Sigrun Eng (A): Eg vil stille følgjande spørsmål til barne- og familieministeren:

«Pensjonister og trygdede får sine utbetalinger den 20. i hver måned. Ulike offentlige instanser opererer derimot med en rekke forskjellige forfallsdatoer for ulike innbetalingskrav. Vi vet at mange pensjonister og trygdede sliter med dårlig økonomi, og noen har problemer med å overholde betalingsfristene.

Vil statsråden vurdere å innføre en felles forfallsdato for offentlige krav, for eksempel den 20., for derved også å lette folks privatøkonomiske planlegging?»

Statsråd Laila Dåvøy: Det offentlige er kreditor eller har innkrevingsansvar for et meget stort antall kravstyper. Forfallsdatoen for kravene er nok til dels tilfeldig, men det kan også være spesielle grunner til at en viss dato er valgt, f.eks. at enkelte offentlige ytelser skal forskuddsbetales.

Jeg tror ikke det vil være hensiktsmessig å igangsette et arbeid med å samordne forfallsdatoen for alle offentlige krav. På grunn av det store antallet kravstyper ville dette bli et svært omfattende arbeid. Jeg er heller ikke overbevist om at det vil føles lettere for de fleste at kravene forfaller på en og samme dato. Selv om pensjoner stort sett utbetales omkring den 20. hver måned, er det mange trygdede som har sine inntekter spredt over forskjellige utbetalingsdatoer. For eksempel utbetales barnetrygd og kontantstøtte i slutten av måneden, attføring to ganger pr. måned, bostøtte tre ganger i året i begynnelsen av utbetalingsmåneden osv., bare for å nevne noe. Mange vil nok derfor synes at det er lettere at også utgiftene forfaller til noe forskjellige tidspunkter, slik at ikke «alt kommer på en gang». Det er også slik at mange offentlige krav utsendes i god tid før forfall, noe som gjør det lettere å tilpasse innbetalingene i forhold til tidspunktet for utbetaling av pensjon, trygd o.l.

Pensjonister og andre som synes det er vanskelig å planlegge privatøkonomien, kan også søke bistand hos kommunale myndigheter på hjemstedet. De fleste kommuner har i dag et tilbud om økonomisk rådgivning for privatpersoner.

Sigrun Eng (A): Eg takkar statsråden for svaret.

Grunnen til spørsmålet mitt er at kommunale og statlege rekningar nå i stadig større grad kjem i postkassa med 14 dagars og kanskje kortare betalingsfrist, f.eks. kommunale avgifter, strøm, nettleie og telefon. Kvartalsvis blir dette store summar, som òg statsråden var inne på, og med forfallsdato før trygde- og pensjonsutbetalingsdatoen, som er den 20. i kvar månad.

Dagsavisen har eit oppslag i dag som fortel om purregebyr og liknande som utgjer fleire hundre millionar kr årleg, og i mange tilfelle kjem renter i tillegg.

Når økonomien er stram og ein har nær sagt frå hand til munn, trygda kjem den 20. og forfalla er anten den 1. eller den 15., gjer vi det vanskeleg for folk å klare seg og få betalt for seg slik om dei ønskjer.

Vi veit at purregebyra varierer sterkt. Blant verstingane, om en kan seie det, er staten. For årsavgift på bil og på studielån er gebyret heile 250 kr og på lisens 133 kr, for å nemne noko. Altså er det dei statlege instansane som er dei grådigaste, og som samtidig gjer det slik at nokre må oppsøkje sosialkontoret fordi marginane er så små at det blir den einaste utvegen. Kva synest statsråden om at slikt kan skje?

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg tror dette er et spørsmål for den enkelte om god planlegging av økonomien. Man må jo betale sine regninger.

Det er et viktig oppslag i Dagsavisen i dag som går på purregebyr. Jeg håper flest mulig leser det, at det faktisk er tak på hvor mye en kan ta.

Mitt utgangspunkt er at folk selv må kunne bestemme, at ikke vi setter i gang et arbeid som om folk ikke selv kan håndtere egen økonomi. I dag kan bankene yte tjenester, f.eks. autogiro. I departementet har vi i hvert fall ikke fått henvendelser som tilsier at dette er et stort problem for folk flest eller for trygdemottakerne. Så det er vel svaret mitt. Jeg kan så langt ikke se behov for å sette i gang en enorm utredning på dette.

Sigrun Eng (A): Eg takkar statsråden for svaret.

Pensjonistforbundet engasjerer seg i dette. Eg håpar at statsråden kan gjere noko meir enn å sjå på problemstillinga. Vi er inne i ein debatt om fattigdomsproblematikken, og dette kan vere eit bidrag for å gjera noko.

Så vil eg spørre om det er slik at staten tener pengar på purregebyra, og om det er slik, om statsråden synest det verkar rimeleg. Det burde kanskje vere meir bortimot sjølvkost. Eller skal det vere slik at folks kvardagsproblem òg skal vere ei mjølkeku for staten? Ordtaket om at det er dyrt å vere fattig, får eit innhald når ein høyrer slike eksempel som eg har fått lagt fram for meg i denne anledninga.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg kan ikke svare på spørsmålet om staten tjener penger på purregebyr, det har jeg ingen oversikt over her og nå. Da måtte jeg ha gått litt tilbake og fått undersøkt det, og det har jeg ikke hatt anledning til.

Men igjen har jeg lyst til å si at folk må jo betale regningene sine. Det er et spørsmål om god planlegging, og i kommunene er det muligheter til å få hjelp til å planlegge sin privatøkonomi. Å sette i gang en stor utredning vil jeg i alle fall ikke bekrefte at vi kommer til å gjøre, i og med at vi ikke har dokumenterte behov. Nå sier representanten at Pensjonistforbundet er opptatt av dette. Det er mulig. I så fall får vi ta det spørsmålet i en samtale med dem hvis de henvender seg til oss, men vi har ikke fått denne typen henvendelser. Så det er svaret mitt.