnet. Etter det jeg har fått opplyst, er dette arbeidet i sluttfasen, og regulanten tar sikte på å sende søknad om endring av manøvreringsreglementet før ferien.

Når det så gjelder representanten Vaggen Malviks andre spørsmål, er jeg av den oppfatning at vi har et regelverk som er godt nok til å fange opp eventuelle utilsiktede naturskader eller skader som er av et slikt omfang at man ikke har kunnet forutse disse på konsesjonstidspunktet. Jeg viser her til den generelle «nødbestemmelsen» som inntas i manøvreringsreglementet, men også til den lovbestemte adgangen for revisjon av tidligere gitte reguleringskonsesjoner.

Jeg vil avslutningsvis og på et generelt grunnlag si at tilfanget av slike saker som dette er meget stort. Selv om regelverket er godt nok, kan det av hensyn til saksbehandlingskapasiteten være nødvendig med lengre behandlingstid enn det som kan være ønskelig i enkelte saker. Av grunner som er redegjort for, mener jeg likevel dette ikke er tilfellet i denne saken.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Først vil jeg takke for svaret.

Jeg vil hevde at dette er en nokså spesiell sak. Og når statsråden i sitt svar argumenterer med at NVE vurderte de skadene som Gjevilvatnet fikk, som noe som allerede var vurdert i konsesjonsbehandlingen, og i tillegg påpeker dette med betydningen av en formell søknad om endring av manøvreringsreglementet, syns jeg det er litt merkelig.

Oppdal kommunestyre gjorde et enstemmig vedtak allerede i november 1997, hvor de bad om å få endret manøvreringsreglementet som en konsekvens av de skadene Gjevilvatnet fikk. Og da syns jeg det er litt merkelig at ikke NVE oppfattet søknaden om endringen som en formell henvendelse da den kom fra Oppdal kommune. Det syns jeg med respekt å melde er litt merkelig.

Ellers vil jeg påpeke at når det er snakk om bruk av nødparagrafen – legg merke til uttrykket «nødparagrafen» – må jo det bety at man må ha en rask behandling hvis den skal ha noen funksjon. Og hvis man skal la dette trekke ut i årevis – vi skriver nå 2002, og første gangen denne saken dukket opp, var i 1997 – da kan man knapt kalle det en nødparagraf.

Statsråd Einar Steensnæs: La meg for det første si at som klagemyndighet må departementet forholde seg til de klagefrister som gis, og klagen må innleveres på formelt grunnlag.

Jeg ser på denne saken som en viktig miljøsak. Jeg ser miljøaspektet knyttet til reguleringen av Gjevilvatnet og har faktisk et betydelig håp om at regulanten sammen med de berørte kommunene og fylkeskommunen skal finne fram til en minnelig ordning. Det nevnte jeg i mitt svar, men jeg tror også at spørreren, som er opptatt av miljøaspektet ved denne saken, skal være tilfreds med at departementet i dette tilfellet gir seg nødvendig tid til å gå gjennom alle sakens sider. Det avspeiler det alvor og den grundighet som jeg mener denne viktige saken fortjener.

Jeg håper at vi skal kunne levere et svar nokså fort. Det har jeg også nevnt, men fremfor alt håper jeg på at det blir en avtale mellom regulanten og de berørte interesseorganisasjonene som løser dette spørsmålet på en tilfredsstillende måte.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): I brev fra Oppdal kommune av 22. mars framgår det at frivillige løsninger ikke lenger vil være tilstrekkelig, og man uttrykker tvil om at man kan bli enig med regulanten om de nødvendige tiltakene. Oppdal kommune ønsker jo at man skal endre reguleringshøyden til maks 10–11 meter, og at man må få til en løsning som er tilfredsstillende for Oppdal kommune. Da er spørsmålet mitt helt konkret til statsråden: Vil man ta disse signalene fra Oppdal kommune til følge?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil ikke nå foregripe den behandlingen som departementet er i ferd med å foreta.

Som jeg nevnte, håper jeg at det kan finnes en forstandig og tilstrekkelig miljøvennlig løsning, en naturvennlig løsning, knyttet til den dialogen som er mellom regulanten, kraftverket, og de berørte kommunene. Basert på den løsning man kommer fram til, og den søknad som en slik løsning i etterkant måtte medføre, vil jeg ta standpunkt til dette. Men på et selvstendig grunnlag vil departementet behandle denne klagen og selvfølgelig også i det arbeidet ivareta de viktige miljøhensyn som knytter seg til Gjevilvatnet.