Inge Ryan (SV): Jeg vil gjerne stille arbeids- og administrasjonsministeren følgende spørsmål:

«Staten oppnevner hvert år en rekke utvalg, styrer og råd. Mange av utvalgene er viktige premissleverandører for beslutninger som senere blir tatt i regjering, storting og andre organer. Det er derfor viktig med en bred og representativ sammensetning når utvalg mv. skal oppnevnes. Både hensynet til geografi, kjønn, alder og yrkesbakgrunn må vektlegges nøye.

Har Regjeringen retningslinjer som ivaretar nevnte hensyn i forbindelse med oppnevnelsen av statlige utvalg, styrer og råd mv.?»

Statsråd Victor D. Norman: Siden 1987 er St.meld. nr. 7, Statlege utval, styre og råd m.v., etter ønske fra Stortinget blitt lagt frem hvert fjerde år, mens oversiktsdelen som viser den faktiske sammensetningen av de ulike råd og utvalg, er nettbasert og vil være tilgjengelig for allmennheten på Internett fra høsten 2002. Det finnes ingen sentrale retningslinjer på dette området, men det er svært mange hensyn som skal ivaretas når man skal finne frem til og oppnevne medlemmer til statlige styrer, råd og utvalg.

Det viktigste er at man skal ta hensyn til de krav som følger av likestillingsloven § 21.

Bakgrunnstallene fra 2001 viser at 41 pst. av medlemmene i styrer, råd og utvalg var kvinner. Også i 1997, som jeg skal bruke litt som referanse, var kvinneandelen på 40 pst. Så på dette området har en lyktes med å ivareta hensynet til representasjon av begge kjønn, slik kravene er – og jeg hadde nær sagt: Det skulle bare mangle.

Når det gjelder bostedsområde og alder, viser bakgrunnstallene fra 2001 at personer fra Oslo og Akershus relativt sett er overrepresentert i forhold til personer fra andre bostedsområder, og mer overrepresentert nå enn i 1997. I 2001 viser bakgrunnsmaterialet at 43 pst. kommer fra Oslo og Akershus, mens andelen fra det samme området fire år tidligere var på 31 pst.

Videre viser de samme bakgrunnstallene at 48 pst. av medlemmene av statlige styrer, råd og utvalg kommer fra aldersgruppen 50–64 år, mens det tilsvarende tallet fire år tidligere var 41 pst.

For å si det mildt er jeg ikke udelt begeistret for denne utviklingen. Det enkelte departement eller offentlige organ som skal finne frem til medlemmer og varamedlemmer til et utvalg, styre eller råd, må selvfølgelig foreta en helhetsvurdering ut fra utvalgets mandat, vedtekter og de krav til kvalifikasjoner som utvalget eller rådet har behov for. Men i den helhetlige vurderingen er også geografi og alder viktige dimensjoner.

Det er ikke alltid mulig å ivareta alle hensyn i forbindelse med oppnevning av medlemmer til råd og utvalg, men man skal prøve så langt man kan.

Forrige gang St.meld. nr. 7, Statlege utval, styre og råd m.v., ble lagt frem, i 1997, sa den daværende regjering at den ville prioritere følgende problemstillinger:

• 1. Regjeringen vil arbeide for å opprettholde kvinneandelen i de kollegiale organene og samtidig øke andelen kvinner i lederposisjoner.

• 2. Regjeringen vil arbeide for å øke andelen yngre og eldre i kollegiale organ og å sikre den geografiske spredningen mellom medlemmene.

• 3. Regjeringen vil arbeide for å øke andelen av personer med innvandrerbakgrunn.

Vi kan altså konstatere at i forhold til disse målene er det første målet oppnådd. Det andre målet er helt klart ikke oppnådd. Det tredje målet er man, så vidt vi kan se, i ferd med å få gjort noe med.

Jeg vil, når jeg skal legge frem ny St.meld. nr. 7 for Stortinget senere i år, se på om det er grunnlag for å vurdere om det er behov for å komme med anbefalinger for både å ivareta de faglige og politiske oppgavene som tross alt er hovedformålet med utvalg og råd, og samtidig sikre en bredere og mer representativ sammensetning av disse styrene, rådene og utvalgene.

Inge Ryan (SV): Jeg er veldig godt fornøyd med svaret. Jeg syns at statsråden ser poenget og sjøl poengterer de skjevhetene som ligger her.

Den siste rapporten som jeg har hatt tilgjengelig, er fra 1999 og er utgitt av statsrådens departement. Jeg vil bare nevne et par tall, for ikke å gå i dybden: Ca. 49 pst. kommer fra Oslo og Akershus, mens, f.eks., 1 pst. kommer fra Sogn og Fjordane og 1 pst. fra Aust-Agder. Dette er etter min mening ganske graverende tall, i forhold til hvem som får lov til å få den type oppgaver.

Statsråden var inne på at kvinneandelen var bra. Når det derimot gjelder ledere, står det her at det var 23 pst. kvinnelige ledere av utvalgene, mens 77 pst. var mannlige. Så jeg syns nok at vi akkurat der har en jobb å gjøre dersom disse tallene fortsatt har vært gjeldende de senere årene.

Mitt spørsmål til statsråden blir egentlig: Kunne man tenke seg å legge fram forslag til retningslinjer, utover det at man har intensjoner – altså konkrete retningslinjer som skal følges i forbindelse med denne type arbeid? Det andre er: Har statsråden fundert over problemet med at vi ofte har en ganske skjev fordeling også i forhold til dette med yrkesbakgrunn, at universitetsmiljøet og forskningsmiljøet ofte er overrepresentert i forhold til annen type yrkesmiljø?

Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan for så vidt bare gjenta det jeg sa i mitt første svar, at i forbindelse med arbeidet med den nye stortingsmeldingen vil vi vurdere anbefalinger. Jeg tror at anbefalinger vil fungere bedre enn absolutte retningslinjer, men vi må vurdere hva som er nødvendig for å få en bedre representasjon.

Når det gjelder dette med yrkesbakgrunn, er vel situasjonen litt annerledes. I mange styrer, råd og utvalg er det grunnlag for å ha en bred yrkesrepresentasjon. Men i en del av dem er det jo også spørsmål om å trekke inn spesiell kompetanse, og det vil nok alltid føre til at det i mange styrer, råd og utvalg vil være en overrepresentasjon av folk med høyere utdannelse.

Igjen: Det vi må frem til, er at de kvalifikasjonskrav som må oppfylles, de må oppfylles. Det er det som er hovedfunksjonen. Men vi har så mange spennende mennesker rundt om i hele Norge at det burde være mulig samtidig å kunne ivareta ønskene om aldersmessig og bostedsmessig spredning.

Inge Ryan (SV): Jeg skal kort bare avslutte. Som sagt ser jeg at statsråden tar dette på alvor, men jeg vil nøye følge utviklinga videre de neste årene og se om dette bedrer seg i tråd med det som statsråden var inne på.

Jeg takker for svaret, og er glad for at dette blir tatt på alvor i Regjeringa.

Statsråd Victor D. Norman: Jeg vil takke for responsen på svaret!