Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille miljøvernministeren følgende spørsmål:

«Et ulvepar i Østerdalen tar over 40 elger i løpet av vintermånedene. Gråfjellparet som holder til i Åmot og Rendalen, er to glupske dyr. Dyrene er påsatt sendere, og slik har forskerne kommet fram til dyrenes «killrate».

Synes statsråden det er forsvarlig at ulveparet tar livet av så mye elg og dermed forskyver den økologiske balansen, i tillegg til den uro de også skaper hos lokalbefolkningen?»

Statsråd Børge Brende: Først vil jeg understreke at både rovdyrene og det høstbare viltet er en del av det biologiske mangfoldet i Norge. Jeg vil også peke på at de gode hjorteviltbestandene er et resultat av et nært samarbeid mellom forvaltningen og rettighetshavere.

Ulvens uttak av hjortevilt er lite når man ser regionen under ett. For Hedmarks vedkommende representerer ulvens beskatning av hjortevilt de siste årene bare noen få prosent av jegernes årlige jaktuttak, også mens det var to store familiegrupper av ulv i dette fylket. Ulvens uttak i en hjorteviltbestand er en del av rammebetingelsene som det må tas hensyn til ved fastsettelse av hjorteviltkvoten, på lik linje med andre rammebetingelser, som f.eks. de som blir drept på vei og jernbane.

Selv om ulvens uttak av hjortevilt i Hedmark er lite totalt sett, er jeg kjent med at enkelte rettighetshavere blir sterkt berørt ved at deres kvoter må reduseres kraftig. I tillegg kan utleie av både stor- og småviltjakt bli vanskelig ettersom jegere er skeptiske til å slippe hundene sine i områder med ulv.

Etter drøftinger med NORSKOG og Skogeierforbundet ble det høsten 2001 satt i gang et forsøksprosjekt med statlig leie av jaktrett i områder med ulv. Direktoratet for naturforvaltning er nå i ferd med å evaluere dette forsøket. Når evalueringen foreligger, vil jeg vurdere om dette er et tiltak som skal videreføres i områder med familiegrupper av ulv. Forholdet mellom rovdyr og høstbart vilt vil også bli utredet i arbeidet med en ny rovdyrmelding, som skal legges frem for Stortinget i løpet av neste år.

Jeg har forståelse for at en del mennesker føler uro når store rovdyr etablerer seg i nye områder. Jeg mener at denne frykten kan dempes bl.a. ved at det utvikles lokal kunnskap om de enkelte rovdyrartene. Derfor har Miljøverndepartementet satt i gang lokalt styrte prosjekter som medvirker til å øke kunnskapen om de store rovdyrene i befolkningen. Foreløpig gjelder dette Stor-Elvdal, Eidskog, Aurskog-Høland og Våler kommuner. De tilbakemeldingene som vi har mottatt, viser at kommunene gjennomgående har positive erfaringer med disse prosjektene. På denne bakgrunn vil jeg videreføre disse prosjektene i utvalgte kommuner.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som var omfattende og opplysende på generell basis. Men det gir for så vidt ikke svar på hvor mye av hjorteviltstammen det er forsvarlig å akseptere blir borte på grunn av rovdyrene.

Statsråden svarer bl.a.: «Ulvens uttak i en hjorteviltbestand er en del av rammebetingelsene som det må tas hensyn til ved fastsettelse av hjorteviltkvoten.» Da svarer altså statsråden at rovdyrene er nr. 1, og så får de andre komme etter hvert. Det er i hvert fall ikke slik jeg ønsker at det skal være, så det vil jeg gjerne at statsråden sier noe om. Statsråden sier også at ulvens beskatning representerer «bare noen få prosent» i Hedmark. Hedmark er et stort fylke, men for de områder som blir berørt, er dette et stort problem.

Statsråd Børge Brende: Jeg sa også i mitt svar at enkelte områder er sterkere berørt enn andre, men, som jeg også understreket, for Hedmarks vedkommende representerer ulvens beskatning av hjortevilt de siste årene noen få prosent av jegernes årlige jaktuttak. Det er jo lite i forhold til det som felles av hjortevilt.

Det som jeg er satt til av Stortinget, er å forvalte et relativt vanskelig område.

Stortinget har vedtatt at vi skal ha levedyktige store rovdyr i Norge, som kongeørn, ulv, bjørn, gaupe og jerv, og når disse rovdyrene er en del av vårt biologiske mangfold, er det klart at bufe i utmarka, og også elg og hjort, blir en del av matforrådet til disse gruppene.

Så prøver vi å gjøre det beste ut av dette. Vi prøver å holde antall rovdyr innenfor en forsvarlig ramme. Det er også slik at de skal være levedyktige. Det er vanskelige avveininger, men jeg må innrømme at jeg vanskelig ser dem akkurat her, ettersom ulvens beskatning bare står for et par prosent i Hedmark.

Per Roar Bredvold (FrP): For dem som ikke er oppi det, kan kanskje problemet være lite, men for dem som er i dette området, er problemet stort. Det handler om å høste det naturen kan gi, og det er også en distriktsprofil oppi dette.

Selvfølgelig er jeg klar over at det gis en del erstatning til dem som har bufe som blir rammet av dette, men utnyttelse av f.eks. jakt, rekreasjon og alt dette som gir ringvirkninger, er det sagt lite om.

Vi vil også ha noen rovdyr – slik at det er sagt – men det må ikke være slik at et lite område, her et lite område av Hedmark, skal bære den store belastningen av å ha disse. Og det er kanskje der problemet ligger.

Når det gjelder den økologiske balansen, tok jeg nå dette eksemplet med 40 elger. Hvor mange elger det er totalt i dette området, kan jeg ikke si, men akkurat disse 40 er et betydningsfullt antall. Og det er klart at når denne økologiske balansen er blitt forskjøvet og det ikke er noe særlig mer hjortevilt, reiser rovdyrene dit matfatet er. Slik er det.

Statsråd Børge Brende: Når det gjelder å være midt oppi det, føler jeg meg egentlig litt slik, jeg også! Det går ikke en dag uten at jeg svarer på spørsmål knyttet til rovdyrsituasjonen. Og det forstår jeg godt, for de som har rovdyrene tett innpå seg, føler dette som en stor utfordring.

Det vi prøver, er å komme med avbøtende tiltak. Vi har erstatningsordninger. Vi har også vært inne på å leie jaktterreng som har vært spesielt hardt råket av dette, og det skal vi ha en evaluering av.

Men samtidig må vi ha klart for oss at ulvens beskatning av hjortevilt er veldig liten i Hedmark under ett i forhold til det som tas ut gjennom ordinær jakt – det er snakk om et par prosent – så vi må ha proporsjonene klart for oss i denne saken.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.