Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 24. april 2002 kl. 10

Dato:
President: Jørgen Kosmo
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 11

Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Statnett forventer at det blir færre flaskehalser i kraftlinjenettet i årene framover. Grunnlaget for denne forventningen er at Statnett har flere konkrete planer for forsterkninger av linjenettet.

Vil statsråden medvirke til at de nettforsterkninger som Statnett har planer om, blir realisert, slik at kraftflyten sikrer forbrukerne i det nordiske kraftmarkedet reell konkurranse?»

Statsråd Einar Steensnæs: Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. I gjennomgangen av Statnetts oppgaver og organisering i St.prp. nr. 1 for 2001-2002, som Stortinget behandlet separat tidligere i år, er det understreket at Statnett som systemansvarlig nettselskap har ansvaret for at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i den sentrale delen av overføringsnettet gjennomføres.

Statnett har i sin plan for nettutvikling for perioden fram til 2010 forutsatt at kraftbalansen blir strammere, og at importen øker fram mot 2005, for deretter å bevege seg tilbake til dagens situasjon mot 2010.

Når det gjelder realisering av de nettinvesteringene som Statnett har planlagt, er det Statnett selv som må ta investeringsbeslutningene. Statnett skal planlegge nettet ut fra samfunnsøkonomiske kriterier, og reduksjon av flaskehalskostnader er således en av de nyttevirkningene som vektlegges i beslutningen. For å bidra til at de samfunnsmessig riktige investeringene blir gjennomført, har Olje- og energidepartementet som eier av foretaket presisert i Statnetts vedtekter at foretaket har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringssystemet for kraft.

Slik jeg ser det, bidrar den samlede reguleringen av Statnett samt vedtektenes ordlyd om samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av nettet til at Statnett vil gjennomføre de samfunnsmessig riktige investeringene framover.

Når det gjelder utvikling av ledningsnettet og kraftflyten mellom de nordiske landene, hviler imidlertid ansvaret ikke bare på Statnett, men på alle de nordiske systemansvarlige nettselskapene. De nordiske systemansvarlige har i dag et utstrakt samarbeid gjennom samarbeidsorganisasjonen Nordel. Nettutvikling er et viktig tema som Nordel er opptatt av, og jeg er kjent med at Nordel nå er i ferd med å ferdigstille en nordisk masterplan for nettutvikling. Således har alle de nordiske systemansvarlige lagt vekt på å redusere flaskehalser mellom landene. En viktig utfordring er videre å komme fram til robuste og rettferdige ordninger for å finansiere nettforbindelser som berører flere land.

Jeg ønsker å legge til rette for økt koordinering og harmonisering av regulering og regelverk i Norden, nettopp for å sikre et fortsatt effektivt og sikkert nordisk kraftmarked. Flaskehalshåndtering er et eksempel på et tema der ytterligere harmonisering kan bli nødvendig. Jeg viser også til at det på Nordisk Ministerråds energiministermøte i 2000 var enighet om at utbygging og forsterking av overføringsnettet ikke lenger er et rent nasjonalt anliggende, men at det er behov for nordisk samarbeid der det overordnede systemansvar i større grad ses i et nordisk perspektiv.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg takker for svaret, selv om jeg synes det er litt passivt å overlate ansvaret til Statnett og nettselskapene.

Stortinget har, som statsråden sier, nettopp behandlet organiseringen av Statnett, og der har Stortinget pekt på at Statnett har ansvaret for at flaskehalsene blir utbedret, og at det blir gjort noe for å redusere dem. Vi har også sett at når det er stor effekt på nettet, går strømprisene urimelig høyt opp.

Det kan godt være at mitt spørsmål var litt uklart, derfor skal jeg gi statsråden en mulighet til å besvare det en gang til. Mener statsråden at Stortingets ønske er gjennomførbart i forhold til flaskehalsene, og hva vil han gjøre for at Stortingets vedtak blir fulgt opp?

Statsråd Einar Steensnæs: For det første var mitt svar ikke ment å være passivt, tilbakelenende, men aktivt, pågående. Det er en viktig problemstilling som representanten Klungland tar opp.

Det er ikke riktig at jeg nå på en måte overlater til Statnett, slik spørreren sa, å ordne opp med dette. Det er mitt ansvar som energiminister å sørge for å legge rammevilkår og krav overfor Statnett slik at en gjennomfører de nødvendige tiltak i kraftlinjenettet for å unngå flaskehalsene. Det har Statnett tatt tak i sammen med sine nordiske samarbeidspartnere. Det ville være galt av statsråden å gripe inn i virkemidlene. Det er det Statnett som skal ta ansvar for. Men rammene, forventningene og kravene legges bl.a. i Statnetts foretaksmøter, hvor jeg da er foretaksmøte, og både politikk og forskrifter utformes i tråd med den politikken som også Stortinget har lagt opp til. Jeg mener det er grunnlag for å si at Statnett på dette området gjør en veldig god jobb, og jeg mener at det også er en positiv utvikling i så måte når det gjelder å fjerne flaskehalser også i nordisk kontekst.

Når det gjelder prisene på markedet, er de selvfølgelig styrt av at vi har den nødvendige flyten, altså at linjenettet fungerer tilfredsstillende. Det er klart at flaskehalser i systemet vil også kunne slå ut i uønskede økte priser. Jeg mener at det er god grunn til å kunne si at vi har et velfungerende linjenett som unngår den type prisstigning på grunn av flaskehalser i nettet.

Rolf Terje Klungland (A): Regjeringen har satt seg i en situasjon der import av kraft vil blir større og større, og vi blir mer og mer avhengige av gode overføringslinjer og et godt nettverk.

Vi har også sett at Konkurransetilsynet har stoppet Statkrafts mulighet til å bli et større selskap og dermed kunne motstå konkurransen i forhold til utenlandske selskap, nettopp med begrunnelse i at nettet er for dårlig og flaskehalsene for store.

Vil statsråden foreta seg noe slik at Stortingets ønsker i forhold til utvidelsen av Statkraft kan gjennomføres? Det må da innebære at nettet blir utbygd, slik at flaskehalser forsvinner.

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder mine tiltak i forhold til å redusere flaskehalsene, viser jeg til mitt første svar.

Når det gjelder import av kraft, er det riktig som spørreren sier, at med kraftbalansen slik vi har det i dag, vil Norge være avhengig av en god forbindelse utad gjennom kabel til et europeisk og nordisk kraftmarked. Derfor er det viktig at vi sørger for at kablingen er tilstrekkelig. Dette er planer som Statkraft har på sin dagsorden. Jeg har blitt orientert om en del av de prosjektene Statnett arbeider med, og har også for min del gitt uttrykk for at dette er viktig å få realisert. Det foregår en konkret prosjektering for ulike løsninger i forhold til kabling. Som representanten vil være kjent med, er det en del prosjekter som ikke har lyktes, men vi er i gang med å planlegge nye, og det er Statnett som har ansvaret for å utføre dette arbeidet.

Presidenten: Spørsmål 12 er allerede besvart.

: