Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Lagrene av hvalspekk utgjør nå om lag én million tonn, og vil øke med ytterligere 300 000 kilo i løpet av sommeren.

Kan de store lagrene av spekk skape problemer for hvalfangsten, og hva gjøres for å finne alternative bruksmåter for dette spekket?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig, som representanten Arnesen sier, at det ligger store mengder av hvalspekk på lager i Norge. Etter de opplysninger departementet har, ligger det omkring 1 000 tonn hvalspekk på lager, så representanten Arnesen tar nok ikke bare litt feil, men mye feil når han påstår at det ligger 1 000 000 tonn på lager. Men det er kanskje mer en kommafeil enn noe annet som er årsak til den påstanden.

Hvalnæringen har det siste året regnet eksport til Japan som nært forestående. Vi er i Norge klare til å eksportere. Vi har gjort de nødvendige vedtak i så måte, men vi venter på klarsignal fra japanerne. Det har også blitt holdt flere møter mellom norske og japanske fiskerimyndigheter i løpet av 2002, med det mål å få i gang eksport av hvalprodukter til Japan.

Jeg var i møte med representanter for hvalnæringen senest i forrige uke, og ble da igjen orientert om de utfordringene spekklagrene representerer. Departementet er nå i ferd med å foreta vurderinger av problemstillingene som kom opp på møtet, som var velkjente fra før, med sikte på å gjennomføre en vellykket fangstsesong i år. Arbeidet med å få til en normalisering av hvalfangsten og legge til rette for gunstige rammevilkår for næringen er en prioritert oppgave for departementet.

Kvoten for hvalfangsten i 2002 er på 671 dyr, og siden det i snitt er ca. 500 kg spekk på hver hval, har jo representanten Arnesen rett i at årets fangst kan medføre at spekklagrene øker med ytterligere 300 tonn.

Departementet arbeider også på lengre sikt med å klarlegge nye bruksområder for hvalspekk. Forskning gjort på selolje gir indikasjoner på at selolje kan ha en gunstig effekt på hjerte- og karsykdommer og ved revmatiske lidelser. Foreløpig kunnskap gir indikasjoner på at også hvalolje kan ha gode helsebringende effekter. Det gjenstår imidlertid en del forskning før vi kan ha de endelige resultatene og alternative bruksområder kan realiseres. Så svaret mitt er at vi jobber kortsiktig med å løse lagerproblemet, som jo binder opp kapital for kjøperne og gjør det vanskelig for dem å gjennomføre kjøp, og at vi sammen med forskningen ser på alternative bruksområder. Men vi håper på og arbeider aktivt for å få i gang eksporten til Japan. Men der er vi altså avhengige av markedet og kjøpere.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg beklager kommafeilen, men jeg er jo glad for at det neste tallet var rett!

Jeg merket meg hva statsråden sa om det som gjøres her. Men min bekymring er at man kanskje blir hindret i videre fangst i den nærmeste tid på grunn av mengdene med spekk. Jeg har lyst til å spørre: Er det aktuelt på noe vis å destruere spekket for å bli kvitt det som man ikke får anvendelse for, mens forskningen pågår? Jeg er enig i at dette er et helseprodukt, så man bør jo se å få utnyttet det slik sett.

I samme omgang har jeg lyst til å spørre: Vi har jo hørt at spekket er befengt med miljøgifter. Hvordan tar man tak i det spørsmålet når det gjelder det spekket som ligger på lager?

Statsråd Svein Ludvigsen: Fangsten av vågehval kan starte 13. mai og skal være avsluttet innen 31. august. Når det gjelder Nordsjøen, skal Fiskeridirektoratet bestemme fangstdato, men også der må det være slutt 31. august. Så det er jo nært forestående. Som et ledd i å forberede dette hadde jeg senest i går kontakt med Norges Råfisklag, som her er aktør. Vi har hatt møter med fangerne så vel som med industrien for å se på hvordan vi fra myndighetenes side kan bidra til å få fangsten i gang, slik at ikke kapitalmangel hos kjøperne skal hindre det. Vi har en god dialog, og jeg er optimistisk og regner med at fangsten skal gå.

Når det så gjelder DNA-prøver og andre prøver, er dette godt i gang, og det vil også i år blir tatt DNA-prøver fra hver enkelt vågeval som fanges. Alle oppgavene vedrørende DNA-registeret for vågehval ble fra 1. januar 2002 delegert til Fiskeridirektoratet.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker igjen for svaret, og jeg er glad for at man jobber med saken. Men det kunne være interessant å vite hvor lenge dette spekket kan ligge på lager før det på en eller annen måte må ut. Og hvor stor lagerkapasitet har vi for å ta hand om dette inntil vi finner en løsning?

Statsråd Svein Ludvigsen: Vi kan fort bli enige om at det har ligget der for lenge allerede. På den annen side har det ikke vært et marked fram til nå, og det er en erkjennelse som både myndighetene og kjøperne så vel som fangstskutene har tatt innover seg. Det arbeides intenst med det. Destruksjon er selvfølgelig ett alternativ. Kvaliteten kan ikke opprettholdes i et evighetsperspektiv, og dette binder opp kapital som gjør at vi på en måte kan true selve fangsten som sådan. Så problemet er prekært, men det er god kontakt mellom myndighetene og aktørene i næringen for å finne fram til en løsning. Jeg opplever at det er et godt og konstruktivt samarbeid mellom alle aktørene.