Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til justisministeren:

«De siste tre månedene er det avslørt to bordeller i Bergen, hvor utenlandske kvinner utnyttes av kyniske organiserte kriminelle. Mange av disse kvinnene har gitt skremmende skildringer av sin livssituasjon. I Bergensavisen 3. mars i år kommer det fram at Hordaland politidistrikt ikke har prioritert disse sakene, til tross for at bordellene er godt kjent.

Hva vil statsråden gjøre for å få politiet til å prioritere bekjempelse av hallikvirksomhet høyere?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Hallikvirksomhet rammes av straffeloven § 206.

Det er et faktum at Norge er mottakerland for utenlandske prostituerte. Det kommer kvinner fra Asia og Latin-Amerika, men et økende antall kommer fra Øst-Europa, særlig de baltiske landene og Russland. Inntil nylig har det stort sett vært aktivitet på innendørsmarkedet for prostitusjon. Problemet finnes hovedsakelig i Oslo og i noen av de andre byene. I tillegg er det registrert slik virksomhet med basis i Murmansk til Nord-Norge.

I internasjonal sammenheng omtales denne typen grensekryssende kjønnshandel for Trafficking in Women. Dette er et internasjonalt problem, som bl.a. har medført at Interpol har opprettet en arbeidsgruppe som arbeider med dette temaet, Interpol Working Group on Trafficking in Women. Norge deltar aktivt i dette arbeidet, der Kripos er utpekt som nasjonalt kontaktpunkt. I disse sakene samarbeider vi også med de øvrige nordiske land og de baltiske land gjennom Baltic Sea Task Force, som er en sammenslutning av statene i Østersjøområdet, nettopp for å intensivere arbeidet mot grenseoverskridende kriminalitet, som hallikvirksomhet av den karakter representanten spør om, er.

I tilknytning til FNs konvensjon mot transnasjonal organisert kriminalitet er det også utarbeidet en protokoll om handel med mennesker, særlig kvinner og barn. Norge har undertegnet konvensjonen, og den skal følges opp med ratifisering. Protokollen framhever forpliktelsene landene har til å bekjempe handel med mennesker, spesielt kvinner og barn, bl.a. med prostitusjon som formål.

Når det gjelder spørsmålet om eventuell organisert bordellvirksomhet i Hordaland politidistrikt, har Justisdepartementet, etter å ha konsultert Politidirektoratet, ingen indikasjoner på at det drives slik virksomhet i større utstrekning i distriktet. Det har heller ikke så langt vært mulig å avdekke hvem som har stått bak de tilfeller av tilbud om seksuelle tjenester mot betaling, som er fremsatt av utenlandske kvinner.

Jeg ser alvorlig på at bordeller kynisk utnytter utenlandske kvinner. Mange av disse kvinnene kommer i en tvangssituasjon, f.eks. ved at de er avhengig av penger til narkotika, eller at de er redd for å bli avslørt uten lovlig opphold i landet. Dette kan derfor også ses på som et overgrep mot kvinnene. I flere tilfeller kan hallikvirksomhet dertil ses på som organisert kriminalitet, slik jeg tidligere har vært inne på.

Hvordan politiet skal prioritere straffesaker tilligger imidlertid den høyere påtalemyndighet og til slutt Riksadvokaten. Justisministeren kan derfor ikke gripe inn på Riksadvokatens ansvarsområde. Jeg vil derfor ta kontakt med Riksadvokaten om spørsmålet. At politiet har tilstrekkelige ressurser til å bekjempe kriminalitet, er mitt ansvar. Jeg kan forsikre at Hordaland politidistrikt skal ha ressurser til å håndtere slik kriminalitet.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for svaret.

Det virker som om justisministeren deler den analysen som vi i SV har, om nødvendigheten av å bekjempe markedet for prostitusjon i Norge hvis man ønsker en effektiv bekjempelse av «trafficking».

