Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Det foreligger planer om at planteforedlingen i Planteforsk skal sentraliseres. Et av forskningsmiljøene som ifølge planene vil rammes, er Planteforsk Holt forskningssenter i Tromsø. Samtidig er Universitetet i Tromsø i ferd med å bygge opp et nytt studium i arktisk landbruk, og etter planen skulle dette skje i samarbeid med bl.a. Planteforsk Holt forskningssenter.

Vil statsråden foreta seg noe i denne saken?»

Statsråd Lars Sponheim: I statsbudsjettet for 2002 er en utvikling av selskapet Norsk Kornforedling A/S – som nå heter Graminor – innen planteforedling i Norge omtalt. Staten ved Landbruksdepartementet er en av flere aksjonærer i Graminor AS.

I tillegg til korn utvider Graminor AS fra 2002 sin virksomhet til å omfatte planteforedling av en rekke andre plantevekster. En utvidelse av forretningsområdet til Graminor skjer i nært samarbeid med alle berørte parter – også med Planteforsk, som har blitt medaksjonær i selskapet.

Det er rett slik representanten Konglevoll sier, at Graminor tar sikte på å konsentrere sin foredlingsvirksomhet som ikke er stedbunden, til Mjøsregionen. Forskning- og utviklingsoppgaver som krever tilpasning til særlige klimatiske forhold, vil imidlertid fortsatt skje lokalt.

Det er en meget liten del av den virksomhet som i dag foregår på Holt, som vil bli berørt av etableringen av Graminor.

Planteforsk vil imidlertid kunne bli en viktig leverandør av forsknings- og utviklingstjenester til Graminor. For Planteforsks stasjon i Tromsø, Holt, vil et framtidig samarbeid med Graminor, slik jeg ser det, kunne lede til økte muligheter og ikke ulemper.

Planteforsk Holts samarbeid med Universitetet i Tromsø ligger fast.

Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg la merke til at statsråden sa at FoU-oppgaver som krever tilpasning til særlige klimatiske forhold, fortsatt vil skje lokalt. Spørsmålet er hva dette vil innebære mer konkret. Norge er et langstrakt land, der landbruk drives under ulike geografiske og biologiske forhold. Derfor bør også planteforskning og forskning på utvikling av landbruket drives desentralisert. Her kan god landbrukspolitikk og god forskningspolitikk forenes med en god distriktspolitikk.

Men i denne saken er det nå skapt en usikkerhet i de ulike forskningsmiljøene rundt i landet. Blant annet er man bekymret for at det nye Graminor vil prioritere forskning som er lønnsom ut fra en kortsiktig økonomisk vurdering, men ikke forskning på f.eks. multer, som man driver med på Holt. Mitt første oppfølgingsspørsmål til statsråden er om han vil ta initiativ til en god dialog med de etablerte miljøene. Og: Vil statsråden ha som en målsetting at den desentraliserte planteforskningen ikke skal svekkes, men tvert imot styrkes?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg får først gi uttrykk for at vi fortsatt skal drive omfattende planteforskning i Norge, heldigvis. Det trenger vi fordi vi har særlige forhold som gjør at vi må skaffe oss egen kunnskap. Derfor trenger vi en stor satsing på planteforskning spredt over hele landet, slik at man fanger all den lokale kunnskap og har mulighet til å drive den forskning som skjer. Så er det alltid knapphet på forskningsmidler, noe som gjør at en må prioritere viktige prosjekter. Men det ville være helt galt for norsk landbruk, som er bygd på klare politiske forutsetninger, om det bare skulle ligge rent økonomiske kriterier til grunn for hva en skal prioritere innenfor forskning, og hva en skal etterspørre av såkalte FoU-tjenester. Det blir helt avgjørende at vi klarer å utvikle plantesorter – svært ofte snakker vi om ulike grasarter bl.a. – som er tilpasset nordnorske forhold, og som gjør at vi trenger forskningsvirksomheten på Holt.

Jeg er grunnleggende enig i de verdier som ligger til grunn for det representanten her spør om, og det vil jeg bidra til kommer til å bli situasjonen framover. Med det sier jeg ikke at det ikke er behov for å effektivisere og få mer ut av forskningspenger innenfor Planteforsk, men vi trenger spredning over hele landet og i lokale miljøer.

Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil igjen takke for svaret. Det er i hvert fall betryggende at vi er enige om verdiene som dette skal bygge på.

Men som det framgår av hovedspørsmålet mitt, er dette en sak som har konsekvenser også utover de enkelte arbeidsplassene og forskningsmiljøene som dette gjelder. Forskere over hele landet deltar i samarbeid i sin region. I Tromsø arbeider nå universitetet, etter at det har vært en sak i Stortinget, med å etablere et nytt studium i arktisk landbruk. Etter planen skal dette skje i samarbeid med bl.a. Planteforsk på Holt. Statsråden svarte veldig kort i sitt første svar at Planteforsks samarbeid med Universitetet i Tromsø ligger fast. Men det vil være veldig uheldig for Universitetet i Tromsø dersom man nå skaper en usikkerhet, og i verste fall svekker det etablerte, men likevel ganske sårbare forskningsmiljøet som er på Holt, og som da skal være ett av de miljøene som man skal bygge dette studiet på. Vil statsråden derfor i det videre arbeidet være spesielt oppmerksom på denne problemstillingen?

Jeg spurte om statsråden vil ha en god dialog med miljøene, og det håper jeg han kan svare på. Og vil statsråden for øvrig arbeide videre for at vi får bygd opp et studium i arktisk landbruk ved Universitetet i Tromsø?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg har og vil fortsatt ha en god dialog med disse miljøene. Jeg var senest i går i Tromsø og møtte primærprodusenter som var opptatt av akkurat det spørsmålet som representanten her tar opp. Det er viktig og avgjørende. Det er nok ikke på så mange områder at nordnorsk landbruk skiller seg fra de problemstillinger vi har ellers, men på noen områder gjør det det. Der er det avgjørende av vi sørger for å legge kvalitet inn i det som skjer lokalt. Ikke minst er det en situasjon hvor en del av fagmiljøene innenfor primærproduksjon, men også kunnskapen rundt, er såpass små at de ikke kan bli mindre. Jeg skal love representanten at dette skal jeg ha min oppmerksomhet rettet mot framover.