Gunn Olsen (A): Mitt spørsmål dreier seg også i hovedsak om kvinners helse, og det går til helseministeren:

«Innenfor generell kirurgi er de fleste områder subspesialiserte. Ett av unntakene er mammakirurgi. En kan derfor være engstelig for at mammakirurgi kan oppfattes som venstrehåndsarbeid innenfor kirurgien.

Ser statsråden det hensiktsmessig å sikre kvaliteten på mammakirurgi ved å organisere den på samme måte som de øvrige kirurgiske subspesialitetene, og vil i så fall statsråden ta et initiativ til å gjøre noe med det?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Som et grunnleggende prinsipp har vi i Norge ønsket å holde antallet medisinske hovedspesialiteter og såkalte grenspesialiteter på et rimelig nivå for å unngå en for sterk oppsplitting av den medisinske kunnskap og praksis. Det er viktig også i forhold til kostnadsutviklingen i medisinen og ut fra hensynet til å ha et relativt desentralisert helsevesen med høy kompetanse. De fleste land vi kan sammenligne oss med, har flere spesialiteter enn Norge.

Ingen land i Norden eller EU har en egen spesialitet eller grenspesialitet i mammakirurgi. I begge våre naboland Sverige og Danmark er legers spesialistutdanning for tiden under fornyet vurdering, men så langt er det ikke fremmet noe forslag om hovedspesialitet eller grenspesialitet i brystkirurgi.

Hos oss er Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling i gang med å vurdere spesialiststrukturen innenfor de indremedisinske og kirurgiske fagområdene. Sekretariatet for dette rådet ligger i Sosial- og helsedirektoratet. Rådet har sendt ut et første høringsnotat om indremedisin, der et av forslagene går ut på å styrke generell indremedisin av hensyn til det store flertallet av eldre pasienter med sammensatte lidelser. Nasjonalt råd vil behandle et første utkast om det kirurgiske fagområdet på sitt møte i september i år. Jeg vil for min del avvente de faglige tilrådingene fra Nasjonalt råd.

Brystkirurgi tas i dag hånd om av generelle kirurger eller grenspesialiserte kirurger innenfor mage/tarm-kirurgi eller urologi, som begge er grenspesialister innenfor det bløtdelkirurgiske området. Nødvendig rekonstruksjon etter brystoperasjoner utføres normalt av plastikkirurger.

Innenfor plastikkirurgien har vi dessverre et problem med at 20 pst. av overlegestillingene er ubesatte, ikke minst som følge av at mange spesialister går over til kosmetisk kirurgi i det helt private marked. Det blir arbeidet videre med denne utfordringen.

Ved noen større sykehus er det blitt opprettet egne enheter for mammakirurgi og såkalt endokrinologisk kirurgi, det vil si kirurgi på de indresekretoriske organene. Dette kan vise seg som en heldig løsning, og Nasjonalt råd vil trolig også vurdere dette aspektet.

For meg som helseminister er det viktig å understreke to forhold. Det kan skje en meget god faglig utvikling på et spisskompetansområde innenfor medisinen selv om det ikke opprettes en egen formell spesialitet eller en grenspesialitet. For det andre skal ingen kirurger eller kirurgiske avdelinger foreta operasjoner der de i henhold til den medisinske utvikling ikke anses å ha tilstrekkelig kompetanse. Lov om helsepersonell slår dette forholdet klart fast for å sikre pasienten god og forsvarlig behandling.

Elisabeth Røbekk Nørve hadde her overtatt presidentplassen.

Gunn Olsen (A): Jeg takker for svaret.

Dette er en svært viktig sak for mange kvinner. Det er høy forekomst av brystkreft. Hvert år blir mellom 2 000 og 3 000 kvinner operert for brystkreft. Det er i all hovedsak kvinner dette dreier seg om. Jeg syns det er ganske trist hvis det er sånn at fjerning av kvinnebryst skal være venstrehåndsarbeid. Det er tre områder innenfor generell kirurgi som ikke er subspesialisert, det gjelder skjoldbruskkjertel- biskjoldbruskkjertel- og mammakirurgi. Jeg håper jeg ikke får rett i at dette kan handle om status. Jeg viser ikke til helseministeren i så henseende, for det er andre krefter som også jobber på dette området. Dette er ikke et spørsmål om skjønnhet, men om å få en god livskvalitet og et funksjonelt liv selv om man har fått fjernet et bryst. Da er det svært viktig at det arbeid kirurgen leverer, er av absolutt ypperste kvalitet.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg fastslå at jeg er helt enig med representanten Gunn Olsen i at på dette området som på andre viktige områder er det forsvarlighet og høy kvalitet som skal være retningsgivende. Jeg kan også forsikre om at de vurderinger jeg har gitt uttrykk for, overhodet ikke er uttrykk for en nedvurdering av status for dette fagfeltet. Jeg tror den kreftplanen som jeg hadde gleden av å legge fram for Stortinget i 1998, og den satsingen som har skjedd på det området, ikke minst i forhold til kvinner og brystkreft, er et uttrykk for det stikk motsatte fra min side. Det er heller ikke slik at kirurgi på dette området er eller skal være venstrehåndsarbeid selv om det ikke er en egen grenspesialitet. Det ville være mye venstrehåndsarbeid i norsk helsetjeneste, hvis det skulle ha vært slik.

Det som er viktig, er at vi har gode faglige vurderinger i bunnen for utviklingen og spesialiseringen av medisinen. Spesialisering er ikke noe mål i seg selv, på mange områder er spesialisering et problem for å få god kvalitet ut til alle deler av helsetjenesten. Derfor tror jeg det er viktig både for Helsedepartementet og for Stortinget at man her bygger på den faglige konsensus som utvikles, og på de faglige råd som vi her har varslet at Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger skal komme med når de ut på høsten kommer med sitt høringsutkast om dette.

Gunn Olsen (A): Det skal bli spennende å se den gjennomgangen vi skal ha. Og som sagt: Jeg tenker ikke på statsråden når jeg snakker om status på dette området. Men jeg vil likevel si at det er såpass høyt volum på den type kirurgi, og det er så viktig at man ikke må inn og operere igjen og igjen og dermed få dårlig funksjonsevne. Derfor tror jeg det er viktig at dette blir en subspesialitet. Etter det jeg har erfart, er kirurgforeningen opptatt av at det skal bli subspesialisert kirurgi.

Det som er bra med dette, er at det ikke koster noe særlig penger, fordi det bare er snakk om en organisering av helsevesenet, i og med at det er tale om elektiv behandling. Så det er ikke noen store kostnader forbundet med dette ute i sykehusene.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg registrerer at det er stor enighet mellom spørreren og meg om betydningen av å ha god kvalitet på disse viktige funksjonene i helsetjenesten. Så må jeg for min del avvente de faglige råd som det er varslet at jeg skal få, før jeg går videre med å ta standpunkt til det spørsmål som her er reist.