Presidenten: Dette spørsmålet, som er stilt til finansministeren, vil bli besvart av utdannings- og forskningsministeren.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har et spørsmål til finansministeren, som vil bli besvart av utdannings- og forskningsministeren:

«Et pensjonistektepar fra Arendal fikk skattekrav fra likningskontoret på 246 000 kr på premier som hobbyhesten deres hadde kjørt inn på travbanen. Arendal likningskontor krever således skatt av travpremier fra hestehold på ren hobbybasis. En slik praksis vil være svært negativ for travsporten i Norge. Travpremier for hobbyhesteeiere er normalt unntatt skatt på linje med andre lotterigevinster. Saken krever en avklaring.

Vil statsråden redegjøre for sitt syn og rydde opp i dette?»

Statsråd Kristin Clemet: Det er ikke riktig at travpremier normalt blir beskattet som lotterigevinster. Tilfeldige inntekter, herunder inntekter av lotterigevinsttypen, beskattes etter en egen bestemmelse i skatteloven § 5–50, og er i hovedregelen skattepliktige når verdien overstiger 10 000 kr. Gevinster vunnet i totalisatorspill er likevel fritatt etter § 5–50 annet ledd bokstav b. Premier vunnet av deltakere i travsport anses ikke som tilfeldig inntekt, og behandles ikke etter denne bestemmelsen.

Etter skatteloven skal enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet anses som skattepliktig inntekt. Fordeler vunnet ved virksomhet må avgrenses mot inntekter vunnet ved rene hobbyaktiviteter, som normalt ikke er skattepliktige. Avgjørelsen beror på en skjønnsmessig vurdering, der det er av vesentlig betydning om den konkrete aktiviteten objektivt sett er egnet til å gi overskudd over tid. Dette spørsmålet har vært behandlet i flere saker for domstolene i relasjon til travsport, der aktiviteten har vært ansett som skattepliktig virksomhet. Andre avgjørelser har, etter en konkret vurdering, gått i motsatt retning.

Der hestehold anses som næringsvirksomhet, skal travpremier beskattes som virksomhetsinntekt. Tilsvarende vil utgifter ved hesteholdet være fradragsberettiget. Det tilligger de lokale ligningsmyndigheter å avgjøre om det i konkrete tilfeller foreligger virksomhet i skattelovens forstand.

Den konkrete saken vil det ikke være hensiktsmessig for meg – eller finansministeren, får jeg vel si – å gå inn i. Det er ligningsnemnda, overligningsnemnda eller fylkesskattekontoret som eventuelt må se nærmere på tilfeller av uenighet mellom skattytere og det lokale ligningskontoret.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Nå er det slik at det fra travsportens side i over ti år har vært etterlyst forutsigbare og rettferdige skatteregler i den type sak som jeg her tar opp. Slik det er i dag, er det etter min mening helt uholdbart, fordi de respektive ligningskontorer – som statsråden var inne på – i praksis kan skattlegge slik de selv finner det for godt.

I dette tilfellet var det altså et pensjonistektepar som fikk rundt 250 000 kr i skatt. Men dersom ekteparet hadde bodd i en annen kommune enn Arendal, hadde de antakeligvis ikke fått noe skattekrav i det hele tatt. Slik kan vi ikke ha det for fremtiden. Jeg vil bare konstatere at det ferdigskrevne svaret som statsråden leste opp, etter mitt syn ikke er godt nok, så dette bør man se nærmere på. Det må ikke være slik at det slår så galt ut for den enkelte som det gjør her. Som jeg sa: Hadde vedkommende bodd i en annen kommune, hadde de kanskje spart 246 000 kr. Et slikt regelverk er ikke en rettsstat verdig.

Statsråd Kristin Clemet: Denne konkrete saken kan jeg av naturlige grunner ikke gå inn i eller kommentere.

Jeg kan godt forstå behovet for og ønsket om forutsigbarhet, men til syvende og sist må vel vår skattelovgivning være slik at den skiller mellom inntekter som er skattepliktige, fordi de følger av f.eks. næringsvirksomhet, og inntekter som ikke er skattepliktige. Det er jo det forutsigbare ved lovgivningen simpelthen at det ene behandles på den ene måten, og det andre behandles på den andre måten.

Jeg synes det er vanskelig å se at det kan avgjøres annet enn i det enkelte tilfellet. Dette må derfor avgjøres i en samtale eller avklaring mellom vedkommende skattyter og likningskontoret, likningsnemnda, overlikningsnemnda, fylkesskattekontoret osv., som jeg sa.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker nok en gang for svaret og merker meg det.

Jeg mener at det i det konkrete tilfellet som jeg nå tar opp, bør gripes inn overfor Arendal likningskontor slik at dette skattekravet blir ettergitt. Det bør etter mitt syn ligge til grunn et generelt prinsipp når det gjelder alle former for skattlegging, slik at man har like og rettferdige regler over hele landet. Det har man altså ikke i dag på dette området når det gjelder travpremier. Det viser dette eksemplet som jeg her tar opp.

Jeg er derfor kanskje litt skuffet over det som nå fremkommer fra Regjeringen og statsrådens side når det gjelder vilje til å rette opp de skjevhetene som jeg her tar for meg. Nok en gang: Det kan umulig være slik at de respektive likningskontor har fullmakt til å behandle folk slik de selv finner det for godt. Det hører, som jeg sa i mitt forrige innlegg, ikke hjemme i en rettsstat. Derfor trenger vi et klargjørende regelverk som virker likt over hele landet, og som dessuten gagner travsporten. Jeg mener at Regjeringen absolutt bør være enig i det og ordne opp i disse forholdene som jeg her tar opp.

Statsråd Kristin Clemet: Igjen: Jeg kan ikke kommentere denne spesielle saken, men faktum er at reglene er like for alle. Når man skal praktisere reglene, må man bedømme det enkelte tilfellet. Dersom det skal gripes inn eller rettes opp i skjevheter når det gjelder skattespørsmål, har vi prosedyrer for det. Og jeg tror vel ikke det er hensiktsmessig at vi bryter med de prosedyrene, og at man tenker seg at finansministeren skal gripe inn i en enkeltstående skattesak.

Jeg har redegjort for prosedyrene, og de tror jeg det er hensiktsmessig å følge også i denne saken.