Presidenten: Dette spørsmålet, fra Audun Bjørlo Lysbakken til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille statsråden følgende spørsmål:

«Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er involvert i flere omstridte damprosjekter i utviklingsland, blant annet et NCC-prosjekt i Den Dominikanske republikk, og Bujagali Hydropower project i Uganda, som norske Veidekke er involvert i.

Mener Regjeringen det er samsvar mellom norsk næringspolitikk og utviklingspolitikk i disse tilfellene, og mener Regjeringen at hensynet til hva som er utviklingsfremmende, bør ligge til grunn for hvilke prosjekter GIEK skal støtte i utviklingsland?»

Statsråd Torild Skogsholm: Det er i dag bred enighet om at næringsutvikling og økonomisk vekst er nødvendige betingelser for varig fattigdomsreduksjon i utviklingslandene. Lønnsom næringsvirksomhet styrker dessuten statenes evne til selv å kunne finansiere viktige samfunnsoppgaver som helse og utdanning, og bidrar dermed til redusert avhengighet av bistand. Utviklingslandene har selv uttrykt klare ønsker om at utenlandsk næringsliv investerer og engasjerer seg langsiktig i konkrete prosjekter. Fra norsk side anser man derfor norsk næringslivs engasjement i utviklingsland som viktig og ønskelig i forhold til utviklingspolitiske mål. Samtidig er vi selvsagt opptatt av at næringsvirksomheten skjer i overensstemmelse med internasjonale retningslinjer for miljø og menneskerettigheter. Når det gjelder offentlig støttet eksportfinansiering og garantier, gjøres det et kontinuerlig arbeid innenfor OECD for å utvikle felles retningslinjer for miljø og retningslinjer for å redusere omfanget av korrupsjon. Norske myndigheter har sammen med bl.a. GIEK spilt en aktiv rolle i dette arbeidet.

GIEKs funksjon er å dekke risiko i forbindelse med eksport og investeringer i utlandet. Mange utviklingsland sliter med å tiltrekke seg handel og investeringer fordi risikoen, både den kommersielle og den politiske, anses som svært høy for investorene. De færreste av disse landene har egne, konkurransedyktige garantiinstitutter eller ordninger. At norske leverandører og investorer kan avdekke sin risiko gjennom GIEK, bidrar derfor i seg selv til økt næringslivsengasjement i utviklingslandene og er således i tråd med utviklingslandenes ønsker.

GIEK administrerer flere garantiordninger, herunder garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland, U-landsordningen. Det ene av prosjektene som det henvises til i spørsmålet, i Uganda, behandles under denne ordningen. Denne konkrete saken er for tiden under behandling i GIEK, og jeg vil derfor ikke kommentere den nærmere. Formålet med U-landsordningen er imidlertid nettopp å kunne tilby garantier i tilfeller hvor risikoen forbundet med kreditten er for høy til at den kan dekkes under alminnelig ordning, men hvor det av utviklingspolitiske grunner kan være ønskelig å tilgodese særlig utviklingsfremmende prosjekter. For garantier utstedt under denne ordningen stilles det derfor krav til at prosjektet er utviklingsfremmende. Det er NORAD som formelt godkjenner at prosjektet er utviklingsfremmende og anbefaler at GIEK stiller garanti.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg ønsker å følge det opp ved å henvise til at det svenske garantiinstituttet for eksportkreditt har konkludert med at prosjektet Bujagali ikke er utviklingsfremmende fordi Uganda ikke har økonomisk ryggrad til å bære et så stort prosjekt.

Statsråden nevner også at disse prosjektene gjennomføres i tråd med det som kalles u-landenes ønsker. Mitt oppfølgingsspørsmål går da på hvem det er som skal definere hva som er i u-landenes interesse. Det som går igjen i disse to sakene, er at lokalbefolkningen gang på gang har protestert og hevder at de ikke har blitt hørt, og at byggingen er satt i gang uten at det har kommet troverdige planer for kompensasjon og relokalisering av lokalbefolkningen.

Mitt spørsmål er derfor om statsråden vil se nærmere på retningslinjene for GIEK i forhold til hvem som er høringsinstanser i denne typen saker.

Statsråd Torild Skogsholm: Det er viktig at man internasjonalt har en felles forståelse at hvilke prinsipper som skal legges til grunn for engasjement på slike områder. Det er derfor vi også fra norsk side samarbeider internasjonalt med andre i forhold til hvilke momenter som det er viktig å legge til grunn når man skal gi den type garantier som det her er snakk om.

I spørsmålet om hvem som skal høres, mener jeg det er viktig at vi har systemer som ivaretar og som lytter til de innspillene som kommer, det være seg fra myndigheter i Norge eller i det berørte land, eller andre land, og ikke minst også når det gjelder interesseorganisasjoner som har et engasjement i de konkrete prosjektene. Det gjelder interesseorganisasjoner så vel i Norge som i de landene som er berørt av dette.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg har lyst til å påpeke at situasjonen i Uganda når det gjelder Bujagali-prosjektet, er at lokalbefolkningen nettopp hevder at ingen har vært villig til å høre på deres synspunkter i saken. Det er altså en sak som får som konsekvens at 700 mennesker tvangsflyttes. Folk er blitt lovet kompensasjon, men størrelsen på kompensasjonen er blitt stadig nedjustert. Verdensbanken har etter klager satt prosjektet under etterforskning av sitt internorgan The World Bank Inspection Panel. Likevel har Verdensbanken gitt lån, og GIEK vurderer å stille garanti.

Statsråden har påpekt at dette er en sak som GIEK har til vurdering. Likevel har Regjeringen anledning til å ta stilling til spørsmål som dette, og mitt spørsmål er om statsråden vil sørge for at Regjeringen følger opp de to sakene som her er nevnt, og ser til hva slags retningslinjer som blir lagt til grunn ved behandlingen av disse.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg oppfatter det slik at representanten Lysbakken har et engasjement når det gjelder disse konkrete prosjektene. Det jeg kan gjøre konkret i forhold til det, er å overbringe de synspunktene og de innvendingene som her kommer, til nærings- og handelsministeren, som er den ministeren som har ansvaret på dette området.