Ingvild Vaggen Malvik (SV): «I Malvik kommune har det gått et belastningsras på rundt 20 mål som har tatt med seg deler av E6. Mye tyder på at raset skyldes masseoppfylling i forbindelse med motorveien. Dette er ett av flere eksempler på ras i forbindelse med eller i etterkant av vegarbeid.

Hvilke rutiner foreligger for grunnundersøkelser i forkant av slike arbeider, og hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å sørge for grundigere forundersøkelser i framtida?»

Statsråd Torild Skogsholm: Den 24. april gikk det et leirras i Malvik som tok med seg en bit av en påkjøringsrampe til E6 samt deler av en parkeringsplass.

E6 gjennom Malvik ble bygd i 1986/1987. I forbindelse med veianlegget ble det gjort grundige forundersøkelser og oppfølging av stabiliteten i området i byggefasen i samsvar med de rutiner Statens vegvesen har ved anlegg av nye veier. Veien har nå vært stabil i 16 år.

Våren 2001 ble det bygd en parkeringsplass av Statens vegvesen i området som nå delvis ble ødelagt av raset. I tillegg har det i privat regi gjennom mange år, og også nylig, vært tippet fyllmasse i området.

Jeg er kjent med at Statens vegvesen har engasjert et konsulentfirma som i samarbeid med NTNU i Trondheim skal utrede hva som kan ha forårsaket dette raset. Før dette arbeidet er sluttført, er det for tidlig å fastslå årsaksforholdet.

Statens vegvesen har retningslinjer for gjennomføring av grunnundersøkelser i forbindelse med veianlegg. Retningslinjene inneholder krav til at nøye grunnundersøkelser og stabilitetsvurderinger gjennomføres som en del av planprosessen. På byggegrunn der veifyllinger kan føre til utglidninger eller skadelige setninger, skal forholdene avklares med spesielle geotekniske undersøkelser før arbeidet settes i gang.

I forhold til all veibygging i landet er det ikke mange tilfeller av et visst omfang hvor anleggsdriften har vært utløsende årsak til utglidninger og ras. Når dette en sjelden gang skjer, er heller ikke alltid anleggsdriften alene årsaken. Naturgitte forhold, som f.eks. ekstreme nedbørsmengder, kan være medvirkende årsak.

I forbindelse med de tilfellene som har vært, er det ikke avdekket forhold som tilsier at de krav som Statens vegvesen i dag stiller til grunnundersøkelser, er utilstrekkelige. Det drives også regelmessig opplæring og videreutdanning av fagpersonell som planlegger og utfører grunnundersøkelser.

Når resultatet av arbeidet med å se på årsaksforholdene til raset er sluttført, vil jeg vurdere om det er nødvendig med ytterligere tiltak i forbindelse med grunnundersøkelser ved veiutbygging.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg takker for svaret.

Det er en del ting vi vet om grunnforholdene i det området ved Trondheimsfjorden hvor Malvik kommune ligger. I stor grad snakker vi om det som under istiden var havbunn, og som kan karakteriseres som leirsuppe. Også små masseforflytninger kan utløse katastrofer. Og selv om det ikke hadde noe med veiarbeid å gjøre, hadde vi et tilfelle i Rissa på 1970-tallet.

Mitt spørsmål er: Påhviler det ikke Vegvesenet i slike områder et spesielt ansvar i forhold til grunnundersøkelser i forkant? Veibyggingen kan være en medvirkende årsak, men ansvarsforholdene kan være vanskelige å kartlegge i etterkant. Er det ikke bedre å forebygge og ta kostnadene ved det, enn å være nødt til å reparere i etterkant?

Statsråd Torild Skogsholm: Det er klinkende klart at det er viktig å foreta ordentlige grunnundersøkelser, spesielt i områder hvor man vet at grunnforholdene er vanskelige. Det gjør Vegvesenet.

En sjelden gang har man hatt erfaring for at det har skjedd ting som man ikke har forutsett. Derfor er det helt på det rene at vi må ha et årsaksforhold her, slik at vi kan lære av det. Hva var det altså som skjedde? Hva var det som var årsaken til at man opplevde dette? Det er en viktig lærdom som vi kan bruke videre, både i forhold til generelle grunnundersøkelser og ikke minst i slike spesielle områder som representanten her viser til.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Som saksordfører for klimameldingen har jeg jobbet mye med problemer knyttet til klimaendringer som følger i farvannet av den globale oppvarmingen.

Noe av det forskerne er enige om, er at hyppigheten av stormer med stort skadeomfang vil øke mest på kysten av Møre og Trøndelag. Et villere og varmere klima er også dårlig nytt for samferdselssektoren. Vann og leire er som kjent ingen spesielt heldig kombinasjon i denne sammenheng.

Da er mitt spørsmål: Har samferdselsministeren tatt tilstrekkelig høyde for disse endringene som vil foreligge i forhold til klimaet, når det gjelder forebygging av ras i framtiden?

Presidenten: Klimaendringer sorterer kanskje under en annen fagstatsråd, men hvis samferdselsministeren ønsker å svare, så vær så god.

Statsråd Torild Skogsholm: Alle forhold som påvirker sikkerheten på veiene, både under byggingen og i selve trafikken, er elementer som Statens vegvesen må opparbeide seg kunnskap om. Det ligger inne i de forholdene som man må undersøke underveis og ta høyde for. Det er helt riktig at det forebyggende aspektet, også det som går på klimaendringer, som gjør at det kanskje er et annet værmønster enn man har hatt før, må ligge inne i de vurderingene som man gjør overalt i dette landet. Vi lever i et land med store utfordringer. Det vet jeg som samferdselsminister, og det vet også Statens vegvesen.