Kenneth Svendsen (FrP): «Regjeringen har varslet at det skulle innføres 0-toleranse når det gjelder utslipp av olje fra oljeinstallasjonene på norsk sokkel. De samme retningslinjer legges tydeligvis ikke til grunn når det gjelder oljeutslipp fra krigsvrakene i Narvik havn. Disse vrakene har over lang tid lekket betydelige mengder olje. Dette er departementet gjort oppmerksom på uten at noe er skjedd.

Legger statsråden samme 0-toleranse til grunn for utslipp fra disse vrakene som fra oljeinstallasjonene?»

Statsråd Børge Brende: I St.meld. nr. 12 for 2001-2002 Rent og rikt hav varsler Regjeringen at den vil sikre at målet om nullutslipp av miljøfarlige stoffer til havs blir nådd. Målet omfatter både olje og tilsatte og naturlig forekommende kjemiske stoffer i produsert vann fra oljeindustrien. Nullutslippsmålet er altså etablert for de samlet sett store utslippene av olje og kjemikalier som skjer under produksjon av olje.

Når det gjelder skipsvrak fra andre verdenskrig i Narvik havn, har det vært observert drypplekkasjer, særlig fra ett av disse vrakene, nemlig «Erich Giese». Vraket inneholder ca. 300 m3 olje, fordelt på 26 tanker. Av fire vrak i Narvik havn som ble grundig undersøkt sommeren 1999 i regi av Statens forurensningstilsyn, SFT, var det bare dette ene vraket som inneholdt oljemengder av betydning. I tillegg er det registrert mellom 6 og 10 m3 olje i vraket av «Georg Thiele». Undersøkelsene omfattet også vraket av «Boardale», som ligger i Bø i Vesterålen.

Statens forurensningstilsyn, SFT, sier i sin rapport:

«Det pågår kontinuerlig mindre utslipp fra vrakene som inneholder olje, men mengdene er så små og spredte at oljeverntiltak ikke kan iverksettes mot dette.»

SFT framholder videre at vrakene generelt vil svekkes over tid, med økende utslipp av olje over lang tid. Sannsynligheten for plutselig sammenbrudd med påfølgende større utslipp er lav, sier forurensningsmyndighetene, representert ved direktoratet. Oljen om bord i de aktuelle vrakene er av en forholdsvis lett type som delvis vil brytes ned i vannmassene før overflaten nås, og store deler vil fordampe når den når overflaten. Tilgjengelig olje på havoverflaten for bekjemping vil derfor være vesentlig mindre enn f.eks. ved tilsvarende utslipp av tyngre bunkersoljer.

SFT sier videre i sin anbefaling: SFT vil på grunnlag av de undersøkelser som er gjennomført og den dokumentasjon som foreligger, ikke anbefale at det iverksettes tømming av vrakene «Erich Giese», «Georg Thiele» eller «Boardale». Kostnadene forbundet med tømming er for store i forhold til de miljøgevinster som kan oppnås.

Når SFT samlet sett ut fra en grundig vurdering av tekniske, miljømessige og kostnadsmessige hensyn ikke finner å kunne anbefale en tømmeoperasjon, ser jeg ingen grunn på dette tidspunkt til å overprøve dette.

Beredskapen mot oljeforurensning i Narvik-området ble for øvrig på grunn av disse vrakene styrket i 1993–1994, og det ble da investert 5 mill. kr i innkjøp av nytt oljevernutstyr. Utstyret lagres og vedlikeholdes av kommunen, og det gjennomføres jevnlig øvelser i området hvor også SFT deltar.

Kenneth Svendsen (FrP): Jeg beklager jo at ministeren ikke ønsker å gå inn og tømme vrakene. Vi har til stadighet sett at det har vært oljeutslipp fra disse vrakene, og man observerer stadig olje på vannoverflaten i Narvik havn. I tillegg er det flytt i land fugl som er drept, og som har vært fulle av olje. Det har vært sendt en video til departementet der man kan se den forholdsvis raske drypplekkasjen fra vrakene.

Det er selvfølgelig også slik at plutselig lekkasje kan skje ved at vrakene svekkes over tid, men selv om det er forbud mot ankring i Narvik havn, har det vært uhell, og dersom man hadde truffet forkjært, hadde man plutselig fått totalutslipp. Så jeg mener at behovet for å tømme disse vrakene er til stede. Jeg håper at ministeren tar det med seg og ser nøyere på det.

Statsråd Børge Brende: Jeg tar det mer enn gjerne med meg. Når representanten Svendsen tar opp dette, tar jeg det på alvor. Vi kjenner jo hverandre godt fra før, og jeg vet at representanten Svendsen ikke pleier å rope «ulv» uten at det er grunn til det.

Når representanten sier at jeg ikke ønsker å fjerne denne oljen, må jeg si at når fagmyndighetene på området, Statens forurensningstilsyn, sier at man ikke anbefaler å iverksette tømming av vrakene, og at kostnadene forbundet med tømming er for store i forhold til de miljøgevinstene som kan oppnås, ville jeg vanligvis trodd at dette var et resonnement som også representanten Svendsen ville hatt sans for. Men jeg tar oppfordringen om å følge saken nøye. Det er faktisk slik at i forurensningssaker som dette har vi et forurensningstilsyn, og også ansvaret i forhold til denne type konkrete miljøvurderinger må ligge der. Jeg har faktisk ikke faglig kompetanse til å overprøve dette. Men det er klart at vi skal følge det meget nøye.

Kenneth Svendsen (FrP): Jeg takker for svaret. Det er klart at jeg legger betydelig vekt på det SFT sier. Men jeg legger også betydelig vekt på det havnesjefen i Narvik sier, hva lokale myndigheter som ser faresignalene, sier. Jeg håper at ministeren også tar dette med seg i sine vurderinger av problemet.

Statsråd Børge Brende: Det skal jeg gjøre.

Jeg oppfatter da representanten Svendsens innlegg som en bekreftelse på at Fremskrittspartiet vil støtte meg i arbeidet med en nullutslippsstrategi også i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, at man aksepterer dette premisset for det videre arbeid, og at man derfor tar opp en sak som dette og ser det i den sammenheng. Det tror jeg er viktig. Vi har altså verdens reneste og rikeste hav rett utenfor stuedøra, Barentshavet, og det skal det også være i fremtiden. Vi skal også jobbe i forhold til de andre havområdene, både Norskehavet og Nordsjøen, for å få dem renere.

Så jeg setter pris på engasjementet, men har vanskeligheter med å overprøve forurensningsmyndighetene på dette tidspunkt.

Presidenten: Presidenten vil anta at uttrykket «rett utenfor stuedøra» var billedlig å forstå når det gjelder Barentshavet!