Arne Sortevik (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Mange skoler sliter med dårlige bygninger, nedslitt utstyr og mangel på undervisningsmateriell. Lånemuligheten fra staten vil ikke avhjelpe alt. Et supplement til manglende eller mangelfull bevilgning fra kommune eller fylkeskommune kan være hjelp fra andre i form av utlån, gaver, tilskudd eller sponsing. Slik tilgang på ekstra ressurser kan tenkes organisert i samarbeid mellom Foreldrenes Arbeidsutvalg og skoleledelsen.

Er opplæringsloven med forskrifter til hinder for at driftige skoler kan skaffe ressurser slik?»

Statsråd Kristin Clemet: Opplæringsloven er ikke til hinder for at skoler mottar gaver. Hvordan gaver gis, er heller ikke regulert i loven, men det er et vilkår at det skal være en reell gave, og at den ikke inneholder elementer av motytelse fra elever eller foreldre.

Gaver kan også gis i form av utlån av gjenstander til skolen.

Jeg vil også nevne at opplæringsloven § 9-3 om utstyr nettopp åpner for at skolene kan låne utstyr fra andre. Jeg viser til at bestemmelsen kun krever at skolene skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler, og at det ikke er nødvendig at skolene selv disponerer utstyr, men at det f.eks. kan benyttes utstyr ved en bedrift i nærmiljøet.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for et positivt svar.

Hvis jeg får lov å komme med et tillegg: Mitt inntrykk er at ordningen er lite kjent, iallfall lite brukt. Deler statsråden det inntrykket? Og hva vil statsråden gjøre for at denne ordningen faktisk blir gjort kjent, tydeliggjort for skoleeiere, skoleledere og lærere, og kanskje ikke minst for foreldre, som ofte er de som tydeligst føler problemene knyttet til at skolene mangler ressurser og har dårlige ressurser?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg vet ikke om jeg på stående fot er beredt til å si at ordningen er lite kjent, for jeg tror svært mange foreldre er kjent med ulike former for gaveordninger til skolen. Jeg henleder oppmerksomheten på dugnadsinnsats, som kan sies å være en slags gave, men ikke minst systemer med klassekasser, som er ganske alminnelig i norsk skole, som også er en gave til skolen, og jeg tror det er nokså alminnelig kjent f.eks. at skoler har anledning til å motta brukte eller billige PC-er til bruk i skolen.

Likevel tror jeg det vil være mulig å gjøre dette mer kjent, simpelthen fordi vi har planlagt å fremme en proposisjon i nær fremtid som skal presisere gratisprinsippet når det gjelder grunnskolen. Der vil vi også drøfte spørsmål knyttet til gaver, bl.a. basert på en ganske omfattende høringsrunde som jeg tror har bidratt til å gjøre loven kjent, og også gitt anledning for skoler og kommuner osv. til å si sin mening om et system med gaver. Det har de også gjort, og det vil vi redegjøre for i proposisjonen.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.