Olaf Gjedrem (KrF): «Kvinnene si helse i Noreg blei sett på dagsordenen i samband med at Kvinnehelseutvalet la fram NOU 1999:13.

Korleis vil Regjeringa følgja opp innstillinga til dette utvalet?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: En målsetting for norsk helsevesen og våre velferdsordninger er at de skal være best mulig for alle innbyggere – både for kvinner og menn. NOU 1999:13, Kvinners helse i Norge, viste med all mulig tydelighet at det til dels er store kunnskapsmangler hva angår kvinners helse og sykdom. Den slo også fast at det er manglende integrering av kjønnsperspektivet i helsepolitikken og i helsetjenesten. For øvrig vil jeg gjerne trekke fram at utredningen innledningsvis peker på at kvinners helse i Norge først og fremst har et positivt fortegn ved at kvinnene her lever lenger enn de fleste andre kvinner i verden, og at mange kvinner i Norge har gode forutsetninger for bra helse.

For å imøtekomme noen av manglene som ble påvist i utredningen, er det opprettet et eget fagråd for kvinnehelse i Statens helsetilsyn. Helsetilsynet vil også sikre kunnskap om kjønnsperspektivet i arbeidet med helse og ulikhet ved å integrere dette perspektivet i etatens databaser. Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppgave å tilse at kjønnsperspektivet skal integreres i direktoratets virksomhet gjennom bl.a. utarbeiding og oppfølging av ulike typer planer, rådgivningstiltak og arbeid med kunnskapsgrunnlaget. Direktoratet skal ha et særlig ansvar for å sikre at kvinner ikke diskrimineres gjennom helsetjenestenes organisering og praksis.

Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin – NEM – har utarbeidet retningslinjer for inkludering av kvinner i medisinsk forskning med en klausul om at begge kjønn må inkluderes i all medisinsk forskning. Norges forskningsråd er pålagt å sikre at kjønnsperspektivet ivaretas i relevante programplaner, bl.a. ved søknadsvurderinger når det gjelder forskningsstøtte.

Det er også utarbeidet en informasjonsfolder om «Kjønnsperspektiv i sosial- og helsesektoren» som er spredt i et stort antall til sosial- og helsepersonell. Folderen skal bevisstgjøre personell i forhold til å tenke kjønnsperspektiv ved beslutninger – dvs. både konsekvenser av beslutninger som fattes, og hva som er kunnskapsgrunnlag for beslutningene.

Det arbeides nå med en stortingsmelding om folkehelse med sikte på fremleggelse for Stortinget i løpet av 2002. En mer helhetlig fremstilling av oppfølgingen av Kvinnehelseutvalgets forslag på områder som helseovervåking, årsaksforskning i forhold til kvinners helseproblemer samt målrettede forebyggende tiltak vil komme i denne meldingen. Meldingen vil generelt legge vekt på målretting av tiltak med utgangspunkt i forskjeller mellom grupper i befolkningen. Med en slik innretning vil det være naturlig å legge stor vekt på strategier og tiltak som tar utgangspunkt i kvinners situasjon og behov.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar for svaret. Eg finn ein positiv vilje til å gå vidare med konklusjonane i denne innstillinga som blei levert for to–tre år sidan.

Eg stilte det same spørsmålet til helseminister Høybråten for to år sidan, og hadde då ei dårleg kjensle på vegner av mennene for den måten som me har nærma oss kvinnene sitt sjukdomsbilete på. Det slo meg då eg sette meg litt inn i den forskinga – og den behandlinga – som gjeld kvinnene, at i all hovudsak har interesse og merksemd opp gjennom historia i utgangspunktet vore retta mot mannskroppen, og at det i praksis har resultert i ein grov urett mot kvinnene t.d. på grunn av at me har ulik anatomi og biologi. Kvinner snakkar annleis om sjukdom, dei har mindre makt og innverknad i samfunnet, dei har andre sjukdomar enn menn, og mange av sjukdomane artar seg ulikt for kvinner og menn. Kvinner føder barn og har framleis hovudomsorga for dei, og kvinner gjev oftast uttrykk for at helsevesenet ikkje tek dei på alvor. Kvinner har òg, fordi det er flest av dei blant dei gamle i Noreg, fleire kroniske sjukdomar.

