Svein Roald Hansen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kirke- og kulturministeren:

«Opplysningsvesenets fond, som eier Storesand på Hvaler, har overfor Oslofjordens Friluftsråd foreslått å oppjustere leieprisen fra 300 kr til 130 000 kr årlig. Storesand er et friområde som benyttes, og har i årtier vært benyttet som badeplass og teltområde. Oslofjordens Friluftsråd drifter området.

Vil statsråden ta initiativ til at dette friområdet kan overføres Direktoratet for naturforvaltning vederlagsfritt, slik andre liknende statseiendommer har blitt?»

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Lov av 7. juni 1996 nr. 33 ligg til grunn for forvaltninga av Opplysningsvesenets fond. Etter § 5 i denne lova er det forbod mot å gi bort fondets eigedomar. Dette forbodet må sjåast i samanheng med § 2, som lyder:

«Lova skal sikre at fondet kjem Den norske kyrkja til gode og at verdiane blir bevarte og gir avkastning i samsvar med Grunnlova § 106.»

På denne bakgrunnen vil det truleg ikkje vera lovleg høve til å overføra den aktuelle eigedomen på Hvaler vederlagsfritt til staten ved Direktoratet for naturforvaltning.

Området på Hvaler har vore bortleigd til Oslofjordens Friluftsråd sidan 1940 for ei årleg leige på 300 kr. Etter det eg har fått opplyst, har Opplysningsvesenets fond i forhandlingar med friluftsrådet gitt tilbod om vidare bortleige for 10 000 kr pr. år – altså ikkje 130 000 kr, men 10 000 kr pr. år. Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond har elles opplyst at fondet har ei realistisk forventning om å kunna løysa denne saka på minneleg vis.

Svein Roald Hansen (A): Jeg takker for svaret.

Det at det ut fra dagens lovverk ikke er lovlig å overføre eiendommen vederlagsfritt, går det jo an å gjøre noe med, hvis man tar et initiativ til det. Det er det ene. Det andre er at det i det hele tatt å kreve leie fra noen som har store utgifter på å forvalte området, altså holde orden på et område som er et friområde, og som kan brukes som friområde, er jo noe spesielt. Det må være mulig for fondet å se dette også i lys av andre lovverk. Det finnes ingen mulighet for at fondet skal få inntekter av et friområde. De kan ikke bebygge det, området ligger i strandsonen, og vannet skvulper inn på stranden. I lys av andre saker vi har hatt i denne salen om Opplysningsvesenets fond, må man jo begynne å lure på om det ikke er mulig å få dette fondet til å forstå at de også må forholde seg til lovverk som andre grunneiere må forholde seg til.

Jeg gjentar spørsmålet: Vil statsråden ta initiativ til å gjøre noe med det som er et formelt hinder for at man kan overføre denne eiendommen til de myndighetene som naturlig bør forvalte denne type friområde?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg svarar berre kva som står i lovverket for fondet i dag, og fondet er sjølvsagt pålagt å følgja det lovverket som Stortinget har vedteke når det gjeld midlane.

Eg synest det er viktig at dei verdiane som fondet har, blir bevarte, slik som det står i § 2, som eg siterte. Elles er det òg viktig her å peika på at det er stor forskjell på 130 000 kr i året og 10 000 kr i året. Kva som no blir det endelege resultatet, kjenner ikkje eg til, men eg har fått beskjed om i kontakt med fondet at dei har ganske gode forventningar om at dette skal dei klare å bli einige om. Dersom dei blir einige om det, bør vi vera godt nøgde.

Svein Roald Hansen (A): Statsråden sier at hun svarer det som står i loven, men spørsmålet var om hun ville ta et initiativ til at dette kan overføres. Da må hun også ta et initiativ til å gjøre det gjennom eventuelt å endre loven.

Det er hyggelig hvis Opplysningsvesenets fond nå forstår at man i hvert fall skal videreføre en avtale om en leiepris på 300 kr med hva som eventuelt måtte være dagens realverdi. Men prinsippet er at fondet skal ta seg betalt overfor et organ som forvalter og holder orden på området for fondet. Hvis de sa nei, vi vil ikke betale for det, vi burde hatt betalt for det, så ville fondet ha et problem. Stranden ville bli brukt som et friområde, og hvem skulle da hatt ansvaret for den forsøpling som naturlig ville skje i et slikt område?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Dette er ting som eg reknar med at dei tek hand om i forhold til det ansvaret dei har fått når det gjeld å forvalta fondet. Eg reknar òg med at då lovverket i samband med fondet vart vedteke, det er jo ikkje så veldig gamalt, det er frå 1996, tenkte både dei som foreslo lova, og dei som har vedteke lova, gjennom ein slik situasjon som vi no er komne opp i. Eg skal sjølvsagt gå i dialog med fondet. Departementet gjer det med jamne mellomrom i forhold til ulike saker, både den saka representanten sjølv har teke opp, og andre. Men å forandra lovverket på grunn av denne saka ser eg ikkje som nødvendig. Eg vil heller gå igjennom heile problemstillinga og sjå om det finst andre ting som gjer at vi må sjå på lovverket. Men denne spesielle saka meiner eg det ser ut til at dei klarer å løysa. Så får vi sjå om det er andre problemstillingar som ligg der, som fører til at lovverket bør endrast, noko som eg i dag ikkje har kunnskap nok om til å seia at ein bør gjera.

Presidenten: Vi går til spørsmål 12.