Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Det er en utbredt oppfatning at store prisforskjeller på norske og nabolandenes matvarepriser sterkt vil redusere landbrukets overlevelsesevne. Prisene på dagligvarer i Sverige ligger 20–25 pst. over EU-gjennomsnittet, og den svenske regjeringen foretar grep som styrker konkurransen for å oppnå lavere matvarepriser.

Hvilke tiltak forbereder statsråden som kan motvirke at prisforskjellene øker?»

Statsråd Lars Sponheim: Jeg antar representanten Hedstrøm viser til undersøkelsen «Grensehandelen med Sverige og Danmark» fra Statistisk sentralbyrå når han viser til at Sverige ligger 20–25 pst. over EU-gjennomsnittet, og det er altså med det enkelte lands forbruksmønster. Den samme rapporten viser at alle land i Nord-Europa ligger over EU-gjennomsnittet. Dette skyldes i stor grad det generelle kostnadsnivået og kjøpekraften i disse landene – som i Norge. Det vil ikke være mulig å konkurrere på pris alene med omgivelser hvor alle enkeltfaktorer i produksjonsprosessen er billigere. Og la meg legge til at målt i forhold til nordmenns kjøpekraft er norsk mat som kjent ikke dyr.

Det forhindrer selvsagt ikke at en del velger å handle der matvarene er billigere, dvs. på andre siden av svenskegrensen. Grensehandelsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå dokumenterer igjen at prisnivået i de typiske grensehandelsområdene er til dels betydelig lavere enn ellers i Sverige også. På de mest typiske grensehandelsvarene lå prisene innover i Sverige 25–40 pst. over grensehandelsområdene. Det mest ekstreme eksemplet var kyllingvinger, hvor svenske priser var 110 pst. høyere innover i Sverige der kundegrunnlaget er lokalt.

Begge våre nabolands landbruk er effektive landbruk med hensyn til vareproduksjon. Det sier seg nesten selv at den norske landbrukspolitikken ikke kan legges opp til å konkurrere med prisene på grensen på de typiske grensehandelsvarene. Men det betyr ikke at jeg ikke er opptatt av matprisene. Momsreformen bidrog til å redusere prisforskjellen til omverdenen med 10 pst., selv om sterk krone for tiden spiser opp noe av gevinsten.

Det er fortsatt et mål å redusere prisforskjellene til nabolandene. I prisdannelsen på mat har offentlige myndigheter i hovedsak tre grep å benytte: Nivået på råvareprisene gjennom målprisene i jordbruksavtalen, virksom konkurranse i verdikjeden og dokumentasjon og informasjon til forbrukerne, slik at de kan velge ut fra hvordan de prioriterer. Grensehandelsundersøkelsen er en del av Landbruksdepartementets prisovervåkingsprogram som fortsetter. Regjeringen arbeider med tiltak som skal bidra til å redusere strukturkostnadene i jordbruket. Det vil legge viktig grunnlag for en fornuftig utvikling i råvareprisene. Og vi arbeider videre med å sikre en virksom konkurranse i foredlingsleddet. Konkurransetilsynet har hovedansvaret for å sørge for virksom konkurranse i senere ledd i verdikjeden.

Norsk jordbruks- og matindustri er avhengig av å betjene kundenes etterspørsel. I et så lite marked som det norske er det imidlertid svært vanskelig både å være fullt ut konkurransedyktig i lavprissegmentet, som først og fremst trenger volumet, og i mangfoldsmarkedet. Effektivitet totalt sett må også vurderes i forhold til målene i landbrukspolitikken.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er den samme oppfatningen i alle politiske miljøer at forholdene i Norge, med struktur, klimatiske forhold osv., gjør at vi generelt ikke kan komme ned på samme prisnivå som gjennomsnittet i Europa. Men hovedpoenget er at hvis prisforskjellene blir for store, vil stadig flere nordmenn bli fristet til å handle andre steder. Og når vi vet at vi har et marked i tilnærmet balanse i Norge – den norske landbruksproduksjonen og etterspørselen i Norge er i tilnærmet balanse – skal det ikke mye til før det blir en betydelig ubalanse, og at dette vil slå negativt ut for norske bønder.

