Presidenten: Dette spørsmålet, som er stilt til finansministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne av finansministeren.

Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til ministeren:

«Talsmenn for ESA har flere ganger antydet at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift strider mot konkurransereglene i EU og EØS.

Har Regjeringen noen strategi for hvordan man vil møte en situasjon der ESA krever at arbeidsgiveravgiften skal være tilnærmet lik i alle norske fylker?»

Statsråd Erna Solberg: I 1999 fikk ESA medhold av EFTAs domstol i at systemet med differensiert arbeidsgiveravgift var statsstøtte og dermed måtte tilpasses EØS-avtalens regler for statsstøtte. Senere det året godkjente ESA systemet for differensiert arbeidsgiveravgift med hjemmel i ESAs retningslinjer for støtte til ekstra transportkostnader i tynt befolkede områder, dvs. som en indirekte transportstøtteordning. Retningslinjene for transportstøtte er en del av ESAs og kommisjonens retningslinjer som beskriver hvilken regionalstøtte kommisjonen og ESA vil anse å falle inn under det generelle unntaket fra forbudet mot statsstøtte. ESAs forutsetning for å godkjenne den norske ordningen var bl.a. at deler av visse næringer måtte betale høyeste avgift uansett arbeidstakerens bosted. Dette omfattet godt under 3 pst. av verdien av differensieringen. Av ESAs vedtak fremgikk det at den norske ordningen ville gjennomgås på nytt innen utløpet av 2003.

EU-kommisjonen sa i desember 2000 nei til å godkjenne en svensk ordning med reduserte sosialavgifter for deler av tjenestesektoren i Nord-Sverige. Kommisjonen anvendte i dette tilfellet en mer ordlydstro tolkning av gjeldende retningslinjer for regional transportstøtte enn det som tidligere var gjort. Kommisjonen og ESA skal anvende EØS-avtalens statsstøtteregelverk likt. På bakgrunn av kommisjonens vedtak i forhold til Sverige har ESA i brev av 29. november 2001 varslet at det vil bli fattet et vedtak om krav til visse endringer i den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Formålet er å sikre lik håndheving av regelverket i EØS-området. Samtidig bad imidlertid ESA Norge om forslag til endringer i retningslinjer for regionalstøtte, spesielt retningslinjene for transportstøtte, i forbindelse med at kommisjonen nå skal ha en gjennomgang av disse retningslinjene.

ESAs varslede vedtak vedrørende den norske ordningen er ikke ventet med det aller første, og det er usikkert hvor konkret vedtaket vil være i formen. Hva som er aktuelt å endre, vil avhenge av hvilke endelige krav Norge blir stilt overfor. Signalene fra ESA er at den norske ordningen vil bli vurdert i lys av kommisjonens negative vedtak overfor Sverige.

Det er Regjeringens mål at hovedtrekkene i den gjeldende ordningen kan opprettholdes også etter 2003. Differensiert arbeidsgiveravgift er av de aller viktigste virkemidlene vi har for å opprettholde bosettingsmønsteret i Distrikts-Norge. Det kan her vises til en rapport fra et uavhengig ekspertutvalg som konkluderte med at differensiert arbeidsgiveravgift er et treffsikkert distriktspolitisk virkemiddel som bidrar til å øke etterspørselen etter arbeidskraft i distriktene. De berørte departementene, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, har derfor innledet en dialog med ESA i denne saken, med sikte på å oppnå en løsning der hovedtrekkene i dagens ordning med differensiering videreføres i størst mulig grad.

Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor store endringer ESA vil kreve i det gjeldende regelverket. Det er derfor naturlig at det arbeides parallelt med å vurdere mulige alternativer til differensiert arbeidsgiveravgift. Eventuelle alternative ordninger bør være mest mulig treffsikre og kostnadseffektive. De bør derfor være generelt utformet og målrettet mot å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene.

Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg vil først takke for svaret.