Derfor føler eg nok at det har skjedd litt lite i oppfølginga. Eg er klar over at statsråd Høybråten ikkje har hatt ansvaret for oppfølginga av dette i så stor del av dei to åra, i og med at han har vore fråverande mesteparten av tida og departementet har hatt mykje av merksemda retta mot statens overtaking av helseoppgåvene.

Eg vil gjerne spørja om statsråden no er klar til å gå på med fornya energi for å sikra at kvinneperspektivet i framtida blir teke meir på alvor.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det korte svaret på det spørsmålet er: Ja.

Hvis jeg skulle benytte anledningen til å utdype det litt, vil jeg si at min plan er at vi i den meldingen jeg nå har varslet for Stortinget i løpet av dette året, skal legge fram en strategi for arbeidet med å følge opp kvinnehelsespørsmål samlet sett.

Som det fremgikk av mitt første svar, har det skjedd en god del, men på flere punkter gjenstår det å vurdere å iverksette konkrete tiltak, ikke minst når det gjelder de mest markerte forskjellene. Jeg tror at de initiativ som er tatt i forhold til forskningsmiljøene, kanskje er noen av de viktigste. Det å legge et kjønnsperspektiv på helse innebærer å finne forklaringer på kvinners helse og sykdomsbilde, hvordan kvinners sykdommer kommer til uttrykk, og hvordan kvinners helse og sykdom blir forstått og møtt. Et kjønnsperspektiv vil øke forståelsen også for trekk som er positive for kvinners helse, noe som kan gi viktige gevinster i forebyggingsarbeid, også i forhold til menn i neste omgang.

Jeg tror denne fokuseringen etter hvert vil gi resultater, og jeg vil satse på at det skal være en offensiv strategi som blir presentert i den meldingen som Stortinget får seg forelagt.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar igjen for eit offensivt svar. Eg har full tillit til at helseministeren vil gjera akkurat det.

I konklusjonane som denne NOU-en trekte opp, var det nemnt at ein burde oppretta eigne fagområde for kvinners helse og sjukdom ved dei medisinske fakulteta. Det var òg nemnt at det burde etablerast krav for norsk forsking om at kvinner skal inkluderast i kliniske studiar. Vidare blei det trekt den konklusjonen at kvinneperspektiv på helse må bli teke vare på i medisinske, helsefaglege og sosialfaglege utdanningar, og det blei foreslått å løyva 50 mill. kr til Norsk forskingsråd over ein femårsperiode for slike føremål.

Så eg vil til slutt spørja statsråden om han er innstilt på å gå inn på ein del spesielle tiltak for å ha ein del knaggar å vise all merksemd og forskingsinnsats til.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Vi vil definitivt vurdere spesielle tiltak i tillegg til de retningslinjer som er iverksatt fra Forskningsetisk komite og det Norges forskningsråd er pålagt, nemlig å inkludere kjønnsperspektiv i all medisinsk forskning. Forskningsrådet skal også se til at kjønnsperspektivet ivaretas i programplaner, bl.a. ved vurdering av søknader om forskningsstøtte.

I tillegg til det kan jeg nevne at det er iverksatt et treårig utviklingsprosjekt knyttet til Senter for Samfunnsforskning ved Universitetet i Bergen, hvor formålet er å utvikle kjønnssensitiv kunnskap, metode, handlingsstrategier og undervisningsmateriell, bl.a. for rehabiliteringsfeltet, i samarbeid med brukere og ansatte. Det er ett eksempel blant flere på at disse retningslinjene nå er i ferd med å bli nedfelt, men vi vil definitivt vurdere konkrete tiltak framover.