Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Med dagens høye kostnadsnivå og kronekurs er lønnsomheten i norsk prosessindustri gjennomgående lav. Dette kan føre til flere nedleggelser og utflagging av norsk industri.

Har Regjeringen klarlagt om dette vil gi økte utslipp av klimagasser og andre forurensninger når den norske produksjonen erstattes av mindre effektiv og kullbasert industri i f.eks. Kina, India og Venezuela?»

Statsråd Børge Brende: Jeg har med stor interesse merket meg representanten Klunglands bekymring for norsk industris konkurranseevne.

Denne regjeringen er opptatt av å forbedre rammebetingelsene for næringslivet. I år opplever norske bedrifter de største skatte- og avgiftslettelsene noensinne. Investeringsavgiften fjernes helt, og avskrivningsreglene tilbakeføres. Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk for å holde rentenivået nede. Alt dette bidrar til å gjøre det mer gunstig å investere i Norge.

Men for å unngå global oppvarming, som er den største globale miljøutfordringen vi står overfor, er det nødvendig med betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser. Regjeringens politikk er at en vesentlig andel av de utslippsreduksjonene Norge er forpliktet til gjennom Kyoto-avtalen, skal skje nasjonalt. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen i tilleggsmeldingen om klimapolitikken, hvor vi for øvrig varsler en mer offensiv klimapolitikk, foreslår et tidlig nasjonalt kvotesystem i stedet for frivillige avtaler som den forrige regjeringen foreslo, og en rekke andre tiltak for å redusere klimagassutslippene før 2008. Kvotesystemet vil gi et klimavirkemiddel også overfor norsk prosessindustri som i dag ikke står overfor noen klimavirkemidler – de betaler ikke CO2-avgift som resten av industrien, de betaler ikke elektrisitetsavgift som resten av industrien. Jeg pålegger ikke noen av disse avgiftene, men sier at hvis man greier å redusere med 20 pst. før 2008, kan en bruke ressursene på å investere i miljøtiltak for å få til dette i stedet for å betale avgifter. Dette er god miljøpolitikk.

Det er selvsagt vanskelig å kartlegge hvilke klimakonsekvenser det har for utslippene at industri nedlegges i et land. For det første kan årsaken være overkapasitet på verdensmarkedet – som vi har sett en del steder også i Norge så langt – slik at nedleggelsen ikke fører til ny produksjon i et annet land. Et stikkord her er magnesiumproduksjon. For det andre er det sjelden mulig å spore hvilken ny produksjon som erstatter den nedlagte. For det tredje er det også i utviklingsland muligheter for produksjon basert på ny teknologi og ikke-fossile energikilder. For det fjerde importerer også Norge i perioder kullkraft for å dekke eget kraftbehov, dvs. at omtrent 30 pst., tror jeg, av kraften i dag går til den type industri som Klungland er opptatt av.

Klimaregnskapet er altså usikkert. Men norsk industri holder generelt en høy miljøstandard. Derfor er ingen tjent med unødvendige nedleggelser i norsk industri som følge av dårlige rammebetingelser.

Regjeringen legger derfor opp til at kvotesystemet for klimagasser skal utformes slik at en unngår at virksomheter som er lønnsomme med en nasjonal kvotepris, i Kyoto-perioden nedlegges på grunn av særlig høye klimakostnader før 2008. Det foreslåtte kvotesystemet er skånsomt utformet, med vederlagsfri tildeling av kvoter – samt sikkerhetsventiler i form av overtredelsesgebyr, åpning for internasjonal kvotehandel og felles gjennomføring med virksomheter som ikke har kvoteplikt.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg ser at miljøvernministeren har problemer med å svare på spørsmålet som faktisk var stilt, om de hadde klarlagt om de ville øke miljøutslippene hvis industrien flytter ut. Derfor har jeg lyst til å konkretisere dette litt.

Tinfos Jernverk AS, Øye Smelteverk, bruker kull og koks i prosessen i sin industri, mens de bruker vannkraft som energikilde. Behovet er altså økende på verdensbasis i forhold til produktene når de også har hatt en økt vekst i sin produksjon. Dersom det verste nå skjer – det som er varslet – at vi får det klimakvotesystemet som miljøvernministeren har lagt fram, at vi får elavgiften og at den sterke kronekursen slår inn, betyr det 100 mill. kr for driftsresultatet for den bedriften på ett år. Og det er altså en av de sterkeste bedriftene i Norge. Hvis de flytter ut, vil CO2-utslippene øke til mer enn det tredoble. Er miljøvernministeren enig i en slik konklusjon?

