Rolf Reikvam (SV): Jeg har et spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«De store entreprenørbedriftene står bak prosjektet «Skole på arbeidsplassen».» – Her er det en feil i spørsmålet. Den offisielle betegnelsen er «Skole på byggeplass». Jeg ber om at vi bruker den betegnelsen videre. – «Mange har fått fagbrev innenfor ulike byggfag. Tilbudet er primært rettet mot arbeidsledige, og opplegget er et samarbeid mellom utdanning og arbeidsmarkedsetaten. På grunn av reduserte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak er tilbudet utsatt.

Vil statsråden ta initiativ til å sikre et utdanningsopplegg som er i samsvar med Stortingets vedtak om at det skal åpnes for ulike veier fram til fagbrev?»

Statsråd Victor D. Norman: Prosjektet som representanten Reikvam henviser til, er en kursmodell som er prøvd ut i flere fylker, i hovedsak innenfor byggfag, i samarbeid med Veidekke ASA og videregående skole. Dette er en modell der læring av teorifag skjer gjennom erfaring fra praksis på arbeidsplass. Kurs etter denne metodikken er også under vurdering i nye fylker og vurderes videreført i et par av fylkene som har igangværende kurs. Det er derfor ikke snakk om et tilbud som er utsatt, i betydningen ett enkeltstående kurs/prosjekt.

Det har vært meget gode erfaringer og resultater med bruk av denne modellen siden den ble startet opp i Telemark i 1998. Opplæringen foregår i stor grad som veiledet praksis med videregående skole som ansvarlig for opplæringen i teori. Metodikken har vist seg særlig godt egnet for arbeidssøkere som har falt ut av eller ikke har fullført videregående skole og som har liten arbeidserfaring. Tilbudet har resultert i mange fagbrev og god rekruttering til en bransje med stort arbeidskraftbehov. Tilnærmet alle arbeidssøkere som gjennomgår opplæringen, får varig arbeid. Det er derfor god grunn til å bygge videre på opplæringselementene i modellen ved planlegging og gjennomføring av opplæring også innenfor andre fagretninger.

Det er viktig at Aetat til enhver tid benytter sine tiltaksressurser på en slik måte at den samlede effekten blir best mulig. I Telemark vil etaten derfor i andre halvår i år prioritere andre fagområder med dokumenterte flaskehalsproblemer. Metodikken vil da bli videreført innenfor plate- og sveiseområdet. Målgruppene vil være tilsvarende som for «Skole på byggeplass», unge langtidsledige, innvandrere, og yngre arbeidssøkere under 30 år som ikke har fullført videregående opplæring.

Denne opplæringsmodellen er relativt kostbar med høy månedsverkspris. Aetat prioriterer i tillegg utprøving av et annet nytt kurskonsept rettet inn mot rekruttering til helsesektoren hvor det benyttes elementer fra modellen «Skole på byggeplass».

Ut fra gjeldende retningslinjer og fullmakter er det opp til Aetat i det enkelte fylke å vurdere og beslutte hvilke fag- og yrkesområder det skal settes igang AMO-tilbud på. Slike beslutninger må tas både ut fra etterspørselen i arbeidsmarkedet og de arbeidssøkendes kvalifiseringsbehov, og det må særlig legges vekt på utsatte grupper som er spesielt prioritert i arbeidsmarkedspolitikken.

På denne bakgrunn mener jeg at det er mulig for Aetat å ivareta intensjonene i Stortingets vedtak om at det skal åpnes for ulike veier frem til fagbrev ved gjennomføring av kvalifiseringstiltak i Aetats regi. Og det som har skjedd med dette konkrete prosjektet, er altså ikke at denne linjen er forlatt.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret, men det var kanskje ikke så veldig oppløftende. Det var en veldig sterk understreking av at dette er et bra tilbud, at det er et godt tilbud, det fungerer godt, vi får arbeidsledige – det er jo stort sett det det har vært – fram til fagbrev på en god måte. Og dessuten én ting til når det gjelder dette spesielle opplegget som har betegnelsen «Skole på byggeplass»: Dette skjer innenfor et område hvor vi mangler arbeidskraft, det er mangel på arbeidskraft innenfor byggfag. Dermed hadde jeg for så vidt forventet at statsråden ville ha signalisert klart og entydig at når det gjelder dette området, byggfaga, skal det gå et klart og tydelig signal ut fra Aetat om at dette må vi prioritere av to grunner. For det første: Det er behov for den type arbeidskraft, det er behov for folk med den type fagbrev. Og dessuten: Dette er vellykket, dette er noe som vi har hatt suksess med, derfor må vi ta vare på det. Dessuten, som også statsråden understreket, er dette i samsvar med det som Stortinget har sagt, at vi ønsker tettere integrasjon mellom arbeid og skole.

Statsråd Victor D. Norman: La meg presisere – som jeg også gjorde i mitt innlegg: Det som har skjedd i denne konkrete saken, er ikke at man har forlatt ideen om tettere integrasjon mellom skole og arbeidsplass; tvert imot, dette er en metodikk som Aetat bruker i stadig flere fylker og i forhold til stadig flere bransjer.

Det som har skjedd i dette konkrete tilfellet, er at Aetat i Telemark, ut fra en vurdering av situasjonen i Telemark, er kommet til at det nå er riktig å avslutte dette konkrete prosjektet og gå inn på tilsvarende metodikk i forhold til andre arbeidsplassbehov. Samtidig har man sett på om det finnes måter å organisere denne type aktivitet på på en noe billigere måte.

Jeg kan ikke forsvare å overprøve de vurderingene som man i Aetat i Telemark her har kommet til, så lenge jeg ser at intensjonen i Stortingets vedtak er ivaretatt.

Rolf Reikvam (SV): Dette blir – jeg holdt på å si – verre og verre. Men jeg må jo bare ta til etterretning at det blir det. Hvis vi holder på lenge, kan det gå riktig ille.

Det er viktig at det går ut et klart og entydig signal om at dette er et prosjekt, en opplæring, innenfor fagområder som vi ønsker å ta vare på. Arbeidsmarkedsetaten har vært med på å utvikle denne virksomheten sammen med disse bedriftene. Derfor burde det være klart og entydig at så lenge det er behov for den type arbeidskraft, den type personer med den type fagbrev, og så lenge vi fortsatt har folk som er arbeidsledige, og som ønsker å få den type opplæring, må dette være arbeidsmarkedsetatens oppgave – sammen med utdanningssektoren, for her jobber de sammen. Utdanningssektoren i Østfold, i Vestfold og i Telemark er sammen om dette prosjektet. De stiller lærere til disposisjon, og de fungerer sammen. Derfor hadde jeg faktisk forventet at statsråden hadde vært klar og entydig på at her mangler vi arbeidskraft, her har vi et tilbud som fungerer, og at han skulle gå ut og gi klare oppfordringer til sin etat om at dette må vi ta vare på, dette må vi utvikle videre innenfor disse fagområdene. Og så kan vi utvikle det videre innenfor andre fagområder også.

Jeg håper at jeg kan få en litt mer positiv tilbakemelding.

Statsråd Victor D. Norman: Denne regjeringen og denne statsråden har svært stor tro på delegering av ansvar og myndighet til dem som har de beste faglige forutsetningene for å foreta vurderingen innenfor de politiske rammene som Stortinget og Regjeringen har trukket opp.

I dette tilfellet har Aetat i Telemark vurdert det slik at denne metodikken er svært god, og også – ut fra en samlet vurdering av flaskehalsproblemer – at det nå er riktigere å få denne type tiltak rettet inn mot plate- og sveisefagene.

Jeg har ingen forutsetninger for å vurdere om denne vurderingen av de konkrete flaskehalsproblemene i Telemark er god eller dårlig. Men jeg har en etat som er bygd opp for å foreta den vurderingen, og jeg har full tillit til at den etaten kan vurdere denne problemstillingen bedre enn både statsråden og stortingsrepresentanten.