Stortinget - Møte onsdag den 20. mars 2002 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 8
Jan Simonsen (uav): Jeg har gleden av å stille justisministeren følgende spørsmål:
«Justisministeren uttalte til TV 2 7. februar i år at han ville se på saken til en kvinne som gjennom mer enn fire måneder har blitt jevnlig trakassert av en ungdomsgjeng i form av blant annet drapstrusler, brennemerking og direkte nedslåing.
Hva har statsråden gjort, og hva vil bli gjort for å ivareta kvinnens sikkerhet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Ungdommer som blir utsatt for vold og trusler, har selvsagt krav på oppfølging fra politiet. Samfunnet har et særlig og vidtrekkende ansvar for å beskytte mindreårige mot alle typer overgrep. Barn og unge skal ikke utsettes for vold og trakassering. Det følger av vårt eget regelverk og av FNs barnekonvensjon Artikkel 3, som pålegger alle instanser å handle ut fra en vurdering av hva som gagner barnet best.
Representanten Simonsens spørsmål er knyttet direkte til en enkeltsak som gjelder et barn på 16 år. Hennes selvstendige krav på et personvern må imidlertid prege detaljeringsgraden i mitt svar når det gjelder hjelpetiltak.
Den konkrete saken håndteres ved Manglerud politistasjon. I tidsrommet etter min uttalelse på TV 2 7. februar har jeg hatt et møte med ledelsen ved Manglerud, der den aktuelle saken var et av flere punkter på agendaen. Det har også vært kontakt ved flere anledninger mellom departementet og saksansvarlig i politiet, samt med Politidirektoratet.
Det foreligger fem anmeldelser fra 16-åringen i tidsrommet fra 17. desember 2001 til 26. februar 2002. Disse er etterforsket, og det er foretatt et betydelig antall avhør. Den første anmeldelsen førte 10. februar 2002 til siktelse mot fire ungdommer mellom 15 og 17 år for trusler, skadeverk samt krenkelse av en annens fred. En ungdom under 15 år medvirket. Han kan ikke siktes, men barnevernet er informert for nødvendig oppfølging. De øvrige anmeldelsene er delvis henlagt på grunn av bevisets stilling eller er fortsatt under etterforskning.
I tillegg har jentas totalsituasjon vært vurdert i forhold til relevante forebyggende tiltak fra politiets side i bydelens ungdomsmiljø, og familien har mottatt ulike tilbud om oppfølging fra politiet.
Generelt vil jeg si at denne saken er et eksempel på flere av de utfordringer barns kriminalitet utgjør for både politi, skole, foreldre og andre. Vold og trusler finner sted i ungdomsmiljøer der både utøvere og offer befinner seg, med den følge at etterforskning og bevis stort sett møtes med taushet og/eller motstridende forklaringer. Videre har den det særtrekk at enkelte av lovbryterne kan stilles til ansvar, mens andre gjerningsmenn ikke møter reaksjoner fordi de er under 15 år.
Disse problemer arbeider Justisdepartementet aktivt med. Vi vurderer bl.a. ulike tiltak for hvordan ungdom både over og under kriminell lavalder skal ansvarliggjøres for sine lovstridige handlinger.
Barn under strafferettslig lavalder stiller helt spesielle krav til oppfølging. Barnevernet har et ansvar for å opptre som en aktiv medspiller overfor skole og politi når det gjelder barn som har utviklet en spesiell atferd. Jeg tenker da på en atferd som ikke bare skader dem selv, men også utgjør en risiko for andre barn.
Regjeringens målsetting er helt klar: Det haster med gode tiltak og prosedyrer for å stoppe lovstridig atferd som skader både utøveren og, som i dagens konkrete sak, andre ungdommer. Innsatsen vil kreve samarbeid over tradisjonelle sektorgrenser – et helhetsperspektiv som Regjeringen legger til grunn for sine tiltak, og som jeg også personlig legger stor vekt på.
