Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Gjermund Hagesæter til kommunal- og regionalministe-ren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har då følgjande spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Mange kommunar har slitt økonomisk etter at selskapsskatten i 1998 fullt ut blei statleg. Med denne omlegginga mista kommunane nok eit incitament for å leggje til rette for næringsutvikling. Kommunalministeren har tidlegare tatt til orde for at ein større del av selskapsskatten skal bli igjen i den enkelte kommune der bedrifta er lokalisert. Framstegspartiet er samd i ei slik omlegging.

Kor langt er statsråden komen i denne omlegginga, og kva tid kan kommunane forvente å få ein større del av selskapsskatten tilbake?»

Statsråd Victor D. Norman: La meg først si meg enig med representanten Hagesæter i at det er viktig at kommunene også får et rent økonomisk incitament for å legge til rette for næringsvirksomhet. I Sem-erklæringen ble det derfor slått fast at Regjeringen vil arbeide for å tilføre kommunene en del av skatten fra selskapenes overskudd. La meg imidlertid presisere at en slik omlegging isolert sett ikke vil få betydning for kommunenes totale inntekter. Da den kommunale selskapsskatten ble avviklet i 1999, ble kommunene kompensert gjennom høyere personskatt. På samme måte vil en kommunal selskapsskatt bety at andre kommunale inntekter vil bli redusert. At mange kommuner sliter økonomisk, skyldes derfor neppe bortfallet av den kommunale selskapsskatten.

Derimot er det at kommunene får en del av selskapsskatten, viktig som incitament til å arbeide for mer næringsvirksomhet. Det ble derfor fra årsskiftet nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal utrede ulike modeller for å tilføre kommunene deler av overskuddsskatten. De gamle reglene for stedbunden beskatning ble ikke oppfattet som rettferdige. Arbeidsgruppen har derfor fått i oppdrag å utrede ulike modeller der skatten blir fordelt på kommunene ut fra andre regler enn dem som gjaldt under det gamle systemet.

Det er ennå for tidlig å si noe om når forslag til nye regler kan legges frem, eller når kommunene økonomisk vil merke omleggingen. En slik omlegging krever grundige forberedelser, og jeg ser det derfor som svært viktig at et forslag inneholder robuste fordelingsregler. Når omleggingen kan skje, avhenger bl.a. av om en velger en modell innenfor eller utenfor skattesystemet.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil innleiingsvis takke for svaret. Eg er i alle fall nøgd med at ein jobbar med saka, og at ein også er einig i at det er viktig at kommunane får eit incitament til å leggje til rette for næringsutvikling.

Når det gjeld det som blei sagt, at dette ikkje har noko å seie for kommunanes totale inntekter, er nok det sikkert også riktig makroøkonomisk sett, fordelt på alle kommunane, men eg trur vel at det er enkelte kommunar som har ein del næringsutvikling, som føler at dei kjem dårlegare ut.

Eg føler i grunnen ikkje at eg har fått svar på når ein planlegg å innføre at kommunane får ein del tilbake. Eg kunne også tenkt meg å få eit visst signal om kor stor prosent kommunane skal få av selskapsskatten.

Statsråd Victor D. Norman: Det er helt riktig at representanten ikke fikk svar på når dette vil bli iverksatt – av den enkle grunn at jeg ikke har noe svar på når det blir iverksatt. Det er viktig, som jeg sa i det første innlegget, at dette arbeidet gjøres grundig. Det gamle systemet fungerte ikke godt i forhold til ulike kommuner. Vi må derfor utvikle et system som oppfattes som rettferdig, og som samtidig gir kommunene incitament til å drive aktiv næringsutvikling. Og vi må ta den tiden som trenges for å få det til.

Når det gjelder hvor stor del av selskapsskatten som eventuelt skal tilføres kommunene, henger det sammen med spørsmålet om hva slags modell man kan finne frem til som fungerer godt. Så det kan jeg dessverre heller ikke svare på nå.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg må då konstatere at statsråden er meir diffus når det gjeld å informere Stortinget enn når det gjeld å informere delar av næringslivet. I Bergens Næringsråd har kommunal- og regionalministeren i år sagt at det mest sannsynleg vil skje med verknad frå 2004. Det svaret har eg altså ikkje fått her i dag. Men i og med at dette er sagt, det er kome på trykk i eit offentleg blad, og det er ikkje tilbakevist, så reknar eg med at det Regjeringa tek sikte på, er at ein kan få ei omlegging frå og med budsjettåret 2004.

Statsråd Victor D. Norman: Jeg er helt sikker på at kommunalministeren står ved alt hun har sagt offentlig. Samtidig har jeg vel oppfattet spørsmålet i salen her i dag dit hen at Stortinget, eller representanten Hagesæter, ikke var interessert i en sannsynlighetsvurdering. Derfor synes jeg det er riktig å si at vi nå ikke kan si nøyaktig når forslaget kommer til å bli fremmet.

Presidenten: Spørsmål 22 er allerede besvart.