Ursula Evje (FrP): Jeg har et spørsmål til utdannings- og forskningsministeren, som lyder:

«I Budsjett-innst. S. nr. 12 for 2001-2002 sa komiteen at videre- og etterutdanning av lærere skulle skje innenfor budsjettrammen på kurs som var utlyst for 2002. Det viser seg at Regjeringen har funnet å kunne omdisponere midler fra dette kapittel til et forskningsprosjekt under Norges forskningsråd. Denne disponeringen har medført at det ikke er avsatt midler til nye tilbud for lærere.

Hvorfor anser Regjeringen dette forskningsprosjektet som viktigere enn Stortingets klare ønske om etter- og videreutdanning av lærere?»

Statsråd Kristin Clemet: Etter- og videreutdanning av lærere er et høyt prioritert område. Statsbudsjettet for 2001 viser at det ble bevilget ca. 200 mill. kr til kompetanseutvikling i grunnskolen og ca. 40 mill. kr til videregående skoler. Store deler av disse midlene brukes til etterutdanning. I 2002 disponerer departementet 250 mill. kr av kapittel 226 til slik kompetanseutvikling, altså mer enn i fjor.

I arbeidet med etterutdanning og annen kompetanseutvikling er det viktig å finne den mest formålstjenlige formen for organisering. Departementet har de senere år lagt vekt på at det er skoleeier som kjenner det lokale behovet, og som skal ha hovedansvaret. Statlige midler til kompetanseutvikling er derfor i økende grad tildelt lokale skolemyndigheter.

I lærerutdanningsmeldingen foreslås det å styrke etter- og videreutdanningen på disse feltene:

For det første: Særskilte statlige midler som tildeles skoleeier til kompetanseutvikling, skal rettes mot prioriterte områder. Midlene skal kunne brukes til permisjoner, stipend, utgifter knyttet til reiser, betaling av kursavgift og gebyr ved besøk og hospitering ved andre skoler og til kjøp av veiledning, fortrinnsvis fra universiteter og høyskoler.

For det andre: Sentralorganet for fleksibel læring i høyere utdanning skal koordinere utviklingen av nettbaserte og modulorganiserte videreutdanningstilbud i engelsk, matematikk, tysk, fransk og norsk, med vekt på opplæring i lesing og skriving.

For det tredje: Midler for å styrke lærerutdannernes kompetanse i realfag skal tilføres.

Og for det fjerde: Utvikling av et landsdekkende opplegg for etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT – 40 000 lærere skal få tilbud i løpet av de nærmeste to skoleårene.

Det er dessuten lagt opp til at det blir utviklet et veiledningstilbud for nyutdannede lærere og nytt videreutdanningstilbud for skoleledere, og det stimuleres til at flere institusjoner utvikler mastergrader i skoleledelse.

I Læringssenteret har departementet fått et nytt organ for kvalitetsutvikling i skolen. Læringssenteret kan få i oppdrag å administrere internasjonale etterutdanningskurs for lærere. Midler til kompetanseutvikling av fagpersonalet i profesjonsutdanningene vil nå i større grad gå direkte til universitets- og høyskolesektoren, som lenge har vært viktige medspillere på dette området.

Statens lærerkurs har drevet etter- og videreutdanning av lærere og personale i profesjonsutdanningene og har vært en betydelig aktør når det gjelder kompetanseheving hos lærere. På bakgrunn av den omleggingen av støtten som er skissert, har budsjettmidlene til etter- og videreutdanning gjennom Statens lærerkurs de siste årene vært redusert. Departementet finner det formålstjenlig at Statens lærerkurs avvikles, og at deler av oppgavene nå videreføres av SOFF, Læringssenteret og universiteter og høyskoler.

Det er altså ikke slik som representanten Evje hevder i spørsmålet, at det ikke er avsatt midler til nye tilbud til lærere.

