Jorunn Ringstad (Sp): «Delar av næringslivet slit i dag med å skaffe fagarbeidarar med yrkesfagleg bakgrunn. Fleire bedrifter har prøvd å skaffe fagarbeidarar frå land utanfor EU/EØS-området, men det har vist seg svært vanskeleg for desse å få arbeids- og opphaldsløyve.

Kva vil statsråden gjere for å redusere vanskane med å få arbeids- og opphaldsløyve for fagarbeidarar til industrien?»

Statsråd Erna Solberg: Regjeringen ønsker som kjent å åpne for økt arbeidsinnvandring til Norge fordi mange bransjer ikke klarer å rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft fra det innenlandske arbeidsmarkedet eller fra EØS-området. Regjeringen arbeider derfor for tiden med å utrede muligheter for utvidet adgang til å gi arbeidstillatelser til ufaglærte.

Utlendingsloven og -forskriften ble endret med virkning fra 1. januar 2002. Reglene for arbeidstillatelser for spesialister ble da myket opp betraktelig. Faglært arbeidskraft regnes i utgangspunktet her som spesialister. Det ble bl.a. innført en kvote på 5 000 spesialisttillatelser for inneværende år, som gjør at arbeidsgiver nå kan rekruttere spesialister rett fra utlandet uten først å måtte forsikre seg om at stillingen ikke kan besettes med innenlandsk arbeidskraft. Det ble også innført jobbsøkervisum til Norge, slik at utenlandske arbeidssøkere kan komme til Norge og lete etter jobb her. Videre er det åpnet for at spesialister kan søke om arbeidstillatelse mens de oppholder seg i riket. Hovedregelen ellers er som kjent at arbeidstillatelse skal være gitt før utlendingen kommer til Norge. Enkelte utvalgte utenriksstasjoner har dessuten fått myndighet til å innvilge arbeidstillatelser, slik at søknadsprosessen kan gå raskere og smidigere for spesialister som oppholder seg i disse landene. Dette har trådt i kraft fra 1. mars ved sju ulike ambassader i utlandet.

Lovgivningen legger nå godt til rette for å rekruttere faglært utenlandsk arbeidskraft. I utgangspunktet skal ikke fagarbeider med jobbtilbud ha problem med å få arbeids- og oppholdstillatelse forutsatt at det er mangel på den typen fagarbeider i det norske markedet. Saksbehandlingen er forenklet, saksbehandlingstidene er gått ned. Jeg ser av denne grunn pr. i dag ikke behov for å foreta ytterligere endringer i denne delen av regelverket.

Jeg legger opp til en evaluering av de nevnte regelverksendringene etter en tid for å se om intensjonene bak endringene er oppnådd.

De erfaringer representanten refererer til i spørsmålet, er viktige å få dokumentert nærmere for å vite om dette er saker som omhandler tidspunktet før forenklingene, eller om det er problemer/forsinkelseselementer vi i dag ikke har oversikt over, og som fortsatt eksisterer.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg takkar for svaret.

Det er eit faktum at fleire fagutdanningar har svært få søkjarar her i landet, og det er jo det som er med og skapar problem for industrien. Eg kan nemne skipsverftsindustrien, slakteri osb. Der er det veldig få som blir utdanna her i landet, slik at det faktisk er heilt umogleg å skaffe arbeidskraft i Noreg. Og for industrien som då er heilt avhengig av yrkesfagleg utdanna folk, skapar det problem f.eks. når dei arbeider på kontraktar med korte fristar. Problema arbeidsgjevarane møter når dei prøver å skaffe folk utanfor EØS-området, er at behandlingstida framleis er veldig lang. Og som sagt, med korte fristar og kontraktar har dei ikkje tid til å vente eit halvt år eller eit år for å få tak i arbeidarane.

Ei anna sida er òg at arbeidsgjevarane har opplevd at det blir diskusjon med innvandringsstyresmaktene om kva som er fagutdanning. Og når dei då skal ta den diskusjonen, skapar det både irritasjon og store problem. Kva vil statsråden gjere for å avhjelpe akkurat dei problema?

Statsråd Erna Solberg: Saksbehandlingstiden er betraktelig kortere i dag enn det representanten påpekte. I tillegg har vi gitt sju ambassader i utlandet, bl.a. de norske ambassadene i de tre baltiske stater mulighet til å utstede arbeidstillatelser for spesialister. Det gjør at det blir mulighet til å få behandlet søknadene raskt.

Spørsmålet om hva fagutdanning er, er vanskelig. Det er et av de problemene vi adresserer i temaet om vi skal åpne for ufaglært arbeidskraft, og der vi i disse dager går ut med et høringsdokument hvor spørsmålet er hvem som definerer hva en faglært arbeider er. Det er i dag definert ut fra at utlendingsmyndighetene kan kontrollere om det faktisk er en fagarbeider det er snakk om, som har en formell utdannelse som når de målene. Et av de temaene vi legger ut for høring, er spørsmålet om det i større grad skal være arbeidsgiveren som definerer om fagopplæringen er god nok til at de vil kalle dem fagarbeidere.

Jorunn Ringstad (Sp): Det er òg fleire bedrifter som har prøvd å løyse mangelen på arbeidskraft ved å ta inn fagarbeidarar, bl.a. asylsøkjarar, som alt er i landet. Fleire av asylsøkjarane har relevant utdanning, dei har god fagkunnskap, og dei er villige til å gjere ein jobb. Tilbakemeldingane frå arbeidsgjevarane er at dette er positivt for arbeidsplassen, og dei har veldig god erfaring med slik arbeidskraft. Så opplever arbeidsgjevarane at desse arbeidstakarane på kort varsel blir kasta ut av landet. Det stiller bedriftene i ein ganske håplaus situasjon når dei har sopt arbeidsmarknaden og ikkje har funne folk, og når dei dei har lært opp og som har kome godt inn i miljøet, må reise.

Har statsråden tenkt å sjå nærare på desse problemstillingane? Og har statsråden ei løysing på akkurat den typen arbeidskraft, slik at arbeidsgjevarane ikkje kjem i den vanskelege situasjonen som vi har mange eksempel på?

Statsråd Erna Solberg: Statsråden har ikke tenkt å gjøre endringer i forhold til at asylsøkere som søker om arbeidstillatelse etter at asylsøknaden deres er avslått, vil kunne få åpning for det. Det er i tråd med det vedtaket som Stortinget fattet ved lovbehandlingen i juni i fjor ved endringer i utlendingsloven. Et flertall på Stortinget vedtok at hvis man først hadde søkt om asyl, skulle det ikke kunne åpne for at man søkte om arbeidstillatelse fra landet – man må altså ut, og så i tilfelle søke tilbake hit. Bakgrunnen for det er hensynet til det norske asylinstituttet. Det er viktig for oss å sende ut signaler om at man ikke kan komme til Norge, bo på et asylmottak, få en midlertidig arbeidstillatelse og senere opparbeide seg muligheten til å få bli i Norge fordi man allerede har fått en arbeidskontrakt. Det ville undergrave asylinstituttet. Det ville betydd at flere hadde kommet hit og med kost og losji fra den norske stat faktisk vært arbeidssøkere. Det mener vi vil være umulig. Hvis vi skulle ha gjennomført en slik ordning, ville man samtidig måttet forby midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere, om man skulle være mer åpen for å løse det på dette området. Vi har valgt det andre, ved å si at det er positivt at folk har arbeidserfaring, men da blir det den belastningen som det er, av hensyn til at vi må få ned antall asylsøkere med ubegrunnede søknader.