Jan Simonsen (uav): Jeg konstaterer at fire ungdommer er siktet i denne saken, men de er ute på gaten, og deres miljø er åpenbart ute etter hevn, for trakasseringen fortsetter. Senest på mandag mottok denne 16 år gamle jenta et bilde av seg selv i posten, hvor hodet var brent vekk og med hilsen om god påske. Denne jenta er en lovlydig og positiv jente med familie som i alle år har betalt skatter og avgifter til staten. De burde ha krav på å få støtte både fra politikere og politiet, slik at de kan bevege seg fritt og trygt. Jeg vil anbefale justisministeren å sørge for at politiet følger denne jenta veldig nøye opp også i framtiden, om nødvendig med full politibeskyttelse.
Politisk vil jeg vise til at i mange andre land ville disse fire ungdommene for lengst vært stilt for en hurtigdomstol, en ungdomsdomstol. De ville antakeligvis i dag sone en dom i et ungdomsfengsel. Jeg vil anbefale justisministeren å få litt fart på norsk kriminalpolitikk og sørge for at man opererer på samme måten også i Norge, slik at ungdom som begår slike handlinger, kan få en forståelse av at de gjør noe galt og slutte med det.
Statsråd Odd Einar Dørum: Kommentaren var todelt. Det ene er det generelle om å reagere. Det kommenterte jeg på slutten av mitt svar og skal ikke gjenta nå, bortsett fra å nevne at jeg er enig med representanten Simonsen i at det haster med tiltak. Det ligger da også i Regjeringens arbeid med tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet.
Når det gjelder den konkrete saken, er jeg selvfølgelig kjent med at det er mange forhold som er anmeldt. Det viktigste å si om saken er at den det gjelder, har fått en kontakt fra politiets side fra første stund, en kontakt som hun fortsatt har, og som selv skal ta kontakt, og som vedkommende selvfølgelig selv kan kontakte. Når det er slik, er det for at politiet også praktisk skal kunne følge en sak videre og også følge med slik at den som er utsatt for overgrep, blir beskyttet. Det er en praktisk måte å gjøre det på, og jeg har tillit til at Manglerud politistasjon vil opptre i samsvar med denne handlemåten, som de også har brukt i andre saker. Det er også slik at når man har en kontakt, har man selvfølgelig en selvstendig rett – altså den gjelder den som utsettes for trakasseri – til å kontakte denne kontakten når man selv anser dette som riktig og rimelig.
Jan Simonsen (uav): Jeg er glad for at denne kontakten er opprettet, og jeg er glad for at justisministeren ønsker at det skal fortsette slik. Jeg forutsetter at denne jenta kan få den oppfølging hun ønsker. Hvis hun eksempelvis mener at hun trenger politieskorte en dag, så kan hun få det. Jeg håper også at justisministeren, som tidligere har vist seg å være en ganske effektiv justisminister, nå virkelig går ut av snakkestadiet og planleggingsstadiet og sørger for å få satt i verk nye, konkrete tiltak, eksempelvis en ungdomsdomstol, eksempelvis ungdomsfengsler og mye sterkere reaksjoner mot vold og trusler enn det man har i dag, slik at norsk ungdom for fremtiden skal slippe å oppleve et slikt mareritt som denne jenta har vært igjennom.
Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder spørsmål om konkrete tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet, er de tidligere besvart i et lengre svar som jeg avgav til representanten Linda Cathrine Hofstad. Jeg skal ikke gjenta det nå, bortsett fra å si at jeg generelt er opptatt av at disse tiltakene skal komme så raskt som mulig.
Når det gjelder den saken som jeg her er borti, er det politiet som selvstendig må vurdere situasjonen som den det gjelder, er oppe i, men jeg vet at politiet i hvert fall tidligere har sjekket fester og kjørt den det gjelder, hjem fra skolen etter konkrete enkeltvurderinger.
Jeg må også tilføye at jeg kjenner politiet på Manglerud politistasjon brukbart. Jeg har vært med dem på besøk i Oslo sør. Jeg har besøkt de fleste skolene i Oslo sør, og det er mitt inntrykk at det jobbes meget alvorlig med den type spørsmål som representanten Simonsen her nå har valgt å ta opp i form av forholdene for et enkeltindivid som er utsatt for trakasserier og overgrep. Det er mitt generelle inntrykk, og da legger jeg til grunn at det selvfølgelig også jobbes slik i denne saken.