Jeg er også glad for at justisministeren vil ta et initiativ i forhold til denne saken. Men jeg må få lov til å peke på at hans beskrivelse av situasjonen ved Hordaland politidistrikt ikke er den samme som politidistriktets, og at når journalister fra Bergensavisen har greid å finne fram til bakmennene bak bordeller i Bergen, så burde politiet også være i stand til det.

Jeg har lyst til å henlede statsrådens oppmerksomhet på et sitat i Bergensavisen søndag 17. februar fra en talsmann for Hordaland politidistrikt, der han bekrefter at disse sakene er blitt nedprioritert.

«Generelt gjør vi det fordi det ofte er vanskelig å avdekke det konkret ulovlige i sakene det blir skrevet om»,

sier han. Dette til tross for at det skjer åpenlyst.

Hva er statsrådens kommentar til denne prioriteringen fra Hordaland politidistrikt?

Statsråd Odd Einar Dørum: Den informasjonen som jeg nå har gitt, at man ikke har indikasjoner på at det drives slik virksomhet i større utstrekning, og at det heller ikke så langt har vært mulig å avsløre dem som står bak, har jeg innhentet gjennom Politidirektoratet.

Det kan godt tenkes at virksomheten man står overfor i Bergen, kunne være av interesse for den delen av politiet som heter «Catch». Det er et forhold jeg skal se nærmere på.

Men som sagt: Prioritering når det gjelder konkrete straffbare forhold, tilligger Riksadvokaten, mens de forhold som knytter seg til ressursbruken, tilligger statsråden, altså meg selv, gjennom Politidirektoratet, og etter min kunnskap skal politidistriktet ha mulighet til å håndtere dette.

Det er også samarbeid mellom sentrale politienheter som «Catch» og lokale politidistrikter når man nettopp ser sporene av store pengestrømmer, altså hvitvasking av penger. Generelt vet man at dette skjer i tilknytning til prostitusjon, ran og grove narkotikaforbrytelser, slik at jeg generelt er oppmerksom på det og vil ta det med meg videre.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg har lyst til å peke på en gang til at når den lokale pressen i Bergen har greid å avdekke flere tilfeller av organisert bordellvirksomhet det siste halvåret, og også har funnet fram til bakmennene, er det vanskelig å forstå hvordan politiet for det første ikke kan være klar over dette, og for det andre ikke kan være i stand til å trenge dypere inn i saken.

Jeg har lyst til å sitere noe som står i årsmeldingen til Pion, Prostituertes Interesseorganisasjon, der de sier:

«Tilbakemeldingene vi får er at politiet ikke har ressurser til å spane og følge opp disse henvendelsene.»

Pion synes dette er svært kritikkverdig.

Mitt spørsmål til justisministeren blir da: Når justisministeren signaliserer at han vil foreta en henvendelse til Riksadvokaten, hvilke signaler er det statsråden ønsker å gi til Riksadvokaten?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det som skjer i den sammenhengen, er ikke noe jeg kan komme inn på her, for prioritering av påtalemyndighetens virksomhet tilkommer Riksadvokaten og ikke justisministeren.

Det jeg har sagt, er at Norge er forpliktet gjennom internasjonale protokoller og avtaler. Vi deltar også i en arbeidsgruppe mot «trafficking».

Nå kan det godt tenkes, uten at jeg kjenner til tilfellene i Bergen, at dyktige journalister kan komme inn på saker. Men politiet må, for å ha en sak, ha vitner, og de må også ha vitner som holder fast ved vitneprovene når man skal føre en sak rettslig. Det kan derfor tenkes at oppsøkende journalister fort kan beskrive et fenomen som vi begge er enige om fins og er forkastelig, mens derimot det å framskaffe bevis og vitner som holder i en sak, er en annen form for aktivitet.

Jeg er selvfølgelig, som jeg tidligere har svart, generelt opptatt av at dette skal tas på alvor. Det er derfor jeg også har gitt de signalene som jeg har gitt i mitt hovedsvar til representanten.