Jeg deler de bekymringene som ligger i dette med ESA-domstolen, og jeg er enig i at differensiert arbeidsgiveravgift er viktig som distriktspolitisk virkemiddel. Men jeg mener at hvis vi ikke gjør noe konkret for å forebygge at ESA kjører en sak imot oss, øker muligheten for at saken presses fortere fram. Hvis vi derimot gjennom en offentlig debatt og konkrete tiltak gjør en ESA-sak mindre aktuell, vil vi i praksis kunne avverge den ulykke det vil være at vi tvinges til å heve arbeidsgiveravgiften i distriktene radikalt. Er Regjeringen villig til å vurdere en slik framgangsmåte for å hindre en ESA-sak mot oss?

Statsråd Erna Solberg: Jeg er enig i at vi generelt sett skal ha åpne debatter i Norge om hvordan regelverket utformes. Det som er Regjeringens strategi, er å påvirke det felles regelverket vi har innenfor EØS-systemet, altså det som godkjennes som statsstøtte. En av de tingene som er et problem for oss i dag, er at i det regelverket som eksisterer, er det varetransport som er omfattet av transportregelverket. Vi mener at man også burde ha tjenester inne som begrunnelse for å ha transportstønad. Det jobber vi i forhold til i vår dialog gjennom ESA med andre parter i EØS-systemet.

Så er det slik at vi også vurderer hvilke eventuelle alternative målrettede virkemidler vi kunne hatt hvis vi ikke kan opprettholde et godt og treffsikkert differensiert arbeidsgiveravgiftssystem. Jeg er ikke så sikker på om en sterk debatt i Norge er det viktigste virkemidlet. Det viktigste virkemidlet er å forsøke å komme på innsiden av regelverksutformingen av statsstøttesystemet innenfor EØS. Jeg har lyst til å minne om at det skjer store endringer i EU for øyeblikket, hvor bl.a. utvidelsen østover kommer til å skape en mer dynamisk debatt også om disse tingene.

Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg takker for svaret.

Vi har en del av den samme problemstillingen i Sverige når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift. Nå er jeg ikke helt kjent med hvordan utviklingen går der.

Hvis man skulle gå over til en ren transportstøtteordning, hvis man ikke fikk lov til å fortsette med differensiert arbeidsgiveravgift, vil ikke det være en tilstrekkelig kompensasjon for en eventuell differensiert arbeidsgiveravgift. Det må jo føles som en direkte utmattingstaktikk å måtte forhandle med ESA hvert budsjettår vedrørende arbeidsgiveravgiften for å få godkjenning for det. Fra Kystpartiets side mener vi at det ville være mye bedre å utarbeide en alternativ norsk strategi som på sikt vil løse konflikten med ESA. Da er mitt spørsmål: Er Regjeringen på dette grunnlaget villig til å vurdere en gradvis nedtrapping av arbeidsgiveravgiften? Har man vurdert den problemstillingen?

Statsråd Erna Solberg: Utgangspunktet for Regjeringen er at det systemet vi har med differensiert arbeidsgiveravgift, er godkjent ut 2003. Så får vi revisjonen i 2004. Samtidig pågår det som på EU-språk heter «midterm review» av statsstøttesystemet generelt sett i EU, altså hvilke regler som ligger til grunn for transportstøtteordningene, som også gjelder regelverket vi må forholde oss til.

Det på ensidig grunnlag å avvikle den differensierte arbeidsgiveravgiften uten at det var et ytre press, ville etter min mening ikke være riktig, fordi vi mener at dette er det mest målrettede virkemidlet. Men vi har jo en parallell utredning som har pågått, hvor bl.a. et ekspertutvalg har gått gjennom alternativer. Det har påpekt at det er mulig å ha differensiert moms, det er mulig å ha mer geografisk differensierte skatteregler i Norge, som kunne gitt noe av det samme. Det ligger lenger bort fra statsstøtteregelverket. Dette vil måtte avklares i forhold til EUs krav om å ta dette opp som et statsstøttespørsmål. Men vi holder på mange måter alle mulighetene åpne i det arbeidet videre, for det vi egentlig ønsker, er å opprettholde den differensierte arbeidsgiveravgiften.