Karin Andersen (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål:

«I forbindelse med debatten om modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor 31. januar 2002 ble det fattet vedtak om at «Stortinget ber Regjeringen sikre offentlig sektors evne til å rekruttere og beholde arbeidskraft gjennom likelønn for kvinner og menn og en offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk».

På hvilken måte vil statsråden følge opp dette vedtaket?»

Statsråd Victor D. Norman: I den redegjørelsen jeg holdt for Stortinget 24. januar, understreket jeg at en avgjørende forutsetning for en bedre offentlig sektor er en personalpolitikk som virker motiverende. Personalpolitikken må sikre bred rekruttering, stimulere til kulturelt og kompetansemessig mangfold i staben, lette omstilling og overgang både innen offentlig sektor og mellom det offentlige og private næringsliv og forhindre utstøting av eldre arbeidstakere.

For å få dette til er vi avhengig av å delegere og desentralisere mye av ansvaret for rekrutteringspolitikken til statlige etater og til kommunene. Offentlig forvaltning og tjenesteytelse må få større lokal handlefrihet til å konkurrere om nøkkelpersonell. Det er viktig at offentlige arbeidsgivere blir flinkere til å sikre seg det mangfold av ideer og impulser man får gjennom rekruttering fra et bredt utvalg av grupper, og de må være flinke til å trekke på de 50 pst. av talentene som utgjøres av kvinner. Men det er de lokalt som må gjøre det, og vi må sørge for at de har de nødvendige virkemidler, herunder gode lønnsvilkår å tilby. I den forbindelse er det spesielt gledelig, synes jeg, at vi under årets lønnsoppgjør i staten fikk gjennomslag for den største lokale potten vi noensinne har hatt. Dette gir lokale ledere en enestående mulighet til å jobbe mer aktivt for god rekruttering.

På sentralt hold er hensynet til likelønn og rekruttering blant de hensyn som ivaretas gjennom de særskilte tverrgående prosjektene, som jeg nevnte i min redegjørelse for Stortinget. Mitt departement har bl.a. ansvaret for et prosjekt knyttet til personal-, organisasjons- og lederutvikling i det offentlige. Det er etablert en egen innsatsgruppe i departementet som er gitt et koordineringsansvar for dette.

I tillegg har jeg lyst til å nevne at prosjektet «Kvinner, kvalitet og kompetanse i staten», et prosjekt for å øke andelen kvinnelige ledere i staten, er avsluttet etter å ha høstet positive erfaringer i perioden 1997–2002. Det lyktes da å øke andelen kvinnelige ledere betydelig. Jeg vil fortsette det gode arbeidet, og nye tiltak vil bli vurdert. Det er satt i gang et mentorprogram for kvinnelige mellomledere i staten, for å stimulere til økt rekruttering til lederstillinger. Statskonsult driver dette programmet på oppdrag fra departementet. Et annet tiltak er «Kvinneb@sen» – en kompetansebase hvor offentlige virksomheter og bedrifter kan søke etter kandidater til lederstillinger og kandidater til styrer, råd og utvalg blant over 2 800 kvalifiserte og høyt kompetente kvinner. Likestillingssenteret driver denne databasen på oppdrag for Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Som jeg sa, er rekruttering av arbeidskraft og likelønn også et sentralt tema i hovedtariffoppgjøret for staten i år. I det anbefalte forslaget er det lagt inn mye større midler til lokale forhandlinger enn før. Vi er veldig opptatt av at man i de lokale forhandlingene legger vekt på de intensjonene jeg har skissert her, og som er skissert sentralt tidligere, samtidig som lokale ledere og lokale organisasjoner tar det ansvaret som de har for likelønn og rekruttering.

Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg registrerer at ministeren på en måte ikke berører hovedproblemet når det dreier seg om likelønn mellom kvinner og menn, nemlig at arbeid med mennesker blir mindre verdsatt enn arbeid med teknikk og maskiner, og kanskje ikke å forglemme penge- og papirflytting. Det er noen mekanismer som ligger bak som nok er tradisjonelle, men det ligger også en tankegang bak som går på at verdiskaping kun foregår i én sektor, og ikke i det offentlige. Mange kvinnedominerte yrker havner derfor i en slags lavlønnsfelle, fordi man hele tiden lar logikken fra det private næringsliv også være ledende for hvordan lønnsdannelsen skal skje i offentlig sektor.

Hvis man ikke er villig til å ta fatt i denne problemstillingen, nemlig at kvinneyrker tradisjonelt sett har blitt lavtlønnet, tror ikke SV at vi kommer til å løse dette problemet. Ser statsråden den problemstillingen?

Statsråd Victor D. Norman: Det er helt klart at jeg ser problemstillingen som ligger i at det generelt sett historisk har vært forskjell i lønnsnivå mellom yrker hvor det har vært en klar kvinnedominans og yrker med mannsdominans. Men jeg tror også at vi skal ha like klart for oss at denne forskjellen bl.a. skyldes at den første og til dels den andre generasjonen kvinner som for fullt kom ut i arbeidslivet, var kvinner som stilte med et alvorlig handikap i forhold til veldig mange yrkesgrupper og derfor langt på vei var henvist til deler av arbeidsmarkedet som var dårlig betalt. Det er viktig at man gjennom lønnsoppgjørene tar hensyn til de svake gruppene, og det har man forsøkt å gjøre både fra stat og kommunes side i mange år. Men det er minst like viktig at vi sørger for at de nye generasjoner kvinner har like store valgmuligheter i arbeidsmarkedet som tilfellet er for menn. I den forbindelse er alle tiltak som bidrar til å åpne dører for kvinner, viktige for på lang sikt å heve lønnen til de kvinnene som ikke har hatt den samme valgmuligheten som de unge kvinnene har nå.

Karin Andersen (SV): Jeg regner med at statsråden med dette ikke mener å si at alle i omsorgs- og pleieyrkene har havnet der fordi de på en måte ikke har hatt utgangspunkt for å bekle andre yrker.

Jeg registrerer at statsråden ikke har hjertet med og ser at det kanskje er et verdispørsmål å heve disse yrkene opp både i lønn og status, nettopp for å sikre at man rekrutterer de beste folkene. Er det slik at Regjeringens politikk i hovedsak går ut på at man skal konkurrere opp lønningene også i disse sektorene – altså at det skal være for få førskolelærere, for få barnehageassistenter, for få hjelpepleiere og for få sykepleiere, slik at lønningene i disse yrkene på den måten kan heves?

Statsråd Victor D. Norman: Det er vel nokså klart at representanten Andersen ikke ønsker at jeg skal drive lønnsforhandlinger her. Det jeg sier, og det spørsmålet dreier seg om, og som jeg forsøkte å besvare, er: Hva kan vi gjøre når det gjelder aktiv personal- og rekrutteringspolitikk for å bidra både til mål om likelønn mellom menn og kvinner og god rekruttering til staten? Og da sier jeg, og det fastholder jeg nok en gang, at et av de viktigste tiltakene vi kan gjennomføre for generelt å få større lønnslikhet mellom menn og kvinner, er å sørge for at de kvinnene som kommer ut i arbeidsmarkedet nå, har like gode valgmuligheter og like lett kan nå frem til de stillingene de ønsker, som tilfellet er for menn. For det vil, uansett hvordan forhandlingene gjennomføres, også være til fordel for de kvinnene som i dag ikke står overfor et valg, men som er i yrker som de sikkert trives med, som de sikkert har valgt ut fra god omhu, men som er i en situasjon hvor de ikke har den markedsmessige mulighet som unge kvinner har i dag.