Statsråden skisserte tre muligheter innenfor jordbruksoppgjøret, men han sa veldig lite konkret om hva man vil prioritere fra Regjeringens side. Er vi ikke snart nødt til å se på verdikjeden, rasjonalitet, effektivitet osv. for å hindre at prisforskjellene øker utover det vi ser i dag? Vi vet at svenskene har en rekke tiltak de nå vil gjennomføre, som vil redusere prisene eller holde dem på et lavt nivå.

Elisabeth Røbekk Nørve hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg er enig i at vi hele tiden må ha oppmerksomheten rettet mot prisspørsmålene. Samtidig vet representanten Hedstrøm og jeg at vi i Norge på mange måter er dømt til å ha en dyr matproduksjon. Det har med våre klimatiske forhold å gjøre, og det har med forhold som gjør at vi er et høykostland – ikke minst har våre store olje- og gassressurser bidratt til det. I sum gjør dette det veldig vanskelig å holde kostnadene nede i norsk matproduksjon.

Men vi må ikke gi oss for det. Det er ikke noen sovepute. Vi må sørge for hele tiden å fokusere på hvordan vi kan få økt effektiviteten og dermed får ned prisene. Det er ca. en tredjedel av matvareprisene som forbrukerne møter i butikk, som kommer fra primærprodusenten. Da er det veldig viktig at vi har effektive forhandlingssystemer, og det er viktig at vi har foredlingskjeder som er effektive.

Jeg synes likevel det er viktig å si at svært mange av oss, slik bl.a. dagens MMI-undersøkelse viser, er opptatt av at norsk matproduksjon representerer andre kvaliteter, som vi også er villige til å betale for gjennom matvareprisen.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Den undersøkelsen i Nationen i dag om at 53 pst. ønsker å betale en del mer for å kjøpe sine matvarer i Norge for å beholde landbruksproduksjonen, er en side av saken. Den andre siden er at 31 pst. ønsker mer import og grensehandel osv. for å få lavere matvarepriser, og 10 pst. ønsker dagens nivå.

Nå går alle signaler ut på at prisene på norske landbruksprodukter vil stige i tiden fremover, mens svenskene gjennomfører grep ved konkurransemyndigheter og Agenda 2000, som gjør at en del basisprodusenter i nabolandene vil redusere prisene med 10–20 pst. osv. Da vil vi få økte prisforskjeller. Vi har også WTO og andre ting som på sikt vil virke inn. Er det ikke nå viktig at vi tar høyde for dette hvis det norske landbruket og aktørene tilknyttet det skal overleve lenger frem?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg er enig i den siste replikken. Det er viktig at landbrukets yrkesutøvere overlever, og at mange blir i denne næringen, som er viktig både for å få mat av god kvalitet til riktig pris, men også fordi landbruket leverer andre viktige verdier for oss i det norske samfunn. Da må vi bidra til å sortere ut alt dette. Vi skal være så effektive vi kan i Norge på matproduksjon og matforsyning og ikke ha unødvendige kostnader. Vi får strekke den strikken så langt vi klarer for å unngå for store prisforskjeller. Og så må vi framheve de kvaliteter vi har, og som vi kan konkurrere på i Norge, som er knyttet til kvalitet, som er knyttet til at fordi vi bor så spredt, kan vi ha en dyrevelferd som ingen andre land kan ha. Vi kan sprøyte mindre på grunn av at det er kaldere i Norge. Vi har mange slike kvaliteter som vi vet at store norske markeder gjerne vil betale for, og det er jeg glad for.

Siden representanten Hedstrøm også er fra Østfold, som er et flott kulturlandskap, er jeg sikker på at han gjerne vil være med meg og synge med vår svenske trubadur om at «Jag trivs bäst i öppna landskap». Det betaler vi også for gjennom norske matvarepriser.