Økningen av forskningsmidler til KUPP-programmet i Norges forskningsråd dreier seg om en økning på 5 mill. kr i år, spesielt siktet mot praksisfeltet i barnehage og skole. En ytterligere satsing på dette feltet etter 2002 vil bli vurdert. Departementet ønsker at fagpersonalet i utdanningene styrker sin tilknytning til læreryrkene gjennom praksisrettet FoU-arbeid. Denne prioriteringen vil ikke bare være av betydning for forskningen i seg selv, men ha gunstig virkning på hele forholdet mellom teori og praksis i lærerutdanningene. Det vil igjen medvirke til å heve kvaliteten generelt, også på etter- og videreutdanningstilbudene.

Ursula Evje (FrP): Det var en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomite på Stortinget som i forbindelse med budsjettet for 2002 gav uttrykk for at fordelingen av midler til kurs som var utlyst i 2002, skulle skje innenfor budsjettrammen. I St.meld. nr. 16 for 2001-2002 fremkommer det at statsråden og hennes departement allerede før Stortinget har behandlet saken har funnet å kunne starte overføringen av deler av den omtalte kursbevilgning til andre formål. Det opplyses at 5 mill. kr er overført til et forskningsprosjekt under Norges forskningsråd – et formål som eventuelt burde vært finansiert på annen måte. Det er også opplyst at en ikke har avsatt midler til nye videreutdanningstilbud til lærere. Det stemmer ikke 100 pst. med det statsråden informerte om nå i sitt svar, og jeg må be henne om å presisere.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg har presisert i mitt første svar at satsingen på etter- og videreutdanning er omfattende. Over år har det foregått en viss omorganisering av arbeidet med etter- og videreutdanning, som det bl.a. også er redegjort for i stortingsmeldingen som ligger til behandling her i Stortinget nå, nemlig meldingen om ny lærerutdanning, som Stortinget etter hvert skal ta stilling til.

I 2002 er det igangsatt mange etterutdanningskurs for lærere med midler fra Statens lærerkurs, men vi har vært restriktive med å sette i gang nye videreutdanningskurs i regi av Statens lærerkurs, som skal strekke seg over flere år. Organiseringen av etter- og videreutdanningstilbud er som sagt omtalt i lærerutdanningsmeldingen.

Når det gjelder KUPP-programmet, ser ikke jeg det som viktigere enn etter- og videreutdanning. Jeg ser simpelthen på det som to sider av samme sak, i den forstand at vi vil bidra til å øke kompetansen for lærerne, men da må vi også ha en god kunnskapsbase.

Ursula Evje (FrP): Nå er det slik at Norgesnettrådet i sin årsmelding for 2000, som gjelder nettopp etter- og videreutdanning for lærere, påviste at man fra 1990 til 2000 hadde hatt en realnedgang i bevilgningene på ca. 30 mill. kr. Det er et betydelig pengebeløp, det også, over ti år. Vi vet at kvaliteten på lærere ser ut til å være synkende, og vi har også en viss kunnskap om at de som søker etter- og videreutdanning mest i dette landet, ikke er lærere på frivillig grunnlag.

Mitt spørsmål må da bli: Hvilken hjemmel mener statsråden å ha for å gjøre omdisponeringer i forhold til hva et enstemmig storting ved kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har bedt om?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er ikke på sparket i stand til å kommentere årsmeldingen fra Norgesnettrådet for 2000.

Jeg må også eventuelt be om å få komme tilbake til spørsmålet om hjemmel. Men det jeg vil slå fast, er at etter- og videreutdanning, som jeg deler representanten Evjes synspunkt på, er meget viktig, for det tar lang tid å utdanne nye lærere. Dette ble også behandlet og omtalt i debatten i forbindelse med budsjettet for inneværende år. Det jeg må slå fast, er at det brukes mer midler enn noen gang på etter- og videreutdanning. Men jeg mener også at vi har fått til en bedre organisering og målretting av etter- og videreutdanningen, og vi har fått til systemer som i større grad sikrer oss at dette virkelig når frem til de lærerne som trenger og ønsker etter- og videreutdanning. Så jeg tror vi er i ferd med å få et bedre system for dette, men hvis jeg skal utdype detaljene i det, må jeg be om å få komme tilbake til det.

Ursula Evje (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.