Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne nytta anledninga til å stilla eit spørsmål til utdannings- og forskingsministeren:

«Kompetansereforma la til grunn at det kan vera 265 000 vaksne som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, og som ynskjer slik opplæring. Med ei gjennomføringstid på t.d. 10 år, bør det då verta gitt tilbod til ca. 25 000 i året.

Har statsråden oversikt over kor mange som har fått dette tilbodet, herunder kor mange av dei som har minst utdanning frå før?»

Statsråd Kristin Clemet: Anslagene over hvor mange som mangler fullstendig videregående opplæring, er svært usikre. De tallene det refereres til i spørsmålet, er det estimat som kom frem gjennom Buer-utvalgets rapport NOU 1997:25 «Ny kompetanse». Siden den tid har voksne født før 1978 fått lovfestet rett til videregående opplæring fra 1. august 2000, og fylkeskommunene har plikt til å tilby tilpasset opplæring.

Vi har sett at antall voksne som tar videregående opplæring, har gått ned de siste årene. Dette kan ha mange årsaker, bl.a. situasjonen på arbeidsmarkedet. Gjennom Realkompetanseprosjektet er det lagt til rette for at voksne kan få vurdert sin kompetanse og få et tilpasset opplæringstilbud. Rapporter viser at ca. 15 000 voksne så langt har benyttet denne muligheten. Jeg vil også peke på at i studieåret 2001–2002 er det 2 000 voksne «realkompetansestudenter» i universiteter og høyskoler. Det betyr at disse ikke har måttet gå veien om generell studiekompetanse i videregående opplæring.

Departementet følger nøye utviklingen når det gjelder antall voksne i videregående opplæring, og det er et utvalg i arbeid for å se nærmere på dette. Utvalget har representanter fra partene i arbeidslivet og opplæringstilbydere – fylkeskommuner, studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Departementet vil avvente vurderinger og anbefalinger fra denne gruppen.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka for svaret.

Det er nok slik at i tillegg til dei som går på universitet og høgskular, og dei som er i arbeid, er det ganske mange som både kunne ha behov for denne utdanninga og kunne ha interesse for det, men dei veit rett og slett ikkje om det, eller, dersom dei veit om det, får dei ikkje tilbod. Mykje tyder på at realkompetansevurderinga er eit hinder for mange. Dei gruer seg for å framstilla seg til prøve.

Eg fekk dessverre ikkje noko svar på kor mange som går på vidaregåande opplæring. For ein ting er å få ei realkompetansevurdering, men det viktigaste er jo det som kjem etterpå. Dersom det då viser seg at dei må ha påfyll, får dei dette påfyllet?

Eg kan referera til Rogaland: Dersom ein skulle nå 265 000 vaksne, burde det vore ca. 20 000 i Rogaland. Med det nivået som er no, 275 i året, vil det ta over 70 år før ein når det målet ein hadde då ein behandla kompetansereforma.

Eg vil gjerne ha statsråden sine kommentarar til dette.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan være enig med representanten Ausdal Starrfelt i at for nå å holde liv i kompetansereformen – hvor for øvrig Norge ligger langt fremme både når det gjelder de lovmessige og økonomiske systemene for å realisere visjonene bak kompetanseprosjektet og det brede samarbeidet vi har bl.a. med partene i arbeidslivet – er kanskje det viktigste vi kan gjøre, å drive god opplysnings- og informasjonsvirksomhet og sørge for å utvikle et godt marked for etter- og videreutdanningstilbud. Jeg kan fortelle representanten Ausdal Starrfelt at jeg har tatt initiativ til å få etablert et forum for kompetanse og arbeidsliv sammen med de aktørene som er i dette markedet, nettopp for å drive informasjons- og opplysningsvirksomhet og bidra til å revitalisere denne reformen. Dessuten bevilges det årlig mye penger til ulike typer etter- og videreutdanningstilbud, nettopp for å få dette markedet til å utvikle seg slik at det eksisterer mange nok tilbud. Vi arbeider også med bedre systemer for verdsetting og dokumentasjon av realkompetanse, slik at dette skal bli lettest mulig for den enkelte.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil igjen spørja om statsråden har oversikt over kor mange, for eg har enno ikkje fått svar på spørsmålet mitt om kor mange det er som har teke vidaregåande opplæring etter dei rettane som det er lagt opp til i kompetansereforma. Eg høyrer at det er 15 000 som har fått vurdering av realkompetanse. Korleis tykkjer statsråden det nivået er i forhold til det ein hadde venta, og som sagt, kor mange av dei fyller på med den kompetansen dei treng for å få eit fagbrev eller studiekompetanse?

Eg var innom det problemet at det er ein del som vegrar seg for realkompetansevurdering. Det er ein del som ikkje har stor nok sjølvtillit til å framstilla seg til ein test, som det kanskje i praksis kan visa seg at dei klarar. Eg har fått informasjon som tyder på at nokre av dei går og tek eit tilbod på andre måtar og betalar for det sjølve, for dei vil ikkje gjennom den testen. Kan statsråden tenkja seg å gjera noko forsøk der nokon kan koma inn i dette systemet utan den realkompetansevurderinga?

Statsråd Kristin Clemet: I farten har jeg ikke tall på hvor mange av de 15 000 som har fått vurdert sin kompetanse, som har gått inn i videregående opplæring. Jeg tror imidlertid de tallene finnes, men jeg greier ikke i farten å si det.

Hva jeg synes om disse tallene? Hvis man sammenligner Norge med andre land, synes jeg dette egentlig er fantastisk gode tall. At vi i dag har så mange mennesker som går på videregående opplæring – og ikke minst på universiteter og høyskoler – basert på realkompetanse, synes jeg er veldig spennende, og det er helt unikt faktisk i internasjonal sammenheng, særlig det vi gjør i forhold til universiteter og høyskoler.

Så skal man huske at mange som er i arbeidslivet, faktisk ønsker å ta en utdanning som er knyttet til arbeidslivet og de konkrete arbeidsoppgavene. Mye skjer i arbeidslivet og på bedrifter og i organisasjoner, og vi har også gode voksenopplæringstilbud innenfor f.eks. matematikk, lesing og skriving osv. som man kan benytte seg av mens man er i arbeid. Jeg har ingen planer om å gå så langt med tiltak, når vi ligger så langt fremme når vi vurderer realkompetanse, at vi ikke engang skal vurdere det! Det har jeg ikke noen aktuelle planer om.