Anita Apelthun Sæle (KrF): «USAs viseutenriksminister, Bolton, hevder at Iran produserer biologiske våpen og utstyrer raketter med biologiske krigshoder. Noe slikt innebærer klare brudd på internasjonale avtaler. Vi vet at Iran er i ferd med å bygge en atomreaktor, og at den påstås brukt til sivile formål. Sistnevnte står i grell kontrast til trusselen fra den iranske lederen, Rafsanjani, som 14. desember 2001 antydet utslettelse av Israel med kjernefysiske våpen.

Alarmeres utenriksministeren over dette, og vil han ta saken opp med Iran?»

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at Stortinget for å spare tid har vedtatt at man bruker de talerstolene som står nede i salen, også i den ordinære spørretimen.

Utenriksminister Jan Petersen: Da blir jeg lykkelig stående hvor jeg er.

Irans våpenprogrammer og manglende tilslutning til internasjonale rustningskontrollavtaler gir grunn til bekymring.

Det foreligger imidlertid ulike vurderinger med hensyn til hvorvidt Iran har utviklet – eller i ferd med å utvikle – masseødeleggelsesvåpen.

Iran samarbeider med Det Internasjonale Atomenergibyrået, IAEA, men har ikke godtatt det såkalte «enhanced safeguards regime», som er vedtatt av IAEA. Iran har ikke ratifisert den kjernefysiske prøvestansavtalen, og landets rakettkapasitet er urovekkende stor.

Norge deler den internasjonale bekymring over dette, og forventer at Iran vil ta skritt for å etterleve internasjonale rustningskontrollforpliktelser. Iran er gjort kjent med de norske bekymringer, som jeg vil ta opp på nytt under mitt besøk til Teheran i neste måned.

Uttalelser fra Irans åndelige leder, Rafsanjani, på den såkalte Jerusalem-dagen, 14. desember i fjor, er uakseptable, ikke bare på grunn av sitt faktiske innhold, men også fordi Rafsanjani bidrar til en enda mer uforsonlig holdning til Midtøsten-konflikten, noe som er det motsatte av hva som trengs for å dempe voldsbruken og få fredsprosessen på skinnene igjen.

Som en høytstående muslimsk leder har Rafsanjani et særlig ansvar overfor opinionen både i Iran og internasjonalt. Han har ved sine uttalelser den 14. desember forvaltet dette ansvaret på en dårlig måte. Fra norsk side har vi beklaget hans uttalelser på det sterkeste.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg takkar utanriksministeren for svaret.

Vi veit at Iran forsyner terrororganisasjonar med våpen, tusenvis av missil ved leveransar kvar veke til Hizbollah, og skipet «Karine A» kjenner vi også til. Landet har rakettar som når heile Midtausten, og om to år trur ekspertane, etter det eg kjenner til, at Iran vil ha rakettar som når Europa og til og med USA. Samtidig veit ein at al-Qaida-medlemer finn ly akkurat i Iran. Eg vert heller ikkje rolegare av at Rafsanjani på iransk TV 30. januar forsvara og oppfordra til terror- og sjølvmordsaksjonar mot sivile.

Mitt spørsmål er då: Kva slags moglegheiter og midlar har Vesten og for så vidt Noreg å bruka – det er eit stort spørsmål – for å påverka eit regime som har ein slik vilje til å eksportera sin ideologi, for å seia det diplomatisk, og som då også aktivt motverkar fredelege løysingar i Midtausten?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil først si at det inntrykket man har av iransk politikk på dette område, har ført til at jeg også har benyttet ganske sterk språkbruk når det gjelder den, så sterk at noen har tatt tak i det. Jeg mener imidlertid at det har vært berettiget, og det vil være grunnlag for de samtaler jeg vil ha med de iranske myndigheter.

Iransk politikk er på mange måter mangfoldig. Det er oppmuntrende trekk knyttet til de valgene som har vært, og vi vet at det er en ganske åpen politisk debatt. På den andre siden ser vi, som jeg har vært inne på, sterkt foruroligende trekk. Dette er et problem i Midtøsten-debatten generelt. Det er ingen tvil om at Israel er meget, meget bekymret over det de hører fra Iran.

Så til spørsmålet om hva vi kan gjøre med det. Ja, som en liten nasjon er det all grunn til å være nøktern i forhold til det, men det må ikke få oss til å la være å prøve å påvirke så langt det overhodet er mulig, og dette er ett av flere formål med mitt besøk.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg takkar òg for det siste svaret, som var for så vidt omfattande.

Eg vil som det siste berre be utanriksministeren hugsa på reaktoren i Irak, som til verda si fordømming vart bomba av Israel. Men det var mange som var glade for at den var bomba flat då Golf-krigen starta.

Utenriksminister Jan Petersen: Nå er vi i nabolandet, og Irak-politikken er selvfølgelig en meget spesiell utfordring og meget vanskelig. Jeg vil gjerne understreke at det nå ikke må være tvil om at omverdens krav til Saddam Hussein er at han overholder FN-resolusjonen om dette – punktum og full stopp. Det er dessverre slik at Irak trekker saken ut, og det kan vi ikke akseptere.