Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille forsvarsministeren følgende spørsmål:

«Det hevdes at det etter militærøvelsen «Strong Resolve» ble kastet fullt brukbart utstyr og en del matvarer, uten at noen fikk nyttiggjort seg dette. Det hevdes videre at det ble gjort da dette var det billigste alternativet for Forsvaret.

Forsvarer statsråden en slik handling, eller vil statsråden se nærmere på rutinene slik at vi slipper dette for fremtiden?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg forsvarer på ingen måte ukritisk kasting av utstyr og matvarer etter øvelser. Etter øvelse «Strong Resolve» ble det kastet både utstyr og matvarer, men på forskjellig grunnlag.

Etter «Strong Resolve» åpnet Forsvarets logistikkorganisasjon for at repetisjonssoldater skulle få beholde de delene av det personlige utstyret som Forsvaret har overskudd av. Det ble vurdert å være en rimelig og fornuftig løsning for å avhende overskuddsmateriellet. Ca. 1 300 soldater og befal fikk tilbud om å overta utstyr. Om lag 1 000 soldater og befal takket ja til tilbudet, mens de øvrige 300 leverte materiellet tilbake.

Utstyret hadde vært i bruk under hele øvelsen. I vurderingen av hvordan utstyret som var i overskudd, skulle avhendes, ble bl.a. pris for vask og rens og arbeidsmengden med håndtering av utstyret vurdert opp mot forventet salgspris. Forsvaret konkluderte med at den mest hensiktsmessige løsningen var å destruere utstyret. Imidlertid har jeg tidligere tatt initiativ til at rutinene for avhending blir gjennomgått for fremtiden. I denne sammenhengen vil også de eksisterende rutinene for avhending av materiell i forbindelse med øvelser bli gjennomgått. Både Frelsesarmeen og frivillige organisasjoner vil kunne være aktuelle mottakere av overflødig utstyr, og slike muligheter må sjekkes bedre ut.

Når det gjelder kasting av matvarer, stiller saken seg litt annerledes. Forsvaret kan ikke gi bort mat som man ikke fullt ut kan innestå for kvaliteten på. I forkant av øvelse «Strong Resolve» ble alle avdelinger pålagt å returnere hermetikk som ikke var åpnet, og det ble gitt bort ca. 1 m3 hermetikk til Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse, som viderefordelte dette til bl.a. Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen.

Det ble etter øvelse «Strong Resolve» likevel kastet matavfall, i hovedsak skyller, altså matrester, men også noe matvarer. Dette tilsvarte vel 100 g pr. person pr. dag. Ut fra næringsmiddelhygienske hensyn kan det være uforsvarlig å bringe overskuddsproviant tilbake dersom den har vært utsatt for transport, splitting, tilsmussing, høy temperatur eller lagring uten tilsyn under en øvelse, fordi det ville kunne innebære en risiko å gi bort mat som ikke fullt ut tilfredsstiller de nødvendige krav.

Det er ingen enkel oppgave å beregne det nøyaktige forbruk av matvarer for en øvelse. Det vil derfor også kunne oppstå situasjoner med overskudd i fremtiden. Jeg synes likevel vi må skille klart mellom matvarer som er holdbare, hermetikk osv., og matvarer som kan innebære en næringsmiddelhygienisk risiko for konsumenten. Målet mitt skal være å minimalisere den siste gruppen, ikke-holdbar mat, slik at minst mulig må kastes eller destrueres etter øvelse for fremtiden.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for et godt og fyldig svar. Jeg håper at det hun sa i svaret, også vil bli iverksatt, noe jeg selvfølgelig går ut fra, slik at vi slipper sånne ting som dette. Men med bl.a. beltevognsaken i friskt minne er det litt synd at dette spørsmålet kom opp, synes jeg.

Fremskrittspartiet ønsker at Forsvaret skal få de økonomiske midler de har krav på. Samtidig er Fremskrittspartiet også kritisk til hvordan Forsvaret avhender sine eiendeler, fordi de signaler Forsvaret gir på denne måten, vil kunne avspeile befolkningens synspunkter og meninger om Forsvarets budsjetter i framtiden. I tillegg vet vi at det finnes mange organisasjoner, som f.eks. Frelsesarmeen, som sikkert kan være positivt mottakelig for diverse avhendet militært utstyr. Derfor er det ikke sikkert at det som er billigst for Forsvaret der og da, som å kaste utstyr, er det i lengden.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Her har representanten Bredvold og jeg helt samme syn. Goodwill er en viktig verdi, og goodwillen kan ofte ikke måles i kroner og øre man sparer ved en handling, men den måles også ved vilje til å ta vare på ressurser og til å tenke helhetlige samfunnsmessige løsninger. Derfor er jeg glad for at Forsvaret etter «Strong Resolve» gav bort hermetikk som kom organisasjoner som Frelsesarmeen til gode. Jeg er glad for at overskuddsmateriell ble gitt bort til dem som hadde vært inne til repetisjonsøvelse, selv om det var 300 personer som ikke ønsket å benytte seg av det. Det ideelle hadde vært at også utstyret etter disse 300 hadde blitt forsøkt gitt bort, selv om det ikke brakte kroner direkte i kassen til Forsvaret der og da.

Jeg er helt sikker på at representanten Bredvold og jeg har det samme utgangspunkt og den samme målsetting, og jeg tror også at disse tingene har blitt relativt tydelig formidlet til Forsvarets logistikkorganisasjon for fremtiden.

Per Roar Bredvold (FrP): Det med goodwill er ekstra viktig. Kanskje det på en dag som i dag, 8. mai, frigjøringsdagen vår, egentlig er litt synd at dette spørsmålet kommer opp. Men vi kunne lese i Adresseavisen at oberstløytnant Olav Pettersen medgir at en del av materiellet var ubrukt og i god stand, altså det som ble avhendet og kastet. Vi tar det til oss, slik at det ikke skal skje i fortsettelsen.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Bare kort: Det forandrer i grunnen ikke det som var mitt hovedsvar, nemlig at der Forsvaret har overskuddsmateriell, brukt eller ubrukt, er det optimale at man lar andre gjøre seg nytte av det, fremfor å destruere det.

Presidenten: Presidenten konstaterer at vi er på grensen for den reglementsmessige tid for formiddagsmøte. Alternativet tatt i betraktning vil presidenten anta at ingen vil motsette seg at vi fullfører spørretimen utover formiddagsmøtets rammer, med de tre gjenstående spørsmål.

– Det anses vedtatt.