Torstein Rudihagen (A): Eg vil stille følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Det er et politisk mål å få kvalifisert langtidsledige inn i arbeidslivet. Gjeldende regelverk kan være et hinder. I Hedmark og Oppland har samarbeidende offentlig virksomhet gått sammen om et prosjekt for å samordne virkemidler innenfor sysselsettingspolitikken og søker derfor om regeldispensasjon. Sosialdepartementet er i en høringsuttalelse svært positive til dette, men Arbeids- og administrasjonsdepartementet er avvisende.

Vil statsråden skjære igjennom og åpne for et slikt forsøksprosjekt?»

Statsråd Erna Solberg: Regjeringen er enig i målsettingen om å samordne virkemidlene i sysselsettingspolitikken. Det er også et mål å legge forholdene til rette for mulige reformer gjennom forsøk som kan bane vei for generell lov- og regelendring. Arbeidsmarkedet i Norge i dag er stramt, og vi har stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft både innenfor offentlig og privat sektor. Vi har i dag likevel en gruppe som ikke deltar i arbeidsmarkedet, av ulike årsaker. Kravet til formell kompetanse øker. Personer som er uten arbeid, har begrensede muligheter, og mange er i en slik situasjon at de ikke har økonomiske eller personlige ressurser til å starte et utdanningsløp på egen hånd.

Hedmark fylkeskommune ønsker å samordne virkemidler innenfor sysselsettingspolitikken slik at arbeidsledige gis mulighet til å beholde dagpenger og sosialhjelpsmottakere beholder sosialhjelpsstønad under utdanning og kvalifisering i lengre løp. Målsettingen er å få til en felles metode for motivering og avklaring i de involverte etatene, i dette tilfellet Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. I tillegg til å utvikle opplegg for motivering og avklaring legges det vekt på å skaffe personer i målgruppen kompetanse som kan bidra til å få disse tilbake til arbeidslivet.

Forsøk med samordning av virkemidler innen ulike etater som jobber med målgruppen på ulike måter, og som kan skape motivasjon og kompetanse, er etter Regjeringens mening positivt. Rammen rundt de forsøkene Regjeringen så langt har invitert til, har vært forenklingsforsøk. Brukertilpasning er selvfølgelig viktig i en slik sammenheng. Det er likevel slik at ytelser som er rettighetsbaserte, ikke enkelt kan økes gjennom et slikt forsøk. Enkeltelementer i det omtalte forsøket kan derfor by på problemer i forhold til dagens regelverk og dagens rettigheter. Regjeringen er interessert i å utvikle slike forsøk, men det er behov for en dialog om rammene rundt dette. Vi må også sørge for å se dette i sammenheng med øvrig arbeid som gjøres på dette området. Spørsmålet om en felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten skal utredes i 2002, og handler om samordning av de ulike tjenestene. En samordning av virkemidlene innenfor sysselsettingspolitikken er interessant, også sett i lys av dette arbeidet.

Som konklusjon vil jeg understreke at vi ikke har sagt at vi er negative til dette forsøket. Vi ønsker å gå inn i en dialog som gjør at dette forsøket kan gjennomføres innenfor de rammer og muligheter som finnes i regelverket, men det å utvide hele dagpengeordningen til å finansiere lange utdanningsløp er i dag veldig langt på siden av de prinsipper som er lagt til grunn for dagpengeutbetaling i Stortinget.

Torstein Rudihagen (A): Statsråden gav jo ei veldig god framstilling både av målsetjinga og av sjølve prosjektet som det er søkt om, og ho gir på ein måte ei positiv attendemelding, at ein vil sjå på moglegheitene innanfor dagens ramme- og regelverk.

Men poenget er jo at her er det søkt om dispensasjon frå dagens regelverk for å få prøve ut eit prosjekt til beste for dei langtidsledige som kanskje manglar både ressursar og personlege føresetnader til å kunne få ei nødvendig utdanning for å kvalifisere seg i arbeidslivet. Som statsråden sjølv seier, aukar kravet til kompetanse for tida.

Sosialdepartementet understrekar òg i si høringsutsegn at dette er eit veldig positivt tiltak, ja, dei seier at det er i tråd med eit politisk mål om ei betre samordning. Det som da er problemet, er at Arbeids- og administrasjonsdepartementet finn dette vanskeleg å gjennomføre innanfor dagens regelverk. Men poenget er at her ønskjer ein å få dispensasjon frå regelverket, så det er det eg ber sosialministeren gi si positive tilslutning til.

Statsråd Erna Solberg: Vi er positive til å forsøke å finne en måte å få dette innpasset på i forhold til det regelverket vi har, med utvidelse og endringer av regelverket, men det foreligger altså en finansieringsplan for dette forsøket som innebærer at personer skal få rettigheter til dagpenger som ikke bare er midlertidige, men over lang tid inneholder en garanti for det. Det bryter med hele dagpengeregelverket. De invitasjoner vi har hatt til forenklingsforsøk, har ikke medført at man skulle ha ekstra finansiering over statsbudsjettet for å kunne gjennomføre dem. Dette er altså personer som i utgangspunktet ikke har en varig rettighet, men de får altså en rettighet som går ut over det de har av penger i forhold til dagens regelverk. Det er vanskelig, og det gjør at vi trenger tid til å gå gjennom hvordan vi kan få intensjonen i forsøket gjennomført. Det må nok gjøres noen endringer i den forsøksplanen som Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune har tatt opp, nettopp fordi vi må finne en måte å innpasse dette på i forhold til hvordan regelverket i dag fungerer.

Torstein Rudihagen (A): Eg oppfattar svaret som positivt, i den grad at ein vil prøve å finne ei løysing på dette. Men eg må jo få minne Kommunal- og regionaldepartementet om at dei har inngått ei rammeavtale med Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune. Departementet har faktisk forplikta seg til å både rettleie og opne for dispensasjonar der regelverket kan hindre positive utviklingsforsøk, og dette er jo nettopp eit slikt utviklingsforsøk som desse fylkeskommunane i samråd med forpliktande samarbeidspartar har prioritert, og som dei nå ønskjer å få Kommunal- og regionaldepartementet til å vere med på. Så eigentleg vil eg berre be departementet følgje opp det som er intensjonen i rammeavtala.

Statsråd Erna Solberg: Vi vil følge opp det som er rammeavtalen. Vi har et problem knyttet til at man her forutsetter at man skal bruke penger som i utgangspunktet ikke er individenes eiendom eller rettighet som sådan. Det gjør det til et problem, for det betyr i praksis at man innfører ekstrabevilgninger knyttet til et forhold, hvis en skal gjennomføre det forsøket slik det er skissert. Men vi er innstilt på å forsøke å finne løsninger som gjør at vi kan gjennomføre deler av dette prosjektet, men det må gjøres tilpasninger slik at vi gjør det innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Først når vi har det innenfor den type rammer, vil vi også kunne vurdere dette i forhold til dagens system. Vi vet at hvis vi bare bruker mer penger, er det sikkert flere ting vi kan løse, men det må altså være et realistisk prosjekt i forhold til de rammene som i dag også brukes på de samme gruppene over offentlige budsjetter.