Statsråd Børge Brende: Heldigvis er det ikke Klungland som avgjør og er objektiv oppmann i forhold til om jeg besvarer spørsmålene jeg blir stilt, eller ikke. Jeg mener at jeg absolutt besvarte det som spørsmålet gikk ut på. Det at Klungland ikke likte svaret, er selvsagt noe annet. Men jeg besvarte det.

Spørsmålet fra Klungland går på hvordan nedleggelser i Norge vil virke i forhold til det globale klimaregnskap. Noen nedleggelser skyldes at bedriftene ikke lenger har et marked, altså at det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å fortsette – jeg har nevnt magnesiumproduksjon. Regjeringen sier at bedrifter i prosessindustrien ikke skal stå overfor den type virkemidler før 2008, at de blir ulønnsomme hvis de vil være lønnsomme etter 2008. Men det mest oppsiktsvekkende i det spørsmålet som Klungland nå faktisk stilte, er at representanten uttalte at det verste som kan skje, er at Regjeringens forslag om et nasjonalt kvotesystem blir vedtatt. Er det slik å forstå at Arbeiderpartiet nå har konkludert med at man bare går på frivillige avtaler og ikke på et nasjonalt kvotesystem, er jeg redd partiet virkelig fremstår som klimaverstinger. Det kunne jo også være interessant å sjekke om dette er konklusjonen fra dette partiet.

Rolf Terje Klungland (A): Nå er det vel slik at det er spørsmålsstilleren som stiller spørsmål til statsråden.

Når det gjelder Arbeiderpartiets ståsted i denne saken, har Børge Brende forhåpentligvis lest hva Arbeiderpartiet står for. Det betyr at vi selvfølgelig vil oppnå de samme kvotene som Børge Brende, men kanskje vi har andre og mer effektive måter å gjøre det på.

Det som er problemet, er at denne bedriften, Øye Smelteverk, med en kvote på 80 pst. vil få en belastning på 36 mill. kr som de må betale for det de bruker i prosessen. Med elavgift vil de få det tilsvarende, og kronekursen betyr omtrent like mye. Det sier altså en bedrift som internasjonalt er lønnsom, som skaper verdier til landet, som skaffer arbeidsplasser, og det er god distriktspolitikk at denne næringen ligger der den gjør. Allikevel virker det som om miljøvernministeren ikke bryr seg så mye om at disse arbeidsplassene skal bli opprettholdt.

Jeg har lyst til å stille spørsmålet: Er miljøvernministeren innstilt på at industrien faktisk skal flagge ut fra Norge?

Statsråd Børge Brende: Det er nesten så man må klype seg i armen her for virkelig å innse at spørsmålet som nå kom frem, ble stilt. Selvsagt er ikke jeg for at industri som i Norge i dag er lønnsom, skal bli ulønnsom på grunn av et nasjonalt kvotesystem. Det står også helt klart i tilleggsmeldingen om klimapolitikken at norsk industri skal ha gode rammebetingelser også i fortsettelsen.

Det som representanten Klungland sier, er at man skal oppnå de samme klimagassreduksjonene med frivillige avtaler som man gjør med et nasjonalt kvotesystem. Han mener at et nasjonalt kvotesystem er det verst tenkelige som kan skje. Likevel sier han at det kan skje at Arbeiderpartiet også går inn for det. Det er et eller annet med logikken her jeg ikke får til å stemme. Jeg tror representanten skal være glad for at jeg ikke er i den posisjonen her akkurat nå at jeg kan stille spørsmål tilbake. Men jeg er veldig spent på å se hvor Arbeiderpartiet plasserer seg.

Fra Regjeringens side er det helt klart – det er helt klart – at norsk industri ikke skal ha dårligere rammebetingelser enn næringslivet andre steder. Mye av norsk prosessindustri driver veldig bra, og de er uten CO2-avgift og uten elavgift i dag. Også i fortsettelsen kan man stole på at denne regjeringen har en helhetlig næringspolitikk. Vi driver ikke og innfører en avgift, endrer avskrivningsreglene, ombestemmer oss i forhold til viktige skatte- og avgiftsregimer – det er viktig. Renten skal holdes der den er, og vi skal ha et godt nasjonalt kvotesystem som betyr at en kan bruke ressursene på å investere i miljøtiltak istedenfor å innbetale i avgifter hvor en ikke får miljøresultater.