Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Ifølge VG 4. april mener professor i landbruksøkonomi ved Norges landbrukshøgskole Normann Aanesland at norske bønder er belemret med et landbruksbyråkrati bestående av omkring 10 000 byråkrater til å administrere og håndtere rundt 150 ulike tilskuddsordninger. Ifølge Aanesland har dette en prislapp på 5 milliarder kroner årlig.

Er statsråden enig i disse påstandene, og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å forenkle systemet?»

Statsråd Lars Sponheim: Jeg er ikke enig i påstandene fra professor Normann Aanesland i avisartikkelen i VG 4. april.

Ved utgangen av 2001 var det til sammen ca. 2 800 årsverk innenfor den statlige landbruksforvaltningen. Av disse var ca. 1 350 årsverk i landbruksadministrasjonen. I tillegg kommer den kommunale landbruksforvaltningen med ca. 1 000 årsverk. Det er vel denne gruppen som kan benevnes som landbruksbyråkrater, og som da utgjør ca. 2 350 årsverk. I tillegg kommer den statlige og kommunale matforvaltningen på ca. 1 400 årsverk. Det samlede antall ansatte på mat- og landbruksområdet er dermed 3 800 årsverk, og ikke 10 000 årsverk, slik VG skrev.

Antall ansatte i landbruksadministrasjonen henger selvsagt sammen med antall tilskuddsordninger og innretningen på disse. Det arbeides med forenklinger og målretting av de økonomiske virkemidlene. Avtalepartene startet en forenklingsprosess ved jordbruksoppgjøret i 2001. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning fikk i oppdrag å komme med forslag til forenkling og målretting av de økonomiske virkemidlene i landbrukspolitikken. Rapporten foreligger, og vil gi partene grunnlag for å vurdere forenklinger og endringer i virkemiddelbruken i årets og kommende års jordbruksforhandlinger. Dette vil på sikt redusere antall årsverk.

Videre vedtok Stortinget gjennom budsjettbehandlingen høsten 2001 å omorganisere den offentlige matforvaltningen. Omorganiseringen innebærer at Statens næringsmiddeltilsyn, Statens landbrukstilsyn, Statens Dyrehelsetilsyn og næringsmiddeltilsynet som i dag utføres av de kommunale næringsmiddeltilsynene, skal slås sammen til ett statlig tilsyn. Departementet er godt i gang med denne prosessen, og det er satt av konkrete mål for effektivisering ved nåværende tilsynsomfang. På matområdet har det imidlertid vært en utvidelse av kontroll- og tilsynsoppgavene som trolig vil fortsette.

På samme måte er det i gjennomføringen av endringer innenfor jordskifterettene satt konkrete effektiviseringsmål. Andre tiltak som kan nevnes, er styrking av lokaldemokratiet, effektivisering ved bruk av IKT, dvs. nettbasert informasjon og elektronisk saksbehandling.

Utover ren effektivisering av forvaltningen målt i antall ansatte er jeg sterkt opptatt av borgernes interesser i møte med offentlig forvaltning. Brukervennlighet, delegasjon og effektiv informasjon er derfor like viktige hensyn, som blir tatt i de gjennomgangene som er nevnt ovenfor og i det arbeidet som Regjeringen gjør innenfor oppgavefordeling og delegasjon til kommunene.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker landbruksministeren for svaret.

Det er åpenbart et stort sprik ut fra det landbruksministeren sier, i forhold til de opplysningene som Verdens Gang bringer til sine lesere. Jeg tenker som så at det vil da være nødvendig at disse opplysningene også gis allmennheten, slik at dette kommer folk både for øye og for øre.

Jeg kunne tenke meg å stille et spørsmål i tillegg til landbruksministeren: På hvilken måte vil landbruksministeren kommunisere dette til det norske folk? Det skapes jo lett et bilde av bonden som ufri og av at norsk landbruk er mye dyrere enn det trenger å være, som det står i Verdens Gang. Det er nødvendig med en kommunikasjon der man forteller det som er virkeligheten, som jeg oppfatter at landbruksministeren nå har beskrevet for meg. Hva vil landbruksministeren gjøre med det?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg deler den oppfatning som representanten her gir uttrykk for. La meg først si at det er mulig å ha to realistiske tanker i hodet samtidig. På den ene siden må vi stadig bli bedre, vi må stadig prøve å ha mindre byråkrati rundt landbruket, gjøre ting på en mer effektiv måte, ta i bruk ny teknologi, slik jeg har vært innom. Og det gjør vi. På den annen side må debatten om norsk landbruk og det såkalte enorme byråkratiet og kompleksiteten som på en måte dyrkes litt rundt norsk landbruk, foregå på et realistisk grunnlag.

Dette er ikke så komplisert, og det er ikke så omfattende. Det har skjedd veldig mye i riktig retning over mange år, og vi skal fortsette. Men det er veldig viktig at det ikke her skapes myter rundt byråkrati og vanskelighetsgrad i landbruket som skader landbruket. Det fortjener ikke norsk landbruk. Derfor vil det være viktig for oss framover i den generelle debatten – men også ganske målrettet – å prøve å få ut hva som er den faktiske situasjonen, ikke minst rundt de store forenklingsoppgaver som vi nå er i gang med.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Til slutt vil jeg bare si at landbruksministeren synes å ha en god hånd med denne problematikken. I avslutningen på artikkelen sier Aanesland:

«Det politiske fokus er i dag på størrelsen av de samlede overføringene. Jeg mener det hadde vært bedre om en hadde sett mer på hvordan ordningene er og fungerer.»

Jeg opplever statsrådens svar slik at det er nettopp det man er i gang med, både å se på hvordan det fungerer, og å forenkle og få dette til å fungere enda bedre. Jeg vil gjerne ha et bekreftende svar på det.

Statsråd Lars Sponheim: Ja, og det er vi i gang med. Vi har mange prosjekter som går i retning av en forenkling.

Jeg vil også gjerne få si at jeg er veldig enig i mye av det grunnleggende verdifundamentet som min gamle læremester på Landbrukshøgskolen, professor Aanesland – som er en frittalende mann, og han har kanskje klart å overføre noen av de egenskapene også – her gir uttrykk for, nemlig respekten for at bonden er selvstendig næringsdrivende og må ha frihet til å være dyktig og tjene penger på å være dyktig. Vi må aldri ha et rammeverk og et regelverk rundt landbrukspolitikken som gjør at de dyktige bøndene ikke skal få lov til å være dyktige og lykkes med det.