Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«I mitt spørsmål til finansministeren i den ordinære spørretime 13. mars i år angående eiendomsskatt på kraftverk uttalte finansministeren følgende: «Det må, uten spesielt å gå inn på Kvinesdal kommune, kunne sies at av og til har vel kommunenes budsjettanslag både for denne type skatteinntekter og for andre inntekter et preg av mer ønsketenkning enn av realistiske prognoser.»

Hva legger statsråden i dette?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Som jeg påpekte i mitt svar i den spørretimen som representanten Klungland henviser til, anslo departementet i Ot.prp. nr. 47 for 1999-2000 at den samlede eiendomsskatten for kraftproduksjonsanleggene ville bli redusert med om lag 15 pst. fra 2000 til 2001 som følge av de nye verdsettingsreglene. Flertallet i Stortinget aksepterte en slik nedgang i inntektene fra kraftkommunene. Tall som departementet har mottatt fra Skattedirektoratet i ettertid, viser at den samlede inntektsreduksjonen til kraftkommunene ble omtrent i denne størrelsesorden.

Som departementet har redegjort for flere ganger i sakens anledning, ville endringen i eiendomsskatten til enkeltkommuner variere avhengig av lønnsomheten til det enkelte kraftanlegget. I revidert nasjonalbudsjett 2001 ble det bl.a. sagt følgende:

«Ettersom de nye verdsettelsesreglene i større grad enn før er basert på kraftproduksjonsanleggenes lønnsomhet, er det forventet at enkelte kommuner vil få en reduksjon som er større enn 15 pst., særlig i perioder med svært lave kraftpriser. Noen kommuner vil også få økte inntekter fra eiendomsskatt.»

Til tross for dette foreslo regjeringen Stoltenberg en særskilt bevilgning på 25 mill. kr til kraftkommuner som fikk en vesentlig reduksjon i inntektene fra eiendomsskatt som følge av det nye systemet. De kunne altså be om et midlertidig ekstratilskudd. For å kvalifisere til tilskuddet ble det forutsatt følgende:

«Reduksjonen i inntektene fra eiendomsskatt på kraftanlegg må være betydelig større enn den gjennomsnittlige reduksjonen på 15 pst.» … «for å kunne få tilskudd, og et eventuelt tilskudd vil kun dekke deler av provenytapet.»

Dette var premissene.

Stortinget sluttet seg til forslaget, både om en samlet bevilgning på 25 mill. kr og en eventuell kompensasjon på de premisser som nå er nevnt.

Likevel mottar jeg fortsatt brev fra enkelte kommuner som peker på at de har lagt til grunn at de vil få 15 pst. reduksjon i sine eiendomsskatteinntekter, og at Stortinget har forutsatt at ingen kommuner skal få et inntektsbortfall som er større enn dette gjennomsnittet på 15 pst. Det var det jeg siktet til da jeg la til grunn at kommunenes budsjettanslag i visse tilfeller bærer mer preg av ønsketenkning enn av realistiske prognoser.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg takker for svaret, selv om det vel egentlig ikke var noe svar på mitt spørsmål. Finansministeren uttalte i den spørretimen som jeg refererte til, at for denne type skatteinntekter og for andre inntekter bærer budsjettanslaget mer preg av ønsketenkning enn av realistiske prognoser. Dette håper jeg at jeg kan få svar på, fordi vi vet at det er kommunepolitikere rundt i Norges land som har problemer med å få sine budsjetter i havn.

Når det så gjelder Kvinesdal kommune konkret, er det jo slik at for fjoråret var situasjonen likedan. Da fikk Kvinesdal kommune en kompensasjon, og de fikk godkjent sitt budsjett av fylkesmannen. Vil finansministeren følge opp kompensasjonen? Mener han at Fylkesmannen i Vest-Agder også driver mer med ønsketenkning enn med realistiske prognoser i forhold til kommunebudsjettet?

Statsråd Per-Kristian Foss: Det kunne sikkert sies mye om de generelle tendenser til kanskje å basere visse anslag på ønsketenkning, men i og med at dette spørsmålet gjaldt inntekter fra verdsetting av kraftanlegg, eiendomsskatten, så konsentrerte jeg mitt svar om det. Jeg mener at det i uttalelser fra denne og foregående regjeringer i budsjettdokumenter og i vedtak i Stortinget ligger veiledning god nok til realistisk å lage prognoser for forventede kraftinntekter.

Det er ut fra dette jeg har svart på spørsmålet, og jeg har ikke noe å tilføye til svaret. Hva Fylkesmannen i Vest-Agder måtte ha uttalt i denne konkrete saken, er jeg ikke spurt om. Det ligger ikke under mitt departement, og det kan jeg derfor heller ikke svare på.

Rolf Terje Klungland (A):   Kraftverksbeskatningen har vært behandlet over en lengre periode i Stortinget nettopp fordi Stortinget har lagt forutsetninger til grunn som har vist seg å ikke slå til. Faktisk tror jeg at dette var oppe til behandling første gang i 1995 eller 1996, og da ble det sagt fra Stortingets side at ingen kommune skulle tape på den omleggingen som ble gjort.

Etter at LVK og kommunene fikk vist at dette faktisk ville skje, har Stortinget utsatt dette fram til de vedtok at kommunene ikke skulle tape mer enn 15 pst. Men så er det jo slik at Kvinesdal kommune har tapt 60–70 pst. av sine skatteinntekter. For å overføre det til statens nivå, ville det for finansministeren betydd at han måtte kutte ca. 40 milliarder kr i årets statsbudsjett.

Ser ikke finansministeren urimeligheten i den situasjonen som Kvinesdal kommune har kommet opp i? Vil han følge opp i forhold til skjønnsmidler eller kompensasjon for Kvinesdal kommune?

Statsråd Per-Kristian Foss: Som jeg påpekte i mitt siste svar, baserer jeg mine handlinger på Stortingets vedtak, som også hr. Klungland har vært delaktig i.

Stortingets vedtak gir ingen føringer for kompensasjon utover det vedtatte beløp og utover de vedtatte premisser, som jeg siterte. Noen spesialordning for Kvinesdal kommune foreligger det ikke noe forslag om. Kommunen må holde seg innenfor de retningslinjer som gjelder generelt og som Stortinget har vedtatt.