John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til helseministeren.

«Ved selvsyn har jeg registrert at tilgjengeligheten for somatisk sykehusbehandling for narkomane i Oslo-regionen er svært utilfredsstillende.

Hva kan statsråden gjøre med det?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Vi vet at mange rusmiddelmisbrukere har omfattende helseproblemer. Et tilgjengelig og godt helsetilbud, herunder somatisk sykehusbehandling, er derfor svært viktig. Selv om rusmiddelmisbrukere har den samme rett som andre til nødvendige helsetjenester, er det dessverre mye som tyder på at vi har et underforbruk av helsetjenester i denne gruppen. Det er bakgrunnen for at Regjeringen besluttet at Helsedepartementet fra årsskiftet skulle overta det overordnede ansvaret for helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere.

Når det gjelder somatiske spesialisthelsetjenester spesielt, vil jeg understreke at rusmiddelmisbrukere selvsagt har de samme lovfestede rettigheter til somatiske spesialisthelsetjenester som andre medborgere i landet. Likevel ser jeg at dette er en pasientgruppe som vil ha særlige utfordringer i forhold til å oppsøke tjenestetilbud, og det meldes dessverre også om vansker med å få tilbud om somatiske tjenester i primærhelsetjenesten.

Jeg har bl.a. på denne bakgrunn lagt inn et eget punkt om helsetjenester til rusmiddelmisbrukere i styringsdokumentene til de regionale helseforetakene. Jeg siterer fra styringsdokumentet for Helse Øst, der det heter:

«Institusjoner for rusmiddelmisbrukere som er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven følger med overgangen til statlig eierskap. Dette dreier seg om tiltak som poliklinikker, akuttinstitusjoner og ulike spesialiserte behandlingsinstitusjoner. I tillegg til disse tiltakene må helseforetakene sørge for at rusmiddelmisbrukere får tilgang til nødvendige helsetjenester i ordinære spesialisthelsetjenester. … Departementet forutsetter at Helse Øst, i samarbeid med kommunene, ivaretar videre utvikling og tilretteleggelse av tiltak for mennesker med psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk.»

De regionale helseforetakene skal rapportere om de resultater som oppnås i forhold til styringsbudskapet som er sendt, også på dette området. Jeg kommer selvsagt til å følge med på resultatene innen rusmiddelomsorgen, som er et høyt prioritert felt for meg og for Regjeringen. For å få et helhetlig bilde av situasjonen vil jeg dessuten be Statens helsetilsyn, som ledd i sin tilsynsvirksomhet, vurdere nærmere tilbudene om somatiske helsetjenester for rusmiddelbrukere, for på dette grunnlaget å vurdere behov for spesielle tiltak.

Når jeg fra årsskiftet har tatt et større ansvar for dette området, er mitt mål at vi må få en styrking av helsetjenestens innsats generelt for denne gruppen samt en tydeliggjøring av ansvar og sammenheng i behandlingskjeden.

Som et ledd i arbeidet med å nå dette målet, har jeg bedt Sosial- og helsedirektoratet om å gjennomgå og foreslå forbedringstiltak når det gjelder helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Regjeringen tar videre sikte på å legge fram for Stortinget i løpet av våren et forslag om at staten overtar de deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere som kan defineres som spesialisthelsetjeneste. Disse kommer således i tillegg til de institusjoner som allerede er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, og som fulgte med overgangen til statlig eierskap ved årsskiftet. Med dette forslaget får staten ved de regionale helseforetakene ansvaret for alle spesialisthelsetjenester til denne gruppen. Et av siktemålene med dette er helhetlig styring og et bedre helsetilbud til mennesker med rusmiddelproblemer. Dette er viktig som et ledd i Regjeringens mål om å styrke behandlingstilbudet for denne gruppen.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker helseministeren for svaret. Jeg kan si meg stort sett enig i alt som er meddelt meg. Det er jeg glad for.

Svært mange sprøytenarkomane har kroniske og til dels alvorlige infeksjoner i hud, muskulatur og til dels skjelett. Dette skyldes dårlig hygiene, urent stoff og betydelig svekket immunforsvar. I alvorlige situasjoner trenger disse pasientene behandling i spesialisthelsetjenesten, noe som betyr store problemer i dag.

Jeg forstår det slik at mange sykehus og kirurgiske avdelinger ikke har god nok beredskap og infrastruktur til denne type infeksjonsbehandling, og heller ikke isolat. Man er derfor engstelig for å bringe stafylokokksmitte inn i ordinære sykehus. Det jeg imidlertid ikke forstår og ikke kan akseptere, er at disse pasientene ikke får den hjelp de har krav på, på en human og god måte. Vil helseministeren vurdere å ta kontakt med foretakene i østlandsregionen med tanke på å tilrettelegge behandling av infeksjoner hos narkomane ved ett eller flere sykehus i regionen? Og vil han legge til rette for at terskelen for behandling blir betydelig lavere enn tilfellet er i dag?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først fastslå at akuttberedskapen ved våre sykehus skal være tilgjengelig for narkomane, som for alle andre norske borgere.

Plikten til å legge til rette for helsetjeneste for narkomane innenfor den ordinære spesialisthelsetjenesten er understreket overfor foretakene i styringsdokumentene. Jeg tror det er viktig at vi har særtiltak i form av lavterskel helsetilbud slik at vi kan gå inn og ta fatt i den type problemer som representanten Alvheim nå peker på, men jeg tror at vi i tillegg trenger å sørge for at terskelen inn i spesialisthelsetjenesten blir lavere.

Jeg vil ta med de forslag som representanten Alvheim nå antyder, i min videre dialog med fagmyndighetene på dette feltet. Jeg tror det er viktig at sykehusene som har ansvar for akuttberedskapen, ser på om de har tilstrekkelig kompetanse og tilstrekkelig forståelse av narkomanes behov når de kommer inn til behandling. Jeg tror det er helt essensielt at sykehus som har akuttfunksjoner, må se på dette som en del av sitt ordinære akuttmedisinske ansvar.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen helseministeren for svaret og sier meg fornøyd med det. Det er greit at man har akuttansvar, men det fungerer dessverre ikke for de narkomane.

Jeg er kjent med at narkomane som har vært så heldige å bli lagt inn til behandling, ofte skriver seg selv ut etter kort tid fordi de ikke får smertestillende medikamenter etter et kirurgisk inngrep. De får heller ikke metadon i sykehuset, noe som gjør situasjonen helt uholdbar for den enkelte. Det kan vi alle forstå.

Vil helseministeren medvirke til at det utarbeides retningslinjer slik at de narkomane etter kirurgisk behandling og annen behandling i sykehus – behandling som medfører sterke smerter – får smertelindrende medikamenter, på linje med andre pasienter? Det burde være en selvfølge, men det er det dessverre ikke.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har, som jeg nevnte i mitt første svar, bedt Sosial- og helsedirektoratet vurdere å foreslå tiltak for å bedre helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Jeg vil be direktoratet om spesielt å se på hvordan sykehusene kan tilrettelegge bedre for å ta imot og gi behandling til narkomane, både som en del av den akuttmedisinske beredskapen og på grunn av de helseproblemer som de vedvarende sliter med som følge av sin narkomani.

I den forbindelse vil jeg altså ta opp med fagmyndighetene de spørsmål som representanten Alvheim nå har stilt.