Stortinget - Møte onsdag den 15. mai 2002 kl. 10
President: Kari Lise Holmberg
Spørsmål 5
Knut Storberget (A): «En lagdommer i Borgarting uttaler i Dagsavisen 4. mai i år at dommerne ikke har fått noe særlig orientering om samfunnsstraffen, og at de vet lite eller intet om dens innhold. Dommeren er videre bekymret for manglende kursing og informasjon.
Hva vil statsråden gjøre for at samfunnsstraffen kan tas mer i bruk?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Straffegjennomføringsloven og de nye regler om samfunnsstraff i straffeloven §§ 28 a flg. trådte i kraft 1. mars 2002. Det er viktig at samfunnsstraff nå blir benyttet som alternativ til fengselsstraff.
Kriminalomsorgen har iverksatt en rekke tiltak for å sikre opplæring til egen etat og tilrettelegge tiltak for å imøtekomme behov for informasjon og opplæring til øvrige ledd i strafferettskjeden. Samfunnsstraffen er et særlig prioritert område i denne forbindelsen.
Justisdepartementet gav regiondirektørene i Kriminalomsorgen høsten 2001 pålegg om å sikre at den enkelte friomsorgsenhet utviklet lokalt informasjonsmateriell tilrettelagt for påtalemyndighet og domstolene. Departementet har også nedsatt en sentral rådgivningsgruppe som sikrer oppfølgingen av informasjonsbehov. Regiondirektørene i Kriminalomsorgen har blitt informert om gruppens opprettelse og at denne skal bistå regionene i veiledning og markedsføring av ordningen.
Det er laget en faktabrosjyre om samfunnsstraffen. Det er informert om denne i brev til domstoler, påtalemyndighet og advokatforening. Departementet har for øvrig begynt utsendelsen av brosjyren.
Regiondirektørene er dessuten pålagt å sikre at friomsorgsenhetene oppretter lokale rådgivningsgrupper bestående av deltakere fra påtalemyndighet, statsadvokatembetet, domstol og Kriminalomsorgen. Departementet har informasjon om at de fleste enhetene har opprettet disse gruppene, og de siste vil være på plass i løpet av sommeren. De lokale rådgivningsgruppene skal bl.a. sikre at samfunnsstraffen utvikler seg i overensstemmelse med lov- og regelverk.
Det er utviklet et eget informasjons- og undervisningsmateriell om samfunnsstraffen. Regionadministrasjonene har fått tilsendt dette, og bruker det i møter med påtaleenheter og domstoler.
Departementet er kjent med at regionadministrasjonene og flere friomsorgsenheter har arrangert samlinger med bl.a. representanter fra domstolene. Som eksempel kan jeg nevne at lagdommer Anne Magnus fra Borgarting lagmannsrett er medlem av den lokale rådgivningsgruppen for samtlige friomsorgsenheter i Oslo. De gjennomførte sitt første møte 19. april, og skal gjennomføre felles samlinger om samfunnsstraffen for Oslo og Østfold.
Innen kort tid vil domstolen også motta retningslinjer for samfunnsstraffen. Disse gir en detaljert gjennomgang av samfunnsstraffen som straffereaksjon.
Kriminalomsorgen har som klar målsetting å imøtekomme og prioritere forespørsler fra domstolene om informasjon om samfunnsstraffen og dens innhold. Dette ble det gitt uttrykk for i brev av 9. april d.å. fra departementet til samtlige domstoler, påtaleenheter og Advokatforeningen.
Om samfunnsstraff skal idømmes i konkrete tilfelle, må det være opp til domstolene å avgjøre. Men forholdene er nå lagt til rette for at samfunnsstraffen brukes, og jeg forventer at samfunnsstraffen tas i bruk etter lovens intensjoner.
