Åslaug Haga (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Norske soldater står under amerikansk kommando i Afghanistan. Norske soldater kan komme i krysspress i forhold til at USA og Norge ikke har undertegnet de samme folkerettslige instrumenter, og/eller at fortolkningen av internasjonal humanitær rett er ulik.

Kan statsråden garantere at norske soldater ikke bidrar til brudd på landminekonvensjonen (som USA ikke har undertegnet), eller på annen måte bidrar til brudd på internasjonal humanitær rett slik den forstås av Norge?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: Deltakelse i flernasjonale operasjoner der ulike land har ulike folkerettslige forpliktelser, eller ulik tolkning av de samme forpliktelsene, er ingen ny problemstilling. I enhver internasjonal militær operasjon reises dette viktige spørsmålet, enten det er i NATOs operasjoner på Balkan eller i operasjon Enduring Freedom i Afghanistan. Dette kalles «legal interoperability» og løses som regel gjennom felles instrukser for maktbruk, eller Rules of Engagement, som tilfredsstiller alle deltakende nasjoners nasjonale og internasjonale forpliktelser, eller ved at det på annen måte tas hensyn til enkeltnasjoners særlige forhold. Slik er det også løst i Afghanistan.

De norske soldatene står under amerikansk kommando. Men Norge har overfor USA skriftlig satt som vilkår for norsk deltakelse at soldatene er under norsk jurisdiksjon og ikke kan settes til oppdrag som innebærer brudd på norsk lov eller norske folkerettslige forpliktelser. De norske styrkene er godt trent i å opptre i samsvar med norske internasjonale forpliktelser, og vil derfor ikke bli gitt oppdrag eller gjøre noe som innebærer brudd på norske konvensjonsforpliktelser. Jeg er trygg på at både dette forhold samt organiseringen av måten norske styrker opererer på i Afghanistan, gjør at styrkene ikke kommer i situasjoner der de risikerer å komme på kant med norsk lov eller norske internasjonale forpliktelser. Jeg vil også nevne at Forsvaret har sendt en norsk jurist til Afghanistan som gir råd til den norske kontingentsjefen om disse forhold.

Representanten Haga nevner at USA ikke er part i Minekonvensjonen. Jeg kan slå fast at norske styrker ikke under noen omstendigheter vil bruke antipersonellminer. Forbudet mot bruk, som er nedfelt i norsk strafferett, gjelder også for norske soldater i utlandet. Definisjonen av bruk er begrenset til å omfatte fysisk utplassering, ikke det å la seg beskytte av minefelt utlagt av andre. Dette er uttrykkelig presisert i Ot.prp. nr. 72 for 1997-1998, som lå til grunn for loven som gjennomførte Minekonvensjonen i norsk rett. Videre framgår at terskelen for å bli rammet at medvirkning til bruk er høy for militært personell som utfører ordre. Selvsagt vil det kunne dukke opp faktiske situasjoner der grensen ikke alltid er like lett å trekke, men terskelen bør ikke legges så lavt at det i praksis hindrer Norge i å delta i flernasjonale operasjoner.

Avslutningsvis vil jeg også understreke at selv om USA ikke er part i tilleggsprotokollene til Genèvekonvensjonene, vil de likevel være bundet av mange av reglene: Tilleggsprotokollene inneholder grunnleggende humanitærrettslige prinsipper om bl.a. beskyttelse av sivile og andre som ikke deltar aktivt i fiendtlighetene. Mange av disse reglene må anses som sedvanerettslige regler som alle stater er bundet av.

Jeg antar derfor at vi kan være helt trygge på at norske soldater holder seg til norske inngåtte konvensjoner og norsk rett.

Åslaug Haga (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Vi har lite informasjon om hva norske soldater faktisk bidrar med i Afghanistan. At de deltar i krevende oppdrag som stiller store krav til individuell dømmekraft, kan det vel neppe være noen tvil om. Det gav også forsvarsministerens svar nå uttrykk for.

Gjennom foreldre til en norsk soldat har jeg forstått at det deltar relativt unge soldater i Afghanistan, ned til i alle fall 22–23-årsalderen. Spørsmålet er om det hadde vært en fordel at soldater hadde hatt mer livserfaring før de deltar i så krevende operasjoner. Har forsvarsministeren vurdert aldersgrense for soldater som deltar i så krevende internasjonale oppdrag som det operasjonen i Afghanistan faktisk er?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Modenhetsnivået til norske soldater anser jeg for å være særdeles høyt. Grunnlaget for den holdningen er den tilbakemeldingen jeg får om norske soldater fra våre allierte som vi opererer sammen med ute. Nettopp den tilbakemeldingen jeg har fått om norske soldater fra Kosovo, og også fra Afghanistan, om den jobben de gjør, gjør meg trygg på at det ikke er nødvendig å innføre noen aldersgrense. Den opplæringen vi gir våre soldater, i tillegg til de utvelgelseskriteriene vi legger til grunn, er tilstrekkelig.

Jeg skjønner godt at mange foreldre er bekymret for sine barn – ungdommer – de er jo det hele livet, selv om de er langt over myndighetsalderen. Men jeg vil understreke at vi sender soldater basert på frivillighet, og med den best tenkelige opplæring på forhånd.

Åslaug Haga (Sp): Jeg takker igjen for svaret.

Litt tilbake til informasjon i forhold til Afghanistan. Det blir altså gitt svært begrenset informasjon til offentligheten om norske soldaters deltakelse i Afghanistan, så vel som usedvanlig lite informasjon knyttet til utviklingen av kampene i landet. Dette er etter Senterpartiets vurdering uheldig. Vi ønsker sjølsagt ikke på noen måte å bidra til at vi skal kompromittere soldatene eller familiene deres, men pr. nå er det, slik vi oppfatter det, så liten vilje fra forsvarsledelsens side til å gi informasjon at det gir grunnlag for tro og tvil og spekulasjoner, kanskje da også spekulasjoner som det overhodet ikke er noen grunn til å ha. Et annet aspekt er at når offentligheten vet så lite, blir det også vanskeligere for oss som politikere å forsvare overfor våre velgere at det skal brukes ressurser.

Mitt spørsmål til forsvarsministeren er: Vil forsvarsministeren revurdere sin strategi i forhold til informasjon til offentligheten, også for å unngå unødvendige spekulasjoner?

Statsråd Kristin Krohn Devold: På det spørsmålet vil jeg svare et klart nei. Forsvaret har generelt sett vært svært åpent med informasjon om norsk deltakelse i Afghanistan. Det gjelder alle bidragene våre, unntatt spesialstyrkene. Imidlertid har presseinteressen vært størst for spesialstyrkene. Det spesialstyrkene våre driver på med, er bl.a. oppdrag bak fiendtlig linje og innenfor terrorbekjempelse. Her er det en langt høyere og annerledes risiko enn ved andre oppdrag.

I forrige tilleggsspørsmål ble det referert til et brev fra en mor. Jeg får også mange brev, og de brevene knytter seg i første rekke til sikkerheten til dem vi har der nede. De vil ha jobbet tett sammen med allierte styrker, og en del av operasjonsmønsteret og teknikkene er slik at hvis de blir avslørt, vil man ikke kunne benytte de samme teknikkene for fremtiden, og det vil kunne sette liv i fare. Det er det siste denne forsvarsministeren ønsker.