Knut Storberget (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg tror vi er veldig enige om intensjonene. Det er avgjort viktig særlig i en tid hvor vi står overfor store soningskøer og behovet for å finne alternative reaksjonsformer. Kanskje også i forhold til dem som sliter ute og som blir straffedømt, og som har et akutt behov for rehabilitering og for å stifte bekjentskap med andre miljøer, er det viktig å få en annen type reaksjon. I så måte er jeg glad for justisministerens vinkling og tilnærming til problemet.
Jeg er også glad for, og jeg tror det er riktig, at man nå øker informasjonsmengden så vi ikke får oppleve flere dommere som sier det jeg siterte i mitt hovedspørsmål. Men det bør også stilles spørsmål om justisministeren her er interessert i å følge opp, ikke bare i forhold til informasjon, men for å skape økt fokusering gjennom å gi denne samfunnsinstitusjonen mer ressurser i de årene som kommer.
Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder ressurstildeling, så tror jeg ikke jeg skal svare på det pr. spørsmål i spørretimen, selv om jeg selvfølgelig er enig med representanten i at bruk av samfunnsstraff er viktig. Jeg tror vi deler absolutt alt som handler om hensiktene med dette, både at det kan være en riktig straffemåte, og at det også er fornuftig i forhold til de soningskøene vi har.
Vi er også enige om at det er viktig å gi særdeles grundig informasjon, det legger jeg veldig vekt på, og vil selvfølgelig følge opp dette. Jeg har ved besøk i en del friomsorgsenheter selv erfart hvordan man jobber med informasjonen, hvor aktiv man er, og også hvordan man faktisk legger til rette for at samfunnsstraffen skal få et opplegg som gjør at politi og påtalemyndighet kan tro på at dette er noe som de kan benytte seg av, og som faktisk fungerer. Det har jeg undersøkt bl.a. ved besøk i Rogaland, og har også fått en grundig innføring i dette i Vestfold.
Når det gjelder samfunnsstraff til nå, kan jeg opplyse at etter det lille forsøket vi har gjort på å registrere, ser det ut til at det til nå er avsagt 50 dommer etter 1. mars – så representanten kan få med det når vi har dette felles engasjementet for denne samfunnsstraffen.
Knut Storberget (A): Ja, vi har et felles engasjement i forhold til dette. Det kunne vært interessant å høre hva som er Justisdepartementets målsetting her, om man faktisk ønsker å snu den uheldige utviklingen som var i forhold til de siste erfaringene vi gjorde rundt samfunnstjeneste, all den tid vi vet at dette både som straff og som kontaktflate for de domfelte overfor det vanlige samfunnet, og som for så vidt også inneholder et ris bak speilet, fungerer som et middel for å skape rehabilitering. I den anledning – ser justisministeren for seg noen mulighet for at vi kan utvide anvendelsesområdet for samfunnsstraffen, slik at vi faktisk kan bruke samfunnsstraff ikke bare fordi vi mer setter det i fokus, men fordi vi faktisk utvider anvendelsesområdet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er helt riktig som representanten sier, at den tidligere ordningen hadde klare svakheter. Derfor er jo samfunnsstraffen også innført bl.a. som et svar på dette, og med ønske om også å ha dette som en reaksjonsmåte i straffeloven § 28 a, som trådte i kraft, som jeg sa, 1. mars i år, så den har ikke hatt lang virketid. Jeg håper at den skal virke slik som det bl.a. kom fram gjennom Stortingets behandling av saken. Jeg vil høste erfaringer med den en tid før jeg trekker konklusjoner om hvordan den skal brukes videre. Men jeg er svært opptatt av at det som var hensikten ved stortingsbehandlingen, blir fulgt opp. Jeg tror at det svært avgjørende nå er at påtalemyndighet og domstoler kjenner godt nok til straffen, og at de kan vite at det foreligger opplegg som de kan stole på og som blir iverksatt lokalt. Det har jeg selvfølgelig et ansvar for å følge opp videre, og det vil jeg også gjøre.